Heim Nyhende Leseboka fram i lyset

Leseboka fram i lyset

Sveinung Nordstoga, førstelektor ved Høgskulen i Telemark, har skrive ei avhandling om den første leseboka på landsmål: – Eg synest det er viktig å løfte leseboka fram i lyset, då den på mange måtar skilde seg ut i si samtid.

Lesebok for folkeskulen av Andreas Austlid kom ut i tre bind i perioden 1902-1906. Ideen bak boka kom til han under ei alternativ konfirmantundervisning, der både han og elevane fortalde om episodar i liva deira.

Moderne skriveform

– Det er livshistoriene som gjer at denne boka skil seg ut, meiner Nordstoga.

I Lesebok for folkeskulen har Andras Austlid samla inn historier frå kjende og ukjende personar, i tillegg til å nytte seg av den munnlege bondekulturen han sjølv var ein del av.

– Med å ta i bruk folkeminne og sjølvhistorier minner Austlid sin skrivestil i stor grad om den moderne sjølvbiografiske iscenesetjinga.

Austlid har også nytta seg av tekstar frå kvinner i ei mykje større grad enn det som vanleg på den tida. Av tekstane kjem det mellom anna fram at han meiner at gutane burde læra seg å sy og brodera.

– Boka blei godt motteken, då folk var glade for å endeleg få ei lesebok på landsmål, seier Nordstoga, som fortel at Austlid si lesebok likevel kom i skuggen av Nordahl Rofsen.

– Boka ber preg av at fleire redaktørar var involverte i arbeidet, og difor sprikar innhaldet i denne boka meir enn det Austlid kanskje skulle ynskje.

Nynorskpioner

Den første nynorske leseboka kom ut i ei tid då det norske samfunnet var i stor endring.

– Austlid var på mange måtar med på å leggje grunnlaget for normeringa av nynorsken. Han var til dømes ein av dei første som haldt kurs for andre lærarar.

I tillegg til å seie mykje om det nynorske kulturfellesskapet, byr boka på historier frå det heimlege og det sosiale fellesskapet. Austlid har mellom anna samla inn historier om Henrik Wergeland og utvandringa til Amerika.

– I dag har boka hovudsakleg ein kulturhistorisk verdi, men eg ser ikkje vekk i frå at den kan bli brukt i undervisninga dersom ein ser tekstane utifrå ein slik samanheng, seier Nordstoga.

 

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Google lovar nynorsk skriveprogram før skulestart

– Dette er ein stor siger for nynorskbrukarane og nynorskrørsla – og ein stor siger for regjeringa og stortingsfleirtalet som utfordra Google og andre...

Uroa for alle som skal læra nynorsk etter funn i ny undersøking

Over 23 prosent av rektorane i grunnskulen var ukjente med at det blir krav til at skriveprogram skal støtta både nynorsk og bokmål frå...

Stillingsutlysing: Vil du få til meir MÅL på Jæren?

Stillingsutlysing: Er du glad i målet ditt, nynorsk og vil få fleire til å gleda seg over dialekta si og nynorsken? Er du i tillegg...

Språkrådet ber avisene sikre nynorskdelen i framtida

Nynorskavisa Kvinnheringen kan publisere Amedia-tekstar og meiningsinnlegg på bokmål, men trur ikkje dei vil skrive mindre nynorsk framover. – Det som overraska mest var nok...