Heim Blogg Side 11

Vinje mot Vestlandet i Årets nynorskkommune 2022

Vestlandsfeltet framstår uhyre sterkt i kampen om å bli Årets nynorskkommune 2022. Vinje er utfordraren frå Vestfold og Telemark.

Dei tre vestlandskommunane Stad, Bergen og Kvam er alle nominerte til prisen, det er òg Vestland fylkeskommune. Blir det intern strid og vill vest? Kan Vinje vinne igjen? Svaret kjem 24. oktober. 

Prispotten for 2022 er dobla samanlikna med tidlegare år, og er no på 200.000 kroner. Forklaringa er at Kulturdepartementet går over til å dele ut prisen annakvart år framover. Premien er altså ekstra attraktiv i år, og det blir to år til neste gong den beste nynorskkommunen i Noreg kan vinne pris. 

Prisen går til ein kommune eller fylkeskommune som legg godt tilrette for nynorsken. I år vil juryen sjå særleg positivt på (fylkes)kommunar som har sett i gang tiltak for å etterleve krava i den nye språklova. 

Kulturministeren deler ut prisen

Prisen blir delt ut av kulturminister Anette Trettebergstuen måndag 24. oktober kl. 9.30–11.30 på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet er gratis og ope for alle, og det vil også bli strøymt.  
 
Meir informasjon og lenkje til sendinga finn du her:
Årets nynorskkommune (sprakradet.no) 

Debatt og rapportlansering

Er det berre i dei nynorske kjerneområda at nynorskelevar skal få høve til å bli trygge språkbrukarar? Kva utfordringar har kommunar i dei språklege randsonene, og korleis kan ein sikre nynorskelevane i såkalla språknøytrale område? 

Språkrådet har samla kunnskap om dette og lanserer Rapport om språkbyte. Eit kunnskapsoversyn om språkbyte frå nynorsk til bokmål.
 
Fjorårets vinnar, Ål kommune, ligg i randsona. Kommunen fekk prisen for å fremje eit språk som er truga. Ordførar Solveig Vestenfor stiller til debatt på Litteraturhuset.

Rogaland fylkeskommune er språknøytral, men må ta omsyn til nynorskkommunar i administrasjonsområdet sitt – innbyggjarar og kommunar som har rett til å bli møtte på nynorsk, og skuleelevar på nynorskskular. Korleis står det til med rettane til nynorskkommunane og nynorskelevane i Noreg?

Inghild Vanglo frå Rogaland fylkeskommune og Svein Olav Langåker frå Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) stiller òg til debatt. 

Astrid Randen er debattleiar. 

Sunnfjord-ordførar om at Teater Vestland ikkje får auka støtte: – Oppsiktsvekkande løftebrot 

I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett får Teater Vestland ikkje den venta auken i løyvingar til husleige i Nynorskhuset. Dette bryt med staten sine positive signal gjennom fleire år og kjem til å gå ut over drifta. Det vil publikum få merke.   

Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett torsdag 6. oktober var dårleg nytt for Teater Vestland. Det får ordføraren i Sunnfjord kommune, Jenny Følling, til å hente fram dei skarpaste orda:  

– Dette er oppsiktsvekkande. Det er eit klart løftebrot at ein ikkje står ved dei lovnadane som er gitt, seier ordførar Jenny Følling frå sitjande regjeringsparti SP i ei pressemelding frå Teater Vestland.

Fylkesordførar og partikollega Jon Askeland er ikkje mindre uroa på vegner av kulturlivet i fylket. Han kallar det dramatisk og peiker på oppbygginga etter pandemien.  

– Teater Vestland er ein sentral kulturaktør i Vestland, og dei har verkeleg fått kjenne på konsekvensane av pandemien. Dei og sektoren er i ein kritisk fase no, der det må satsast om teateret skal klare å koma på offensiven att. Når dei då ikkje vert høyrde, så er dette dramatisk – både for tilsette, og for innbyggjarar som risikerer å få eit ytterlegare redusert kulturtilbod, seier Jon Askeland.  

Publikum må betale prisen  

Teatersjefen kallar kulturbudsjettet eit angrep både på distrikta og nynorsken og får altså støtte frå både Sunnfjord-ordførar Jenny Følling og fylkesordførar Jon Askeland. 

Teater Vestland er inne i ei avgjerande tid med innflytting i nye lokale i den største nynorskklynga i Norge – Nynorskhuset – neste år. 

– Nynorskhuset står ferdig om åtte månader, og vi har allereie skrive under på leigekontrakten. Vi kan ikkje trekke oss, og no lemper staten prisen som må betalast over på publikum, seier Cecillie Grydeland Lundsholt.  

Når 2 millionar skal hentast frå dagens driftsbudsjett, får det alvorlege konsekvensar: Færre produksjonar, mindre turnéverksemd. 

Styreleiar i Teater Vestland, Rasmus Mo, peiker på at dette bryt med alle politiske lovnadar teateret har fått i arbeidet med finansiering.  

– Prosessen med Nynorskhuset har gått over nesten fem år. I løpet av desse åra har signala både frå staten og eigarane, det vil seie Vestland fylkeskommune og Sunnfjord kommune, heile tida vore at vi skal gå for Nynorskhuset. Det har vist att, ikkje berre i festtaler, men i løyvingane både frå staten og eigarane. Når vi no endeleg står på målstreken, trekker staten seg. Det bør få folk i Vestland til å reagere, seier styreleiar for Teater Vestland, Rasmus Mo.  

Publikum i Vestland ikkje prioritert 

Teatersjefen meiner det er noko som skurrar i årets kulturbudsjett. 

Regjeringa foreslår å gi 23,3 milliardar kroner til kultur- og likestillingsfeltet. Teater Vestland får ei auke på 2,9 prosent i overføringane, men det dekker ikkje løns- og prisveksten og er i realiteten eit kutt, og altså inga støtte til husleiga i Nynorskhuset. 

– Kulturminister Anette Trettebergstuen prøver å framstille forslaget til kulturfeltet i statsbudsjett som gode nyheiter for distrikta. Ho gjentek løfta om at uansett kor ein bur, så skal ein ha tilgang på god kunst, kultur og idrett. Men at dette budsjettet skal vere ei styrking av kulturlivet lokalt og regionalt er vi djupt ueinige i, seier teatersjef Cecilie Grydeland Lundsholt og utdjupar:  

– Teater Vestland er det største nynorske turneteateret i Norge. Vi kjem med teater til folk der dei bur lokalt og regionalt, og vi svarer på satsingane i Hurdalsplattforma: Fleire kulturarbeidsplassar, kultur der folk bur, styrking av nynorsken. Vi er ikkje døve for det som skjer i verda og at presset på den norske økonomien er stort, men med statsbudsjettet som blei lagt fram i dag, er det i alle fall tydeleg at nynorsk scenekunst til folk som har busett seg i distrikta i Vestland ikkje er ein prioritet, seier teatersjefen.

Vidareføring av Forfattarskulen for skrivande med minoritetsbakgrunn

Samlaget er glade for at regjeringa ser behovet for å oppretthalde støtta til nynorsk litteratur på omlag same nivå som for 2022. 

Dette budsjettforslaget betyr at Samlaget og Minotenk kan vidareføre Forfattarskulen for skrivande med minoritetserfaring på omlag same lest som i år.

– Det betyr vidare at den omfattande og ressurskrevjande satsinga på litteratur for barn og unge kan halde fram. Budsjettforslaget betyr dermed mykje for unge lesande, og ikkje minst arbeidet med å auke mangfaldet i litteraturen og den offentlege samtalen, seier forlagsdirektør Edmund Austigard i ei pressemelding.

Uroa for framtida

I budsjettsøknaden peika Samlaget på behovet for å styrke tilgangen på nynorsk litteratur for barn og unge. Det er framleis slik at tilbodet på nynorsk ikkje kan samanliknast med bokmålstilbodet. Særleg gjeld dette viktige sjangrar som sakprosabøker, serielitteratur og lettlesbøker.

Budsjettframlegget inneber ikkje noko reell styrking, men vidareføring av nivået for 2022. Samlaget er uroa for at ulikt litteraturtilbod kan gi ulike opplæringsvilkår for barn og unge, og vil arbeide vidare med partia stortinget for å betre situasjonen på sikt.

Ventar fleire nynorsk-millionar i forhandlingane

– Det må koma meir pengar til nynorsken etter Audun Lysbakken og SV har sagt sitt, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag. 

Året 2022 starta med eit rekordstort Noregs Mållag og ei ny språklov. Dette meiner Noregs Mållag ikkje syner igjen i statsbudsjettet regjeringa legg fram i dag.

Eit samla nynorsk-noreg har gjennom Nynorsk forum ei auka løyving til Noregs Mållag øvst på prioriteringslista.

– Det er vi som må gje ei handsrekking lokalt, som får klager der det ikkje fungerer og som tek eit ekstra tak for ikkje å ramla bakpå i språkpolitikken. Folk melder seg inn i Mållaget når dei opplever at nynorsken ikkje blir tatt godt nok hand om, og der taler veksten i Mållaget for seg sjølv, seier Peder Lofnes Hauge i ei pressemelding.

Ny opplæringslov kan ikkje bli ei kvilepute

Statsbudsjettet kjem ikkje med ei løysing til dei nynorskelevane som i dag ikkje har digitale læremiddel og digitale læringsressursar på nynorsk eller som ventar på språkdelt ungdomsskule-klasse.

– Den nye opplæringslova som kjem vert viktig, men det pågåande lovarbeidet kan ikkje vera ei kvilepute for å gje nynorskelevane dårlegare opplæring enn bokmålselevane i ventetida, seier mållagsleiaren.

Manglar nynorsk teatersatsing

Peder Lofnes Hauge set pris på at ordboksarbeidet ved Universitetet i Bergen får løyvingar som gjer at dei kan halda fram arbeidet sitt.

– Mållaget meiner at Det Vestnorske Teateret burde få den auka statlege løyvinga dei treng for å vidareføra den viktige nynorske teatersatsinga i nynorskbyen Bergen, seier Peder Lofnes Hauge.

Lågaste nynorskdel i statsbudsjettet i moderne tid

Nynorskinstitusjonane får mindre del av kulturbudsjettkaka enn før.

– Det er synd at nynorskdelen av kulturkronene er mindre. Ambisjonane for nynorsk i 2023 burde vore like store som dei samla ambisjonane for kulturfeltet, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum i ei pressemelding.

På botnnivå

Nynorskdelen av kulturbudsjettet har vore redusert over tid, og er i dette kulturbudsjettet på sitt lågaste i moderne tid. Dei fleste kulturinstitusjonar har i framlegget til statsbudsjett fått ei auke på cirka 2,9 prosent.

Nynorskinstitusjonane heng etter, og har berre fått ei auke på 2,4 prosent.

Ingen nye tiltak

– Det er ingen nye nynorsktiltak i statsbudsjettet. Stortinget bør sørge for tiltak som sikrar ordbøker, digital tilgang til nynorsk og meir nynorsk til barn og ungdom, seier direktøren i Nynorsk kultursentrum.

– Stortinget har store høve til å syne at dei prioriterer nynorsk høgare i både kunnskaps- og kulturbudsjetta, seier Sandsmark.

Same nivå for Nynorsk kultursentrum

Løyvingane til Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur er føreslege ført vidare på om lag same reelle nivå.

– For ei årleg løyving på 24 millionar kroner får Noreg kulturtilbod på nynorsk i over 100 kommunar, ny forsking om nynorsk skriftkultur og tiltak som sikrar at den nynorske kulturarven vert teke vare på for framtida, seier Sandsmark. Nynorsk kultursentrum har fast verksemd ved Haugesenteret i Ulvik, Vinjesenteret i Vinje og Aasentunet i Ørsta.

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK).

Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland & Fretland AS i Lærdal.
Jan Olav Fretland, dosent emeritus ved Høgskulen på Vestlandet, har det faglege ansvaret.

«På tavle og på skjerm»

Målgruppa her er lærarar i nynorsk- og språkdelte klassar, og kurset tek føre seg både nynorsk rettskriving og effektive metodar for å lære bort nynorsk til andre.

Dette kurset har 5–6 kortare samlingar, og blir som regel heilt eller delvis gjennomført digitalt.

For å tinga kurs, ta kontakt med jostein(a)fretland-fretland.no.

Medlemskommunar har rett på eitt gratiskurs i året. Kommunar med meir enn 25 000 innbyggjarar har rett på to gratiskurs i året. Ikkje betalande medlemer har rett til å vera med på kursa til betalande medlemer, dersom det er ledig plass.

PRØV OGSÅ DET DIGITALE NYNORSKKURSET VÅRT FOR LÆRARAR!

Kurs for skuleklassar

I samarbeid med Framtida Junior, Magasinett og Framtida.no tilbyr LNK fleire kurs tilpassa elevar frå mellomtrinnet og til og med vidaregåande skule. Debattkurs, bokbadar- og bokmeldingskurs, journalistkurs og skrivekurs er noko av det me tilbyr.

Så langt har over 3000 elevar blitt kursa, og tilbakemeldingane er veldig gode. Fleire av kursa er støtta av Utdanningsdirektoratet eller andre støttegjevarar, og er då gratis for påmelde klassar.

Interessert? Ta kontakt med svein @ framtida.no!

Pirion-kurs: Kurs i formidling av nynorsk barnelitteratur

Pirion, kulturavisa for alle som jobbar med barn, tilbyr digitale og fysiske kurs i samarbeid med LNK. Desse er retta mot lærarar i småskulen og tilsette i barnehagar. Dei digitale kursa er gratis og er lagt opp slik at det kan gjennomførast i økter på ein time i samband med personalmøte.

Janne Karin Støylen kursar barnehagar og barneskular i å formidla dei gode barnebøkene på nynorsk.

Er du interessert i å tinga Pirion-kurs? Ta kontakt med pirion @ pirion. no!

Kurs: Vil du bidra til å gjera kommunane betre på klarspråk og nynorsk?

Velkommen til kurs! Me skal bruka to dagar på å gå gjennom viktige reglar og råd for den som skal kursa offentleg tilsette.

Hovudmålet med kurset er å trena opp nye På saklista-kurshaldarar for LNK. Men kurset vil òg vera svært godt eigna for å gjera deg som jobbar med kommunikasjon i stand til å driva effektiv internopplæring på nynorsk og klarspråk.

Grunnboka er På saklista, du skal få tilsendt den nyaste utgåva frå 2016. Me rår sterkt til at du les gjennom den boka før kurset, slik at du er bra førebudd på kva tema som er aktuelle.

Program


Tysdag 25. oktober
10.30–11.45 Presentasjon av kurset og deltakarane. Kvar deltakar får eitt minutt til å framstilla seg sjølv.
– Om kva som hindrar kommunikasjon, med utgangspunkt i internasjonal forsking
– Språklova, eit viktig dokument som også bind deltakarane

11.45–12.20 Mat

12.20–13.20 Nokre punkt om kva som gjer språket tyngre, og korleis me kan unngå dei

13.30–15.15 Kort gjennomgåing av viktigaste reglane i nynorsk og korleis ein best underviser i dei. Kjapp sjekk på kva me kan.

15.30–17.15 Å byggja ein tekst, øving
– Ordvalet i nynorsk 
– Kjønn og språk
– Høfleg tiltale, den personlege tonen
– Normalprosa og lågprosa, kvar brukar me kva?

Onsdag 26. oktober
09.00–09.30 Deltakartypar, frå bly til gull ☺

09.15–11.45 Ulike teksttypar i offentlege skriv
– Brevet frå kommunen, sjå på standardbrev 
– Rapporten 
– Framstilling av ei offentleg sak, ein mal og nokre punkt å drøfta 
– Notatet og referatet

11.45–12.20 Mat

12.20–14.00 Ulike kurstypar, me deler ut fleire modellar: 
1) To dagars kurs med diagnose og mellomliggjande arbeid
, 2) Dagskurs (med diagnose), 
3) Større kurs/studium
, 4) Gjennomføring av ein språkbruksplan. Me deler ut mal for slike planar og går gjennom dei.

14.15–15.30 De får ein liten test som me gjev tilbakemelding på.

Hugs å sjå gjennom boka. Eg ber alle om å senda til meg eit lite notat på maks éi side, der de drøftar kva som kan vera vanskeleg og kva som kan vera kjekt med å bruka nynorsk i det offentlege. Send til jan.olav@fretland.no, frist 20. oktober.

Kurs og opphald er gratis. For spørsmål eller påmelding: send melding til post@lnk.no eller ring 948 75 365 så snart som mogleg, og innan 20. oktober.

Med helsing
Jostein Avdem Fretland og Jan Olav Fretland

Lanserer ny og betre nettside for nynorske bøker

Nettsida nynorskbok.no er blitt oppgradert slik at det skal verte enklare å få oversikt over gode bøker på nynorsk.

Nynorskbok.no er eit tilbod frå Nynorsksenteret. Mange lærarar og barnehagelærarar spør om tips til gode, nye nynorskbøker dei kan bruke og tilrå. Vaksne kan hjelpe barn og unge med å finne gode bøker gjennom nye Nynorskbok, der det finst omtalar av rundt 1000 bøker.

– Målet med oppgraderinga er å gjere vegen kortare til å sjå det utvalet som finst, seier Arild Torvund Olsen ved Nynorsksenteret i ei pressemelding.

Skjermdump av nye Nynorskbok.

Oversikt over nye bøker

På framsida til nynorskbok.no skal du raskt få oversikt over kva nye bøker som har kome ut for ulike aldersgrupper. Bøkene er delte inn i fire hovudkategoriar: Barnehage (0–6 år), barneskule (6–12 år), ungdomsskule (12–16 år) og unge vaksne (16 år og oppover). Det finst bøker i ulike kategoriar – alt ifrå krim til biletbøker.  

Når du har valt ein kategori, skal du få opp fleire tips til bøker som passar for aldersgruppa du har valt. Målet med nynorskbok.no er å gjere det lettare for alle å finne fram til gode nynorskbøker. Dette er spesielt viktig for dei som arbeider i barnehagar, skular og bibliotek. På nettsida finn du også boklister, podkastar med forfattarintervju og bøker med undervisningsopplegg.

Kvifor nynorske bøker?

For å verte ein god nynorskskrivar må ein lese mykje på nynorsk. Det gjeld både elevar med nynorsk som hovudmål og elevar med nynorsk som sidemål.

– Vi meiner det er viktig at barn og unge les nynorske bøker, både fordi bøkene er svært gode, og fordi lesarane treng nynorsk mengdetrening, seier Arild Torvund Olsen.

Lærarar kan arbeide så mykje dei vil med grammatikk i klasserommet, men om ikkje elevane får nok mengdetrening, får dei aldri språket under huda. Gode bøker på nynorsk er rett og slett ein god måte å gje elevane den mengdetreninga dei treng og fortener.

– Å lese nynorske bøker gjev ein ekstra gevinst til lesarane, ved at dei – i tillegg til livsmeistring og underhaldning – får både kvalitet og språkmeistring med på kjøpet, seier han.

Nynorsk kultursentrum med på stjernelag i forsking 

Nynorsk kultursentrum er med i eitt av 82 prosjekt som får støtte frå ordninga for banebrytande forsking i  Noregs forskingsråd.

Ibsen og Bjørnson opna den globale litterære marknaden for norske forfattarar, men kva skjedde med den norske litteraturen etter 1900? Korleis orienterte norske forfattarar seg i ein periode der romanen var blitt dominerande, der engelsk blei det viktigaste språket, og der den tyske vegen blei nazifisert?

Forskarar frå fleire institusjonar skal sjå på ulike forfattarskap, blant anna korleis Tarjei Vesaas og Olav Duun nådde ut i Tyskland, Storbritannia og USA mellom 1900 og 1950.

Nasjonalbiblioteket og Universitetet i Oslo er sentrale samarbeidspartar i prosjektet. Nynorsk kultursentrum deltek med forskar II Narve Fulsås. Fulsås er også professor i historie ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet.

– Inkludert i prosjektet er eit forskingsseminar i regi av Nynorsk kultursentrum, to forskingsartiklar og ei bok. Eg nyttar kjeldemateriale om Vesaas og Duun som ingen har studert før, seier Fulsås.

Over 1 500 søknader blei sende inn til fristen. 82 blei valde ut, og dette prosjektet får om lag 12 millionar kroner i prosjektperioden.

– Vi  er stolte av å vere ein del av dette samarbeidet og gler oss til å bidra til å finne ny kunnskap om kjende forfattarar innan nynorsk skriftkultur, seier Per Magnus Finnanger Sandsmark, direktør i Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur.

Ottar Grepstad med ny bok om bøker

0

Forfattar Ottar Grepstad kjem med boka Bokhistorier om bok- og forlagshistorie.

– Bokhistorier er eit essayistisk og leksikalsk overflodshorn om bøker, forlag og forfattarar i norsk skriftkultur. Mellom dei lange linjene i nynorsk skriftkultur er det blitt god plass til minnerike hendingar og ukjende historier om folk som visste kva dei ville, skriv Grepstad i ei pressemelding,

Gjennom meir enn 15 år har Grepstad bygt opp eit folkeregister over dei 1500 som har skrive skjønnlitterære bøker på nynorsk eller dialekt frå og med Henrik Wergeland i 1842 til og med 2021. Manntalet viser at debutantane kom ut på nær 400 forlag, mange på eigne forlag, og nesten kvar femte på Samlaget.

– Heldigvis er der fleire som no arbeider ned bokhistorie. Diverre held dei seg mest på 1800-talet, eller dei skriv om bøker av forfattarar som det blir skrive ofte om. Noko av det viktigaste ved bok- og forlagshistorie er å sjå forbi plakatnamna og vise kor viktige andre forfattarar og forleggjarar har vore, som Erik Gunleikson i Risør, Bergitt Villesvik frå Sogn og Marius Evjeberg i Lofoten. Då kan ei slik bok utvide historia om lesing i eit samfunn, skriv Grepstad. (©NPK)

Poetiske gleder og musikalske høgdepunkt under Poesifestivalen

Eit begeistra publikum fekk med seg eit variert og innhaldsrikt program under Poesifestivalen 2022.

– Sterke lyrikarar og dyktige utøvarar har saman med publikum vore med på gjera dette til ei strålande og minnerik festivalhelg i Ulvik, seier arenaleiar ved Haugesenteret Geir Netland i ei pressemelding frå Nynorsk kultursentrum.

Nærare 3 200 gjester fordelt på 32 ulike arrangement var innom festivalen. Billettsalet enda på om lag 550 000 kr. Arrangøren er nøgd med dette, slik tendensen er i kulturlivet elles etter pandemien.

Fri som festivaltema

Poeten Einar Økland innleia Poesifestivalen 2022 med ein opningstale der overskrifta var FRI, eit tema som gjekk som ein raud tråd gjennom årets program. Økland fekk Amboltprisen utdelt under festivalen, han gav også publikum poetiske gleder i ein eigen lesepost på Frukt- og Siderruta laurdag.

Hauge-samtalen med Jo Eggen og Ingrid Nielsen opna nye dører og rom inn til Olav H. Hauge si dikting. Eggen trakk særskilt fram språkmeisteren frå Ulvik si evne til å mana fram stadig nye og overraskande bilete.

Poesifestivalen har eit dedikert og interessert publikum, noko som lyrikarar og utøvarar særskilt merkar seg i Ulvik.

– Poesifestivalen i Ulvik er den beste litteraturfestivalen vi har, sa poet Morten Langeland under diktlesinga si på festivalens siste dag.

Musikar og komponist Susanna Wallumrød gav publikum ein sjelfull og skjør poesikonsert
der dei fekk møte dikt frå både Baudelaire og Hofmo. Foto: Ånde Dyrnesli

Poetane las

Lyrikken har fått skine for seg sjølv også denne poesifestivalen. Olav H. Hauge-stipendvinnar Priya Bains trekte fulle hus då ho etter prisutdelinga fredag kveld las utdrag frå debutsamlinga si Med restene av mine hender.

Steinar Opstad, Karoline Brændjord og Kristin Berget var nokon av poetane som gav eit lydhøyrt publikum sterke opplevingar under Poetisk festkveld laurdag.

– Etter applausen å døma er det å høyra poetane lesa noko publikum set stor pris på. For oss er det viktig at festivalen gjev rom for slike opplevingar, seier programansvarleg Jorid Lekve Eide.

Poetiske gleder kom også i musikalske former under festivalen i Ulvik. Frode Grytten Beat Band bergtok publikum med sin kombinasjon av poesi og litteratur i møte med stor musikkglede og energisk formidling. Dei fire musikarane i Valkyrien Allstars leverte ein gnistrande konsert med sine tolkinga av gamle slåttar og stevtekstar.

Pianist og vokalist Susanna Wallumrød gjekk frå det mørke til det ljose i ein sjelfull konsert, og eit begeistra publikum fekk oppleva Bjørn Tomren i ein fullsett sal i Kongressen laurdag kveld.

Skriveverkstad

Festivalen arrangerte også skriveverkstad for skuleelevar i regionen.

– Det er viktig å inspirera dei unge til å bli interessert i dikting og poesi. Målet med skriveverkstaden er å syna elevane at dei også kan skriva sine eigne dikt, avsluttar Geir Netland.

Neste gong Poesifestivalen vert arrangert, er 13.–15. september i 2024.

Får stipend for å laga innføringsbok om nynorsk og språkstoda i Noreg for utanlandske studentar

James K. Puchowski er tildelt eit nynorskstipend på 50 000 kr frå Noregs Mållag, og prispengane er ei løyving frå Kulturdepartementet.

Stipendet får han for å laga ei innføringsbok om nynorsk og språkstoda i Noreg for utanlandske studentar. Den førre boka om emnet vart laga for over 30 år sidan.

– Det er viktig å inkludera alle i nynorsken, og ei innføringsbok på engelsk gjer nynorsken tilgjengeleg på nye område, seier Synnøve Marie Sætre, fungerande leiar i Noregs Mållag.

James K. Puchowski er ein polskætta brite som kom til Noreg for å studera norsk. Her fann han nynorsken og vart styremedlem i Studentmållaget i Oslo. No jobbar Puchowski i London som universitetslektor (Lecturer) i norsk ved University College London der han underviser britiske studentar i norsk.

Puchowski har nettopp levert inn eit doktorgradsarbeid der han samanliknar språkstrid og språkaktivisme i Catalonia, Skottland og Noreg.

Han meiner at nynorsk må visast fram som eit sjølvstendig og levande språk som alle kan læra uansett kvar dei er. Det er bokmål og austlandske, Oslo-nære dialekter som blir prioriterte når utlendingar lærer norsk. Puchowski meiner det kan forsterka tanken hjå utlendingar om at det norske språket er monolittisk med viktige prestisjevariantar. Boka hans skal bidra til å endre dette.