Karl Arne Utgård er den einaste dommaren i Høgsterett som brukar nynorsk. Torsdag opna han Dei nynorske festspela og snakka om den makta språket kan ha.
– Til meir innfløkt og vanskeleg ein tekst er skriven, til større makt utøver den som meistrar språket samanlikna med dei som ikkje kan det så godt. Og til lenger borte frå det vanlege språket ein tekst er, til vanskelegare er det for alle å kunne gjere seg nytte av han.
Det sa høgsterettsdommar Karl Arne Utgård, som hadde æra av å opne Dei nynorske festspela 2014 i Aasentunet torsdag. I opningstalen snakka han mykje om nettopp språk og makta i språket.
Heidra grunnlovsarbeidet
– At Grunnlova no også er på nynorsk er eit markert uttrykk for reell likestilling i samfunnet vårt, sa han til Nynorsk pressekontor før arrangementet. Han fortalde også at det for han personleg ville ha vore ein ekstrem nedtur om det ikkje hadde kome ein nynorskversjon av lova.
Han viste til kor viktig dette er for demokratiet og at vedtaket er historisk.
– Om to snakkar det same språket er dei likestilte. Om den eine ikkje fullt ut kan eit språk, blir maktbalansen skeiv og det er den som har full kunnskap i språket som er overlegen. Difor er markeringa av at vi endeleg har fått Grunnlova på nynorsk veldig viktig.
Eit moderne norsk – og det er nynorskversjonen som er den moderne språkversjonen – har mykje å seie for demokratiet.
Han rosa også Per Olaf Lundteigen (Sp) og Martin Kolberg (Ap) som var viktige i arbeidet med å få Grunnlova på nynorsk.
Oppfordra til vidareutvikling
I talen sin la Utgård og vekt på at vedtaket vil føre til inspirasjon for nynorskbrukarar generelt, og han oppfordra alle nynorskbrukarar til å syte for at offentlege institusjonar blir flinkare til å etterleve kravet om språkleg jamstilling.
– At informasjon frå ein institusjon er tilgjengeleg også på nynorsk, er ikkje berre til nytte for dei som skal gjere seg kjende med informasjonen. Det skjer samtidig også ei klargjering av kva som er korrekt nynorsk, som er til nytte for alle som skal skrive vedtak eller anna på nynorsk, sa han.
I tillegg til å syte for nynorsk i statlege organ, oppfordra han og nynorskmiljøet til å ta ansvar for å halde fram å vidareutvikle og modernisere nynorsken for å slik hindre framandgjering.
– Vi må i Ivar Aasens ånd syte for at språket er i samsvar med tida og tilhøva, som det gjerne heiter i lovspråket. Nynorsken må også vere slik at dei nye generasjonane naturleg held fram med å bruke han når dei går ut av skulen. Og ikkje minst må vi nok tenkje litt meir på at nynorsken må vere slik at det er naturleg også for dei mange som kjem hit til landet, kjenner seg heime i han, avslutta han. (©NPK)
