Heim Nyhende – Kommunesamanslåing kan bli naturleg konsekvens

– Kommunesamanslåing kan bli naturleg konsekvens

Rådgjevar i Kommunenes Sentralforbund (KS), Astrid Toft, trur ikkje samhandlingsreforma vil endre vesentleg på utfordringane kommunane har i dag med å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

– Å få høgkompetent arbeidskraft er ei vedvarande utfordring for mange kommunar. Kommunane får ikkje noko gratis med samhandlingsreforma, dei må stå på, seier ho.

Ho trur ikkje at vi vil sjå effekten av rekrutteringsarbeidet som kommunane no må i gang med for å skaffe meir helsepersonell, før om minst ti år.

Offensive kommunar

At samhandling over kommunegrensene blir naudsynt med helsereforma, er ikkje Toft i tvil om.

– Om ein liten kommune til dømes skal kunne handtere ein pasient med heimerespirator, ein alvorleg traffikkskadd person eller andre kompliserte tilfelle, blir samarbeid avgjerande, held ho fram.

Toft ser ikkje vekk får at samanslåing på lang sikt kan bli ein naturleg konsekvens av utstrakt samarbeid mellom mindre kommunar. Men ho meiner dette ikkje er noko kommunane treng å fokusere så sterkt på her og no.

Etterlyser dialog

Viktig no, meiner rådgjevaren, er at kommunane har ein tett dialog og samla interesser, for at dei skal kunne bli ein reell og likeverdig samhandlingspartnar med dei mektige helseføretaka. Her er KS aktiv med å etablere nettverk og samarbeidsutval, mellom anna mellom pleie- og omsorgssjefane i kommunane.

– Eg er optimistisk på kommunane sine vegner. Eg ser ei offensiv haldning i fleire kommunar. Dei tar i mot nye utfordringar, og det  er flott, sluttar Toft.

FAKTA:
Samhandlingsreforma

Regjeringa la fram si samhandlingsreform i juni i år. Eit hovudføremål er at pasientane skal få betre behandling der dei bur. Betre samarbeid mellom kommunar og sjukehus er ei anna viktig målsetjing.

Reforma vil krevje opprusting av kommunehelsetenesta, fleire nye legeårsverk i kommunane, auka fokus på førebygging og rehabilitering i kommunane, samt samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Kommunal medfinansiering av pasientar på sjukehus er eit av tiltaka regjeringa ser for seg kan inspirere kommunane til å vurdere eigen helseinnsats i eit fagleg og samfunnsøkonomisk perspektiv.

Leiar i fagforeininga Akademikarane, Knut Aarbakke, meiner reforma gjer det aktuelt å tenkje nytt om kommunestrukturen. Personar med høg utdanning vegrar seg for å jobbe i små fagmiljø, viser tal frå Akademikarane.

Kjelder: www.regjeringa.no og www.akademikerne.no

NYNORSK INSPIRASJON

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

MEST LESE

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Fleire foreldre i Rogaland vel nynorsk for borna sine

119 fleire førsteklassingar i Rogaland har nynorsk som opplæringsmål i dette skuleåret. Andelen nynorskelevar aukar blant dei yngste elevane. – Eit lurt val! seier nynorskagent...

Ny forsking: Få kommunar har plan for bruk av nynorsk – og mange planar er utdaterte

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei oppmodar fleire kommunar til å vedta nye språkbruksplanar. – Det har skjedd...