Heim Nyhende Jubileumsboka er klar

Jubileumsboka er klar

Norsk Barneblad si jubileumsbok Skrinet med det rare i er nå klar. Boka fortel om den 125 år gamle historia til eitt av verdas eldste barneblad.

I januar for 125 år sidan kom det vesle bladet Sysvorti ut for første gong.  Unge Kristen Stalleland frå Grimstad ville så gjerne gje barna noko å lese på sitt eige mål, landsmålet.  Ingen av landsmålsforfattarane hadde skrive bøker for barn på denne tida.
Sidan starten har Norsk Barneblad produsert meir enn 40 000 sider med lesestoff for barn. Og i tillegg kjem meir enn 140 teikneseriehefter og i overkant av 240 bøker.

I jubileumsboka «Skrinet med det rare i» blir heile forteljinga til bladet presentert. Her er det mykje moro og kuriosa, som tidstypiske tekster av typen «dei innfødde villmennene» og jentespeidarar som har «barnestell-merket» som sitt høgste speidarmerke.

Det første bladet hadde 30 abonnentar, men ved utgongen av året hadde dette vokse til 350 abonnentar. Det er uråd å vite kor mange som har abonnert på bladet gjennom tidene, men det er snakk om fleire hundre tusen . Og talet på lesarar må ha vore langt høgare, skriv Norsk Barneblad i ei pressemelding.

Norsk Barneblads juleutgåve, Juletre, kom første gongen i 1898 og blei ein suksess. På det meste selde Juletre opp imot 100 000 eksemplar i laussal. Johan Bojer, Johan Falkberget og Mikkel Fønhus skreiv alle for Juletre.Medan Lars Osa, Otto Valstad og Jens R. Nilssen er nokre av dei som har laga illustrasjonar for Norsk Barneblad.

Smørbukk, første gong utgitt i 1941, og Tuss og Troll, første gong utgitt i 1945, er to urnorske julehefte som Norsk Barneblad har gitt ut. I tidsrommet 1918 til 1988 ga Norsk Barneblads Forlag ut 225 bøker, samt 18 bøker før forlaget blei oppretta.

«Skrinet med det rare i» oppsummerer alt dette på sine 160 rikt fargeillustrerte sider. Her er det presentasjonar av alle redaktørane og fleire andre viktige medspelarar. Norsk Barneblad er eitt av dei eldste barneblada i verda og den eldste nynorskpublikasjonen som framleis kjem ut.

Eirik Helleve er forfattar av jubileumsboka. Han er utdanna etnolog frå Universitetet i Bergen og bur på Voss.

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Google lovar nynorsk skriveprogram før skulestart

– Dette er ein stor siger for nynorskbrukarane og nynorskrørsla – og ein stor siger for regjeringa og stortingsfleirtalet som utfordra Google og andre...

Uroa for alle som skal læra nynorsk etter funn i ny undersøking

Over 23 prosent av rektorane i grunnskulen var ukjente med at det blir krav til at skriveprogram skal støtta både nynorsk og bokmål frå...

Stillingsutlysing: Vil du få til meir MÅL på Jæren?

Stillingsutlysing: Er du glad i målet ditt, nynorsk og vil få fleire til å gleda seg over dialekta si og nynorsken? Er du i tillegg...

Språkrådet ber avisene sikre nynorskdelen i framtida

Nynorskavisa Kvinnheringen kan publisere Amedia-tekstar og meiningsinnlegg på bokmål, men trur ikkje dei vil skrive mindre nynorsk framover. – Det som overraska mest var nok...