SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har no vedteke eigne målbruksplanar eller språkbruksplanar som me òg kan kalla dei. Dei fleste planane byggjer på ein mal som LNK har sendt ut, men dei fleste kommunane tilpassar malen med lokale justeringar.


– Målbruksplanar er viktige av di dei set språkspørsmål på dagsorden i kommunane og av di dei ofte plasserer ansvaret for kommunespråket hos ein etat eller avdeling. Planane fører til sikrare språkbruk hos tilsette og til ei meir medviten haldning i språkspørsmål generelt, seier dagleg leiar i LNK, Vidar Høviskeland.

Mal for målbruksplan - ei orientering
Ein målbruksplan i kommunen kan vere ein god reiskap til å skape debatt om og haldningar til korleis vi brukar språket. LNK oppmodar no alle medlemene om å nytte malen som eit utgangspunkt for diskusjon og endeleg vedtak om ein kommunal målbruksplan.

Malen bør drøftast internt, t.d. i eige eige arbeidsgrupper, og tilpassast dei konkrete tilhøva i kommunen før han blir lagt fram til endeleg behandling. Når planen er vedteken må han gjerast kjent for alle tilsette. Han bør plasserast i personalhandboka, og delast ut til alle nytilsette.

Til malen høyrer to vedlegg som kan nyttast dersom ein ønskjer det: Utfyllande retningsliner og oversikt over praktiske hjelpemiddel.

Notat om tospråklege kommunar

Språkbruksplan for språkdelt og samanslegen kommune

Språkbruksplan for nynorsk, samanslegen kommune

Alternativ for ikkje samanslegne kommunar

Retningslinjer for bruk av nynorsk og bokmål i X samanslegen kommune

Retningslinjer for språkbruken i X kommune

Språkbruksplanane er utarbeidd av Jan Olav Fretland og Jostein Avdem Fretland.

Arbeidet med språkbruksplanar for språkdelte kommunar er støtta av Nordmøre Mållag.

Utskrift E-post