Ei kartlegging utført av LNK-avisa viser at elevar ved vidaregåande skular meiner det er viktig å få skulebøkene på den målforma dei ynskjer.
Kartlegginga som LNK-avisa har gjennomført blant 100 elevar i førsteklassar ved vidaregåande skular i Telemark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Hordaland viser blant anna at 69 prosent meiner det er viktig å få læremiddel på eige målform.
– Det var ein del bøker eg ikkje fekk tak i på nynorsk, det er særs irriterande. Det burde vore like lett å få tak i bøker på nynorsk som det er på bokmål, seier ein av elevane i kartlegginga.
66 prosent av elevane har nynorsk som hovudmål på vidaregåande. Men fleire opplyser at dei har skifta målform, 75 prosent svarer at dei hadde nynorsk som hovudmål på ungdomsskulen.
– I 1 – 5 klasse hadde eg nynorsk. I 6. klasse skifta eg til bokmål fordi eg flytta til Bergen og fekk opplyst at eg berre kunne få bokmålsbøker, uttaler ein av elevane.
Andre svarer at dei har skifta til bokmål fordi det er meir naturleg, enklare å skrive og at dei føler seg tryggare på bokmål enn på nynorsk.
78 prosent av elevane svarer at dei har fått skulebøkene på den målforma dei ynskjer. Men framleis ventar mange på nynorskbøkene.
– Dei fleste kom til skulen eit par veker etter skulestart. Men eg manglar framleis ei bok og no har det gått over sju veker, skriv ein av dei.
