Språkrådet ville at Statkraft skulle følgje mållova, men Nærings- og handelsdepartementet lar selskapet sleppe.

På Statkraft sine nettsider er det tekstar på både engelsk, franske, tysk og svensk, men ikkje nynorsk. Det fekk nynorskbrukar Erlend Bakke frå Askøy i Hordaland til å klage selskapet inn for Språkrådet og Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Bakke meinte Statkraft som eit offentleg eigd selskap måtte følgje lova om målbruk i offentleg teneste.

Språkrådet sende eit brev til Statkraft og NHD i fjor sommar, der dei opplyste om at mållova ikkje gjeld for statseigde aksjeselskap, men dei viste samstundes til at Kulturdepartementet har oppmoda ulike selskap og organ, kor det er tvil om rettstilstanden, til å følgje mållova så langt det er muleg. Språkrådet viste også til at Samferdselsdepartementet har kravd at Posten, Avinor og NSB i all sin kunderetta informasjon skal følgje prinsippa i mållova.

I svarbrevet til Språkrådet skriv NHD: «Statkraft konkurrerer på lik linje med andre kraftselskaper og har ikke offentligrettslige oppgaver i form av makt til å treffe enkeltvedtak eller forskrift. Vi meiner at det også må være klart at heller ikke Statkraft SF er omfattet av loven. Statkraft SF er organisert som et statsforetak og er et selvstendig rettssubjekt finansiert ved å drive økonomisk virksomhet i konkurranse med andre kraftselskap».

NHD peikar på at det er opp til Statkraft og deira styre og administrasjon om dei vil følgje mållova. Dermed slepp Statkraft å lage nynorske nettsider og svare brev på nynorsk med same målform.

– Det er ikkje slik at vi ikkje vil bruke nynorsk, men vi ser ingen grunn til å krevje at dei tilsette brukar det. Hovudkontoret vårt ligg i Oslo, men i regionane der vi er til stades blir det brukt nynorsk, seier pressetalsmann for Statkraft, Knut Fjerdingstad, til Teknisk Ukeblad.

– Det er dessutan slik at konsernspråket i Statkraft blir meir og meir engelsk, fordi vi er eit internasjonalt selskap, legg han til.