Nettavisen la ut dei same sakene på bokmål og nynorsk. Lesarane viste seg å vere langt meir positive til nynorsk enn venta.
Eksperimentet blei gjort i samband med ei masteroppgåve ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU i Trondheim. Målet var å finne ut korleis nynorsk som formidlingsspråk blir motteke i nettaviser.
Samanlikning av klikk, lesetid, fråfall og andre parametrar for bokmåls- og nynorskversjonane tyder på at lesarane tykte nynorsk var heilt greitt også i ei tradisjonell bokmålsavis.
– Nesten ikkje forskjell
– Riksavisene har trudd at lesarane ikkje vil ha nynorsk, og at det er ein høgare terskel for å lese sakene når dei er på nynorsk. Men det har me no testa: Og det er nesten ikkje nokon forskjell blant lesarane våre, seier politisk redaktør Erik Stephansen i Nettavisen til eiga avis.
I gjennomsnitt hadde rett nok bokmålssakene 31,2 prosent fleire sidevisingar enn nynorsksakene, og det var også litt større fråfall på nynorsk. Men på dei andre parametrane i undersøkinga kom nynorsk best ut.
Fleire fullførte artiklar på nynorsk
Lesarane hadde lengre skrolletid på nynorsksaker, og når dei først hadde klikka seg inn på ei sak på nynorsk, hadde ho lengre lesetid enn den same saka på bokmål.
Nynorsklesarane brukte i gjennomsnitt 70,5 sekund på å lese ein artikkel, medan bokmålslesarane brukte 62,75 sekund i gjennomsnitt. Det var også fleire som fullførte artiklane på nynorsk.
– Forskjellane er såpass små samanlikna med styrkeforholdet mellom nynorsk og bokmål, at det kan verka som om lesarane har betre haldningar til og høgare toleranse for nynorsk enn først tenkt, og at mange lesarar er temmeleg likegyldige til kva skriftspråk dei les, seier Sofie Flølo Dyrstad, student ved NTNU og forfattar av mastergradsoppgåva.
Peder Lofnes Hauge i Noregs Mållag seier haldninga til nynorsk er betre i Noreg i dag enn for 10 år sidan. Han har også håp om at «kvisa på pressemangfaldet rumpe», som han kallar Dagbladet, skal oppheve nynorskforbodet på Nynorskdagen.
I høve Nynorskdagen 12. mai har Noregs Mållag sendt oppmoding til offentlege etatar og norske aviser om å bruke nynorsk så mykje som mogleg på dagen.
Leiar Peder Lofnes Hauge i Noregs Mållag seier nynorskbruken i media har betra seg i nyare tid. Blant anna har VG bana vegen for andre riksdekkjande aviser då dei opna opp for meir nynorsk i det redaksjonelle innhaldet i 2017. Andre aviser som tidlegare berre hadde redaksjonelt innhald på bokmål følgde straks etter, til dømes Aftenposten.
Skulle Lofnes Hauge sjølv få velje ut éi avis som torsdag 12. mai hadde heile framsida si på nynorsk, hadde valet blitt Dagbladet.
– Dagbladet er ei siste kvise på pressemangfaldets rumpe. Dei fleste aviser har nynorsk, om ikkje fullt, så i det minste er det opna for å bruke nynorsk. VG bana vegen for nokre år sidan, så kom Aftenposten etter. Dagbladet er dagsavisa med heile Noreg som nedslagsfelt som framleis har nynorskforbod. Det høyrer ikkje heime i 2022 og er pinleg for avisa, seier Peder Lofnes Hauge.
Alexandra Beverfjord, ansvarleg redaktør i Dagbladets, forsvarar Dagbladet si avgjersle om å ikkje ha nynorsk i redaksjonelt stoff med at dei ønskjer å vere føreseielege for lesarane ved å ha ei fast språkdrakt. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB / NPK
– Målform er redaktøravgjersle
Ansvarleg redaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet svarar at det er misforstått å tru at Dagbladet er mot nynorsk. Ho skriv at Dagbladet er for nynorsk og at både hovudmål og sidemål har ein naturleg plass i undervisning/opplæring og i offentlegheita generelt.
– Alle norske innbyggjarar må vere i stand til å forstå og uttrykkje seg på begge mål, men ein utgivar av ein publikasjon må sjølvsagt ha rett til å velje, skriv Beverfjord.
– Dagbladet har røter tilbake til 1869 og er stolt over å forvalte våre tradisjonar, også dei språklege. Dagbladet er eit riksdekkjande mediehus som skal nå alle som snakkar norsk og har valt å vere føreseielege i den forstand at vi har ei fast språkdrakt.
Beverfjord legg vekt på at val av målform er ei redaktøravgjersle.
– At ulike publikasjonar kan få velje ulik språkdrakt, er eit bevis på medium si sjølvstende og på mediemangfaldet i Noreg, ikkje omvendt.
Historisk bakgrunn
Grunnen for at 12. mai er Nynorskdagen, er at 2022 er «Frivilligheitas år» og frivillige organisasjonar får peike ut kvar sin dag for å markere seg sjølve. Leiar Hauge fortel at datoen 12. mai er vald av historisk bakgrunn.
– 12. mai var datoen då jamstillingsvedtaket blei gjort i Stortinget i 1885, og gjorde at det blei likestilling mellom nynorsk og bokmål. Vi valde difor å ha Nynorskdagen på denne datoen for symbolikken og å bruke det som inngang til å markere eit viktig bodskap, for i dag er ikkje nynorsk og bokmål likestilt i realiteten, seier Lofnes Hauge.
Formålet med dagen er å auke medviten til å bruke, fremje og ta vare på nynorsk.
– Vi håpar folk vil bruke nynorsk på dagen slik dei kan sjå kor enkelt det er og kor fint det er om ein ser nynorsk oftare.
Todelt situasjon
Peder Lofnes Hauge seier haldninga til nynorsk har betra seg på berre ti år. Likevel er situasjonen for nynorsk i Noreg todelt i 2022.
I 2021 hadde Noregs Mållag sitt største medlemstal sidan 1985 med 15.431 medlemar.
– Vi har stor vekst og vinden i ryggen. Styresmaktene vedtok i fjor ei språklov som seier at det offentlege har eit særskilt ansvar for å fremje nynorsk. Det er eit teikn i tida på at språkmangfald er viktig og at nynorsk er ein umisseleg del av det norske samfunnet.
Samstundes har elevar nynorsk som hovudmål større vanskar i å få lærebøker til undervisninga.
Berlinkorrespondent i NRK Roger Sevrin Bruland frå Utvik får Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar.
Kulturdepartementets nynorskpris for journalistar er på 75.000 kroner og eit kunstverk, som blir overrekt vinnaren under Dei nynorske festspela i Ørsta i juni.
Det kom inn heile 138 nominasjonar på Bruland til språkprisen, skriv juryen i ei pressemelding. Det er åleine fleire nominasjonar enn juryen har fått totalt dei siste tre føregåande åra.
«Nynorsk er eit språk som ikkje berre kan kle seg i bunad, Felleskjøpet-caps og hornbriller. Det må òg passe inn i pressevesten, under hjelmen og bak vernebrillene. Årets prisvinnar tek ansvar for at det skjer», står det i grunngjevinga frå juryen.
Føremålet med prisen er å fremje bruk av nynorsk i media, og årleg ære ein dyktig journalist som brukar ein levande og god nynorsk, og som er eit føredøme for andre.
Noregs Mållag og Norsk Målungdom utfordrar heile Noreg til å skrive nynorsk på nynorskdagen 12. mai.
– Nynorsk er for alle, men er mindre brukt enn bokmål. Målet vårt er å vise at det ikkje er farleg å skrive nynorsk – og på nynorskdagen er det lov å prøve, skriv Noregs Mållag i ei pressemelding.
12. mai er nynorskdagen og Noregs Mållag og Norsk Målungdom utfordrar nordmenn i heile Noreg til å bruke målforma. Dei har òg sendt utfordringar direkte til statlege verksemder, politiske parti, frivillige organisasjonar og aviser om å skrive nynorsk på dagen.
Jon Fosse som nynorsk litterært fyrtårn og nynorsk og språk i næringsliv, kulturliv og utdanning er tema når nettverket Nynorskfylket Vestland inviterer til språkkonferanse på Litteraturhuset i Bergen 25. mai.
– Vestland er det største nynorskfylket i landet. VI har difor eit særleg ansvar for å sikre at nynorsk får gode vilkår i utdanningssektoren, kulturlivet, næringsliv og offentleg forvaltning, seier Alexander Fosse Andersen, leiar for Nynorskfylket Vestland, i ei sak på nettsidene til Vestland fylkeskommune.
Nettverket jobbar for auka bruk av nynorsk og for å fremje nynorsk på alle samfunnsområde i Vestland fylke. 20 frivillige, ideelle, offentlege og private aktørar med regional funksjon i Vestland er med.
– Gjennom språkkonferansen vil vi framheve Jon Fosse, både som leiande nynorskforfattar og formidlar av vestlandsk identitet. Dette gjer vi med innleiingar av journalist og forfattar Jan H. Landro og gjennom kulturelle bidrag frå Teater Vestland og Det Vestnorske Teateret, fortel Fosse Andersen og held fram:
Klimaforkjempar Gaute Eiterjord (26) er kåra til Årets nynorskbrukar av Nynorsk kultursentrum.
Det skriv Nynorsk kultursentrum i ei pressemelding.
– Dette var jysla stas! Det tok litt tid å innsjå, men no er eg ganske overvelda, skreiv Eiterjord til Nynorsk kultursentrum då han fekk beskjed om at han vann prisen.
Styreleiar Reidar Sandal i Nynorsk kultursentrum skriv at Eiterjord bidreg i den offentlege debatten og jobbar for å påverke gjennom ytringar, engasjement og kunnskapsformidling, og viser til at dette er viktige, grunnleggande verdiar i eit velfungerande demokrati.
– Klimasaka er viktig for både oss og resten av verda. Vi treng ein terminologi for å omtale verda rundt oss på vårt eige språk, og dette bidreg Eiterjord til med å skrive om klima på nynorsk, både gjennom bokutgjevinga og i sosiale medium, skriv Sandal.
Prisen vert delt ut under Festspela i Aasentunet 9. juni. Tidlegare har mellom anna Bergen kommune, Kari Traa og Maria Parr vunne prisen.
Nynorskfylket Vestland sin språkkonferanse 2022 har tema nynorsk og språk i utdanninga, nynorsk i næringslivet og Jon Fosse som nynorsk litterært fyrtårn.
Konferansen blir gjennomført 25. mai på Litteraturhuset i Bergen. Kvelden i førevegen, 24. mai, inviterer Det Vestnorske Teateret til Jon Fosse-program på Logen.
Fiskehuset handlar om det som ligg under overflata, i historia, i kunsten og mellom menneska, skriv juryen.
– Vi er ein samstemt jury som er takksame for at vi får vere med å lytte når understrengane vibrerer i Fiskehuset.
Prisen vart delt ut på landsmøtet i Noregs Mållag i dag. Stein Torleif Bjella får prisen for romanen Fiskehusetsom kom ut på Oktober forlag i 2021. Det er Noregs Mållag, Samlaget og Det Norske Teatret som deler ut prisen, som er på 50 000 kroner.
Grunngjevinga frå juryen:
Ein gammal og ein middelaldrande mann i båt på eit fjellvatn i Hallingdalen. Den eine ror, mens den andre set garn. Den eine skal døy, og den andre skal arve vatnet, fiskerettane og Fiskehuset.
Slik er ramma rundt Stein Torleif Bjellas uforliknelege roman Fiskehuset. «Me ha føta og ikkji røta», seier den gamle til arvingen sin. «– Folk ha føta, men jammen er det mange som ynskij seg røta med,» svarer arvingen.
Det gir meining at replikkane er skrivne på hallingmål. Språket tener folkevetet som begge dei to karane, Ivar og Jon, ber i seg på kvar sin måte. Fiskehuset er tvillaust ein god roman. Men når han peikar seg ut som vinnaren av Nynorsk litteraturpris for 2021, er det også fordi han veks fram som ein klok roman. Jon må gå i ein hard skule under fisket på Storsenn. Undervegs noterer han flittig i blåboka si. I romanen er det no vi som får eit blikk inn i blåboka, inn i det som blir sagt under eit arveskifte som følger tradisjonane mens verda er i endring.
No er det krevjande å skrive om overgangane frå gammalt til nytt. Nostalgifella trugar bak kvar setning. Når Fiskehuset har blitt slik ein sterk roman, er det også fordi Bjella aldri går i noko nostalgifelle. Vi er i verda her og no. Arvingen Jon er musikar, men også hjelpelærar som handlar på Kiwi. Den gamle grinebitaren Ivar har vore spelemann og dommar på landskappleikar.
Samstundes har han vore ein luring som har gjort det godt i eigedom. Det var han som snappa til seg ferieheimen for pensjonerte jernbanefolk og seksjonerte han til ferieleiligheiter. Også her slår samfunnsendringane inn i romanhandlinga. «For meg handla oppveksten om business og felespel, felespel og business», seier Jon som er utpeika som arving. Ja, vi veit at dei kan vere gode i handel der oppe i Hallingdalen. Det er ikkje for ingenting at forordet er stadfesta til Ål i Hallingdal.
Kva er då meininga med desse tradisjonane, med det som ligg der som ingen kan sjå nede frå sivilisasjonen? Kva er vitsen med å ta ut 120 kilo aure frå eit fjellvatn, for å lage rakfisk som ingen greier å ete opp?
Her kunne ein like gjerne spørje seg kva som er vitsen med kunsten? Kva er i det heile vitsen med det som er annleis – om det no er annleis fordi det er gammalt, eller om det er annleis fordi det er nytt? «Skriv ein song om det du, Jon,» seier Ivar til arvingen sin. Det går som eit refreng gjennom heile boka. Bodskapen er då at alt ikkje kan formidlast i klår tale. Her finst innsikter og kunnskap som må bringast fram gjennom spelet sjølv, som hos spelemannen. Eller gjennom tidkrevjande arbeid for å røkte eit fjellvatn på gammalt vis. Kunst, handverk, arbeid og klokskap høyrer i lag og er vikla inn i kvarandre.
No er heller ikkje Stein Torleif Bjella ein ordkunstnar som trenger seg på med misjonerande bodskapar. Men vi noterer oss at bygdehipsteren Jon må tole mange og harde ord der han sit over årene i trebåten. Ja, vi er langt over grensene for det som vi har lært oss å kjenne som krenking. Jon går også sjølv for langt ei einsam natt med høg promille og mobiltelefonen i handa. Så kan det likevel gøyme seg kjærleik under den råe overflata. Ja, dette kan ein skrive songar om. Og dette kan det skrivast bøker om.
Fiskehuset handlar om det som ligg under overflata, i historia, i kunsten og mellom menneska. Vi er ein samstemt jury som er takksame for at vi får vere med å lytte når understrengane vibrerer i Fiskehuset.
Gratulerer med Nynorsk litteraturpris 2021, Stein Torleif Bjella!
Juryen for Nynorsk barnelitteraturpris har vore Heming Gujord, Margit Walsø og Carl Morten Amundsen.
Med Svarttrasta syng om natta har Tone E Solheim skrive ein vellykka debutroman, meiner juryen.
Prisen vart delt ut ved opninga av landmøtet i Noregs Mållag på Gardermoen. Tone E. Solheim får prisen for ungdomsromanen Svarttrasta syng om natta, som komut på Samlaget 2021. Det er Noregs Mållag som står bak prisen og den er på 50 000 kroner.
Grunngjevinga frå juryen:
Tone E. Solheim debuterte i 2021 med ungdomsromanen Svarttrasta syng om natta. Tittelen er henta frå Beatles’ Blackbird:
Blackbird singing in the dead of night Take these broken wings and learn to fly All your life You were only waiting for this moment to arise
Desse linene kan seiast å oppsummere det vesentlege i boka. Dette er historien om Martha og Edith. Båe jentene har sine «broken wings» og har vonde tap og erfaringar med seg. Martha elskar Beatles, saknar faren og har ei traumatisk oppleving å bera på. Som Martha i Bibelen er ho ein velgjerar. Ho er mild og god og ser etter det beste i alle. Edith er mørkare til sinns. Ho har dårleg impulskontroll. Det resulterer iblant i dumme og vonde handlingar. Ho gøymer seg i hettegenseren sin og distanserer seg frå folk.
Dei to jentene fører ordet i annakvart kapittel i boka. Dei treffest på vidaregåande og trass motsetnadane, eller kanskje nettopp på grunn av desse, fattar dei interesse for kvarandre. Jentene nærmar seg gradvis kvarandre både på det personlege planet og reint fysisk, og forholdet utviklar seg til å bli eit kjærleiksforhold. Edith som likar annan type musikk, byrjar å lytte til Beatles fordi Martha, den elska, er glad i Beatles.
Å vera usikker og redd for å seia og gjera dumme ting og øydeleggje alt når ein er forelska, er godt og truverdig skildra. To sårbare og usikre jenter med sine vonde erfaringar, finn saman. At dei er av same kjønn, får lite merksemd. Sjølv om hovudpersonane i utgangspunktet kan oppfattast som motsetnadar, framstår dei som komplekse og speglar kvarandre utover i boka. Dei er ikkje statiske og karikerte. Dei verkar på kvarandre og er i utvikling. Teikninga av karakterane og utviklinga av forholdet mellom dei er ei styrke ved boka.
Med Svarttrasta syng om natta har Tone E Solheim skrive ein vellykka debutroman. Vi gler oss til å følgja forfattarskapen vidare.
Gratulerer med Nynorsk barnelitteraturpris 2021, Tone E. Solheim!
Juryen for Nynorsk barnelitteraturpris har vore Rita Mundal, Ingrid Rogne og Roald Kaldestad.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er tildelt Målblomen frå Noregs Mållag.
– Vi veit kor viktig det er med sjefar som heiar fram nynorskbruk, og som stiller krav når det trengst. Thor Gjermund Eriksen har hatt drivkraft og gjennomføringskraft for å få resulat for nynorsken, og det fortener ein Målblome, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.
Det var overrekking av Målblomen på opningsdagen på landsmøtet i Noregs Mållag. Tildelinga vart møtt med ståande applaus frå landsmøtesalen.
Oppdraget frå Stortinget seier at NRK skal spegle samfunnet. Dette inneber både å utvide og å syne fram mangfaldet i Noreg, og såleis også ta i bruk og syne fram nynorsken. Dette mangfaldsoppdraget er eitt av dei viktigaste for ein allmennkringkastar, og det samfunnsoppdraget har Thor Gjermund Eriksen teke på alvor.
– Der andre har falle for freistinga å gøyme vekk målet om nynorsk, har Thor Gjermund Eriksen sett målet øvst på arket. Han har brukt sjefsmakta og synt at god språkbruk er eit leiaransvar, seier Peder Lofnes Hauge.
– Som kringkastingssjef har han sørgt for å vere oppdatert og orientert om språkarbeidet, og forankra planar i toppleiinga, i divisjonane og hjå redaktørane sine, seier Peder Lofnes Hauge. Dermed har vedtak av handlingsplanar for språk blitt til operasjonell plan og ført til praktiske tiltak i redaksjonane.
Dette har gjeve resultat. Gjennom fleire år har bruken av nynorsk og dialekt auka, og i 2019 kom meldinga: NRK nådde over 25% nynorsk, samla sett, i radio, TV og på nettsidene. I 2020 gjekk talet litt ned, men i 2021, 50 år etter vedtaket i Stortinget, hadde NRK igjen over 25 % nynorsk.
Nynorskelevar får ikkje den digitale skulekvardagen på nynorsk som dei har krav på. Rektorane håpar på hjelp frå staten.
100 rektorar på grunnskular med nynorsk opplæringsmål ønskjer at den nye opplæringslova skal ha krav om at skriveprogram og kontorstøtteprogram skal vera på nynorsk.
Det viser ei undersøking som Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) har gjennomført i samarbeid med Pirion og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. 110 rektorar har svara på undersøkinga.
Raude strekar under nynorsken
ALVORLEG: – Det svært alvorleg at nynorskelevane ikkje får dei digitale hjelpemidla dei treng, seier Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i LNK. Foto: LNK
I fjor skreiv 108 ordførarar under på eit opprop med krav om å få nynorskversjon av skriveprogramma til Google. Dette kravet er enno ikkje innfridd.
Ifølgje undersøkinga svarar nær 30 prosent av rektorane at elevane bruker skriveprogram som Google Dokumenter og Pages frå Apple. Ingen av desse har godkjent nynorsk ordliste.
– Det er svært alvorleg når nynorskelevar ikkje får dei digitale hjelpemidla dei treng. Slik det i dag fungerer, så kan enkelte digitale hjelpemiddel vera meir til skade enn hjelp for elevar som skal læra nynorsk i skulen, seier Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i LNK.
Mellom borken og veden
Under 25 prosent av rektorane svarar at det mest brukte digitale læremiddelet deira fungerer like godt på nynorsk som bokmål. Skulane opplever det som vanskeleg å setja krav til fullgode versjonar på nynorsk. Då sit dei igjen med eit mykje mindre utval. Ein av rektorane skildrar situasjonen slik:
– Som skule kan ein fort hamna mellom borken og veden i fag der ein ikkje har bøker, men berre driv digitalt. Då «må» ein gjerne godta at læremiddelet enno ikkje er fullgodt på nynorsk. Det er typisk for forlaga å prioritera bokmålsversjonane.
SET KRAV: Rektor ved Rommetveit skule Britt Kristin Ladehaug ønskjer strengare nynorskkrav til digitale læremiddel og hjelpemiddel i opplæringslova. – I dag er det mykje meir arbeidskrevjande for både lærarar og leiarar på nynorske skular, seier ho. Foto: LNK
Treng at nokon tar ansvar
Det er store forskjellar mellom korleis rektorane opplever dei ulike forlaga, men felles er at berre eit mindretal er nøgde med dei nynorske versjonane. Fleire rektorar er misnøgde med at dei får tilsendt vurderingseksemplar på bokmål. Det gjer det vanskelegare å vurdera nynorsken.
– Fleire av rektorane seier at dei bruker tid på å påpeika nynorskfeil og koma med rettingar til forlaga. Slik kan det ikkje vera, seier Langåker.
95 prosent av rektorane seier det vil vera til hjelp om nokon fekk ansvar for å passa på at dei digitale læremidla har fullgode versjonar på nynorsk.
Berre 22 prosent av skulane seier det stemmer heilt at dei har gode rutinar som blir følgde opp for å sjekka om elevmaskinene og læremidla har dei rette språkinnstillingane.
Arild Torvund Olsen er høgskulelektor ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Foto: Nynorsksenteret
– Me er nok ikkje flinke nok til å sjekka innstillingar. Det er ei grense for kor mykje ein lærar har kapasitet til å halda styr på, skriv ein av rektorane.
Arild Torvund Olsen ved Nynorsksenteret meiner det må på plass gode sentrale løysingar som kan gjera det enklare for lærarane å ha kontroll.
– Det beste er om språkvalet følgjer eleven og Feide-brukaren gjennom alle læremiddel, hjelpemiddel, skriveprogram og maskinvare. Først då er ein sikker på at nynorskelevane får den digitale skulekvardagen dei har krav på, seier Olsen.
Klare krav til ny opplæringslov
I løpet av året er det venta at regjeringa skal leggja fram ei ny opplæringslov. Før jul leverte ei samla nynorskrørsle, ei rekkje nynorskkommunar og skular klare krav til lova.
– Ei ny opplæringslov må vera klokkeklar i kravet til læremiddel og læringsverktøyprodusentane. Skal dei få innpass i skulen, må dei levera produkt på både nynorsk og bokmål, heiter det i ei fråsegn frå landstinget til LNK i haust.
Dei siste åra har medlemene strøymt til Noregs Mållag. Til helga samlar Mållaget seg til landsmøte for å meisle ut ein ny språkpolitikk for Noreg.
– Det Noregs Mållag vedtar på landsmøtet vårt til helga, må bli offisiell norsk språkpolitikk, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag i ei pressemelding.
Han går inn i ei landsmøtehelg med ein rekordstor organisasjon i ryggen. Ikkje sidan 1985 har Noregs Mållag hatt fleire medlemer, og no vil Hauge veksle medlemsveksten inn i politiske gjennomslag.
– Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) kjem på møtet, og med krafta frå over femten tusen medlemer skal vi sende henne heim med følgjande bodskap: Den nye opplæringslova må styrkje nynorsken, seier Peder Lofnes Hauge.
Han er uroa for den digitale skulekvardagen til nynorskelevane.
– Den nye lova må ha ein langt strammare definisjon av kva som vert rekna som læremiddel og såleis skal vere på nynorsk. I dag badar nynorskelevane i bokmål, seier Peder Lofnes Hauge.
– Nynorskelevar er ikkje andrerangs elevar, men får i dag ei andrerangs lese- og skriveopplæring. Difor må nynorskelevane få den same retten til og tilgangen på digitale læremiddel, læringsressursar og skriveverktøy som bokmålselevane har, seier Peder Lofnes Hauge.
På landsmøtet skal Noregs Mållag vedta både nytt arbeidsprogram for dei fire komande åra og nytt prinsipprogram.
Me bruker cookies og andre tekniske løysingar for å forbetra opplevinga di av nettstaden vår, analysera bruksmønster og levera relevante annonser. I den oppdaterte personvernerklæringa vår kan du lesa meir om kva for informasjon me samlar inn og korleis denne blir brukt.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
