Ved utgangen av Friluftslivsåret 2015 skal årets friluftskommune kårast.
Då fristen for å melde seg på gjekk ut 30. juni, hadde 110 kommunar fatta vedtak om å bli friluftskommune. Det inneber at kommunen forpliktar seg til å gi friluftsliv auka merksemd og dermed skape varige resultat i form av auka deltaking i friluftsliv i alle delar av befolkninga. Alle friluftskommunane er med i konkurransen når ein jury i november skal plukke ut tre finalistar og til slutt ein vinnar av tittelen Årets friluftskommune.
Nærmiljøet viktig
Dette er fjerde gongen at tittelen Årets friluftslivskommune vert delt ut. Ål kommune vann i 1997, Sandnes kommune vann i 2005, medan Sandefjord tok sigeren i 2009.
Friluftsrådenes Landsforbund og Miljødirektoratet er godt nøgde med oppslutninga:
– Tilrettelegging for friluftsliv der folk bur, er det som må til for å mobilisere fleire til å vere aktive i det daglege, seier miljødirektør Ellen Hambro.
Miljødirektoratet har dei siste fire åra gjennomført pilotprosjekt i sju byar for å få fleire folk ut på tur i nærmiljøet. Hovudformålet har vore å hente erfaringar og kunnskap om korleis kommunar og andre lokale aktørar best kan leggje til rette for at befolkninga får god tilgang til naturopplevingar og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø.
Mykje å gjere
Sjølv om mange i Noreg er aktive, er det framleis ein stor del av befolkninga som trenger å komme seg ut oftare, meiner Miljødirektoratet. Dei har summert opp erfaringane frå pilotprosjekta.
Ei viktig erfaring er at turområde bør vere i gåavstand frå der folk bur, for at dei skal bli brukt i det daglege. God informasjon, som skilt og kart, er også viktig for at områda skal bli tatt i bruk.
Områda bør også vere lagt til rette for fleire brukargrupper og for alle generasjonar. Nærområde bør kunne brukast til både fysisk aktivitet og rekreasjon, som transportåre, til leik og sosiale møteplassar. Men også til stille og ro for dei som har behov for det. (©NPK)
