Kvart tredje år rapporterer Noreg til Europarådet om situasjonen for minoritetsspråka i landet. Rapporten dette året vart nyleg sendt ut til høyring.
Det er Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAK) som utarbeider rapporten. Både Ministerkomiteen i Europarådet og ein eigen ekspertkomité gav Noreg ei rekkje utfordringar etter førre rapport i 2008. Rapporten er eit omfattande dokument. Høyringsperioden varer til 1. september. Vi ser her primært på kva regjeringa svarar på Ministerkomiteen sine spørsmål og utfordringar.
Nordsamisk
Ministerkomiteen har bede Noreg sikra at nordsamisk blir brukt innan sosial- og helsesektoren i primærområda for språket. Regjeringa viser i rapporten til at det er oppretta ein nasjonal undervisingssjukeheim i Karasjok. Vidare er det utarbeidd ein eigen kurspakke i nordsamisk for helsepersonell, og Helse Finnmark har som mål at alle tilsette skal ha kurs i nordsamisk språk og kultur. Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANK) driv dessutan rettleiing og pasientretta arbeid for psykisk helsevern for den samiske befolkninga. Det er også oppretta eigne kontor for dette i Tysfjord, Snåsa og Oslo.
Lulesamisk/sørsamisk
Til utfordringa om å betra undervisinga i lulesamisk og sørsamisk viser regjeringa til at det er danna eit nettverk for sørsamiske lærarar og utvikla ein database for sørsamisk læremateriell. Det blir også arbeidd med betre opplegg for fjernundervising, og Drag skule i Tysfjord fungerer som eit ressurssenter for lulesamisk. Også her står fjernundervising sentralt.
Kvensk/finsk
Ministerkomiteen i Europarådet meiner det er viktig at dette språket, som står i fare for å døy ut, blir revitalisert. Dei peikar særleg på at det må integrerast meir i utdanning og kringkasting.
Noreg sin innsats blir kanalisert gjennom Kvensk institutt, skriv FAK i rapporten. Det er gjort mykje arbeid for å dokumentera språket. Rettskrivingsreglar for språket er på plass, og det blir i dag arbeidd med å utvikla ein kvensk grammatikk. Det blir også gitt opplæring i kvensk/finsk som andrespråk i grunnskulen. Opplæring i kvensk kultur ligg også inne i læreplanen. Kring 750 elevar nytta seg av tilbodet i 2010. Kulturministeren har også stilt krav til NRK sitt styre om å syta for større omfang og meir breidde i tema for minoritetsspråklege sendingar.
Romanés/Romani
Ministerkomiteen har bede Noreg om å utforme språkundervising for grunnskulen for desse språka, men FAK viser til at interessa er lita blant brukarane. Dei ønskjer i staden opplæring i norsk, står det i rapporten.
Romfolket har gode munnlege kunnskapar i romanés, men mange vaksne manglar lese- og skrivekunnskap i norsk. Det er difor oppretta eit vaksenopplæringssenter for å auka foreldra sine kunnskapar i norsk, matte og bruk av digitale hjelpemiddel. Auka basiskompetanse hjå foreldra vil føra til at fleire av barna fullfører grunnskule, meiner FAK. Bruken av dataverktyet Fronter skal også vidareutviklast, slik at rombarn enklare kan halda kontakten med skulen når dei reiser. Noreg har også starta eit samarbeid med Sverige om bruk av romanéstalande morsmålsassistentar og nettressursar for morsmålsopplæring.
Romanifolket mottar prosjektstøtte for innsamling av ord og utvikling av ordbok i norsk romani. Prosjektet «Taterfolket – fra barn til voksen» har tilrettelagde opplegg for opplæring i taterfolket sitt språk og kultur for barnehage og skule.
Fakta:
Offisielle minoritetsspråk i Noreg
Nordsamisk
21 000 brukarar i Noreg. Primært i Finnmark og Nord-Troms.
Lulesamisk
500 brukarar i Noreg. Primært i Tysfjord, Sørfold og Hamarøy i Nordland.
Sørsamisk
300 brukarar i Noreg. Primært sør for Polarsirkelen, særleg i Snåsa i Nord-Trøndelag.
Kvensk
2000–8000 brukarar i Noreg. Primært i Finnmark, særleg i Porsanger og Varanger (der språket vert kalla finsk).
Romanés
Ukjent tal på brukarar. Romfolket (sigøynarane) sitt språk i Noreg.
Romani
Eit par hundre til eit par tusen brukarar i Noreg. Romanifolket (tatarane) sitt språk i Skandinavia.