Heim Nyhende Noreg bruker meir på språk enn på vegar og forsvar

Noreg bruker meir på språk enn på vegar og forsvar

I 2018 brukte stat, fylke og kommunar 96 milliardar til norsk skriftkultur. Det var meir enn det staten brukte til saman på vegar og forsvar.

I 2018 brukte stat, fylke og kommunar om lag 95,9 milliardar til tiltak som alle hadde noko å seie for utvikling og bruk av norsk skriftkultur, ifølgje Språkfakta 2020.

Då er ingen private midlar rekna med, heller ikkje urfolksspråk og historiske minoritetsspråk, og ikkje offentlege investeringar, så skriftkultur i Noreg er endå større enn dette.

Same året gjekk 35,4 milliardar til vegbygging og 54,9 milliardar til forsvar. Samla utgifter til vegar og forsvar var altså mindre enn utgiftene til skriftkultur.

Mest til skule og utdanning

Ottar Grepstad, som har gitt ut Språkfakta 2020 har kome fram til at 75 prosent gjekk til tiltak på bokmål, 12 prosent tiltak på nynorsk og 13 prosent var språkblanda tiltak.

Dette er dei tre største skriftkulturpostane:

  • Norskopplæring i grunnskule og vidaregåande skule: 23,6 milliardar
  • Høgare utdanning i norsk og til forsking: 16,7 milliardar
  • Tilbod på norsk i barnehagane: truleg 10,7 milliardar

Kommunar og fylkeskommunar vel 52 prosent av utgiftene til å halde oppe og utvikle vidare norsk skriftkultur. Mykje av dette kom gjennom overføringar frå staten til kommunane.

– Denne systematiske utviklinga av norsk skriftkultur er med og forklarer kvifor dei to norske språka internasjonalt går for å vere mellom dei hundre mest vitale skriftspråka i verda, seier Ottar Grepstad i ei pressemelding.

LES OGSÅ: «To jamstilte skriftspråk, men berre i teorien!»

Nesten like mange bruker nynorsk i 2020 som i 1950

Ottar Grepstad er aktuell med Språkfakta 2020. Foto: Sara Berntsen, Samlaget

Grepstad er oppteken av å forklare korleis Noreg med 0,07 promille av innbyggjarane i verda blei staten med to av dei hundre mest vitale språka i verda.

Mest av alt handlar det om eit samspel over tid mellom folkevalde, folkelege rørsler og ei sterk offentleg forvaltning, meiner han.

I 1950 skreiv om lag 2,1 millionar nordmenn i skulepliktig alder eller eldre bokmål
privat. I 2020 er bokmål førstespråket for vel 4,4 millionar som er 6 år eller eldre. I det same tidsrommet gjekk nynorskbrukarane frå å utgjere 700.000 til no å vere ein stad mellom 548.000 og 638.000.

– Etter alt av sentralisering, demografiske endringar og skiftande status for det å
bruke nynorsk er nynorskbrukarane framleis merkverdig mange, seier Grepstad.

FAKTA OM SPRÅKFAKTA 2020:

  • Trykt bok på 730 sider og e-bok på 1777 sider med stoff frå over 10 000 kjelder
  • Den einaste oppdaterte og samla dokumentasjonen av språk i Noreg
  • Forklarer kvifor nynorsk og bokmål er mellom dei hundre mest vitale språka i verda
  • Fyldig engelsk samandrag med stoff som til no berre har vore tilgjengeleg på norsk
  • Utgitt med støtte frå Kulturdepartementet.
  • Eit eksklusivt samarbeid med forskingsinstitusjonen SIL International i Dallas har gjort det mogleg å vise internasjonale utviklingstrekk og kople desse til språksituasjonen i Noreg.

LES OGSÅ: Andrea (17) får målpris for å kjempe for nynorske lærebøker: – Trudde det skulle vere likestilt på skulen

Andrea Hebnes Tobekk fekk Rogaland Mållags Målpris 2019. Foto: Privat

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Språkrådet ber avisene sikre nynorskdelen i framtida

Nynorskavisa Kvinnheringen kan publisere Amedia-tekstar og meiningsinnlegg på bokmål, men trur ikkje dei vil skrive mindre nynorsk framover. – Det som overraska mest var nok...

Litteraturbåten Epos inviterer til litteraturcruise i Hardanger heile sommaren!

No kan du bli med den gamle bokbåten på tur blant bøker, bølger og bygder i Hardanger! Den 61 år gamle båten Epos har vore...

Nynorsk litteratur der ute – og heim igjen

Korleis har litteratur på mindretalsspråket nynorsk enda opp med å vinne internasjonale prisar? Og kvar går vegen vidare? Dette er nokre av spørsmåla du kanskje...

Nynorsk og bokmål må inn i Grunnlova

Det er på høg tid å grunnlovfesta norsk som nasjonalt hovudspråk i Noreg og grunnlovfesta jamstillinga mellom bokmål og nynorsk. Den formelle likestillinga mellom bokmål...