– Finn ut kva du eigentleg ynskjer å oppnå, og ta kontakt tidleg i prosessen, er rådet frå Anne Therese Gullberg som har forska på lobbyisme, både nasjonalt og internasjonalt. Ho ser også at det stadig vert fleire profesjonelle lobbyistar.
I følgje Gullberg driv så godt som alle interesseorganisasjonane lobbyverksemd. Dette er kanalen der ein fritt kan ytre meiningane sine inn mot dei som tek beslutningane. Ofte er det kommune, fylke eller sentrale styresmakter som Stortinget og/eller regjeringa som er mottakaren.
– Organisasjonar som LO, NHO og Bellona har alltid vore aktive som lobbyistar. Dei bruker dei moglegheitene som finst og treng i liten grad profesjonell hjelp. Dei har eit apparat som kan dette, og mange av desse organisasjonane er store og tunge. Men eit mål med lobbyismen er jo at fleire stemmer skal bli høyrde, seier Anne Therese Gullberg.
– Presenter løysingar
Rådet til Gullberg er å ha ein klår og tydeleg bodskap for å få resultat som lobbyist.
– Og presenter løysingar for politikarane, det er viktig. Prøv å opne opp for dialog, poenget er å snakke med dei rette politikarane. Men problemet er ofte at ein har knapp tid.
Noko av det viktigaste er i følgje Anne Therese Gullberg å vite når ein bør ta kontakt.
– Start tidleg. Veldig mykje er gjort når forslaget er skrive og sendt til Stortinget. Det er viktig å vere med frå starten, slår ho fast.
Som lokalpolitikar eller lokal organisasjon er det viktig at bodskapen ikkje framstår som lokale særinteresser, men av allmenn interesse, meiner ho. For å klare å legge den beste planen i lobbyarbeidet tyr mange til profesjonell hjelp.
– Dei fleste bruker profesjonelle lobbyistar til å legge ein god strategi. Det er derimot sjeldan at dei profesjonelle lobbyistane tek kontakt. Politikarane vil gjerne møte dei ekte interessene, og ikkje nokon som har dette som jobb.
– Eit lite politisk system
Gullberg har eit inntrykk av at talet på profesjonelle lobbyistar aukar og legg vekt på at mange mindre organisasjonar som ikkje driv lobbyisme til vanleg kan ha glede av profesjonell hjelp.
– For dei er det ikkje naudsynt å ha denne kompetansen til vanleg, seier ho.
I EU – systemet er profesjonell lobbyisme ei stor næring. Men også her varierer det kva politikarane meiner om å møte desse profesjonelle ansikt til ansikt, fortel Gullberg.
– Sjølv om systemet i EU er større og det er fleire inngangsportar til dei som sit med makta, så dreier lobbyismen seg om mykje av det same som her i Noreg. Men Noreg er eit lite politisk system det er lett å orientere seg i. Det er lett å få ein avtale med beslutningstakarane her.
I 2003 presenterte Gullberg saman med forskar Leif Helland rapporten: ”Profesjonell lobbyisme: Norske eliters bruk av og holdninger”. Rapporten viste blant anna at arbeidsmetodane til interesselobbyistar og profesjonelle lobbyistar var relativt like. Av dei spurte stortingsrepresentantane meinte 37 prosent at profesjonelle lobbyistar har stor makt, 35,9 meinte private bedrifter hadde same makt, medan 58 prosent meinte arbeidstakarorganisasjonane hadde makt som lobbyistar.
Eit anna resultat i rapporten viste at det i stor grad var leiarar i privat næringsliv som nytta seg av profesjonelle lobbyistar.
Gullberg har også sett på korleis klimaorganisasjonar driv lobbyverksemd i EU – systemet.
