Heim Nyhende Difor byter nynorskelevar i Valdres til bokmål

Difor byter nynorskelevar i Valdres til bokmål

 

 –  Det er ikkje nok å ha nynorsk på skulen for at ungdom skal halda på nynorsken, meiner prosjektleiar Karen Marie Kvåle Garthus. 

 
Ho er leiar for prosjektet Målstreken og har undersøkt kor mange nynorskbrukande elevar i Valdres som går over til bokmål, og kvifor dei gjer det.
 
I eitt av dei gamle kjerneområda til nynorsken byter i dag 75 prosent av nynorskelevane til bokmål før dei er ferdige med vidaregåande skule, kjem det fram i rapporten. 
 
Når elevane blir spurde om kvifor dei går over til bokmål, er det viktigaste argumentet at det er lettare. Andre meiner dei får bruk for bokmål i arbeidslivet. 
 
–  I tillegg spelar det inn at bokmål er det dominerande språket og at dei meiner dei får betre karakter i hovudmål om dei byter til bokmål. Negative haldningar er også tydelege i materialet, heiter det i pressemeldinga om den ferske rapporten. 
 
–  Sårbare for press
Kvåle Garthus meiner dette viser kor sårbare elevar med nynorsk som hovudmål er for press og påverknad frå storsamfunnet. Ein av konklusjonane hennar er at det ikkje er opp til skulen åleine å halda liv i nynorsken. 
 
–  Den vitale nynorske skriftkulturen lever i lærebøkene, men er nærmast usynleg på alle andre arenaer der 13– 19-åringar møter språket, heiter det i pressemeldinga.
 
–  Treng språkleg likestilling
Prosjektleiaren peikar på at eitt av hovudmåla i norsk språkpolitikk er å skapa meir reell likestilling mellom bokmål og nynorsk. Ho viser òg til at innleiinga til læreplanen i norsk legg vekt på at skulen skal arbeida for å gje elevane «språkleg sjølvtillit». 
 
Men det er langt mellom liv og lære, meiner Kvale Garthus.
 
–  Granskinga i Valdres viser at vilkåra for ein slik sjølvtillit er svært dårleg når bokmålet dominerer på dei fleste samfunnsområde, slår ho fast.
 
Etterlyser tiltak
Garthus meiner difor styresmaktene må sjå på både kva samfunnsstrukturar som må endrast,og kva skulen kan gjera for å at det skal bli enklare for elevane å halda på nynorsk som hovudmål. 
 
Prosjektet peikar på fleire tiltak. Betre nynorsk undervisning og større vekt på å gje elevane språkleg sjølvtillit er to av tiltaka. 
 
Prosjektet meiner også at nynorskelevar i større grad må få undervisning i nynorskklassar, slik at elevane opplever eit meir stabilt språkleg miljø.  
 
Skulen må også motarbeida at elevane skiftar frå nynorsk til bokmål av taktiske grunnar, meiner prosjektet. I tillegg må nynorsk bli meir synleg i samfunnet, til dømes i riksdekkjande aviser, heiter det. (NPK) 
 
 
 

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Språkrådet ber avisene sikre nynorskdelen i framtida

Nynorskavisa Kvinnheringen kan publisere Amedia-tekstar og meiningsinnlegg på bokmål, men trur ikkje dei vil skrive mindre nynorsk framover. – Det som overraska mest var nok...

Litteraturbåten Epos inviterer til litteraturcruise i Hardanger heile sommaren!

No kan du bli med den gamle bokbåten på tur blant bøker, bølger og bygder i Hardanger! Den 61 år gamle båten Epos har vore...

Nynorsk litteratur der ute – og heim igjen

Korleis har litteratur på mindretalsspråket nynorsk enda opp med å vinne internasjonale prisar? Og kvar går vegen vidare? Dette er nokre av spørsmåla du kanskje...

Nynorsk og bokmål må inn i Grunnlova

Det er på høg tid å grunnlovfesta norsk som nasjonalt hovudspråk i Noreg og grunnlovfesta jamstillinga mellom bokmål og nynorsk. Den formelle likestillinga mellom bokmål...