Heim Nyhende - Viktig å spegle mangfaldet

– Viktig å spegle mangfaldet

Kringkastingssjef Hans -Tore Bjerkaas i NRK vil tilsetje fleire nynorskjournalistar og setje språk på dagsorden.

– Me må våge å tilsetje fleire nynorskjournalistar i bokmålsområde. I tillegg må språk generelt få høgare status i redaksjonane, me må få til meir språkdiskusjonar og evalueringar. Me må alltid ha gode språkbrukarar i journalistikken, sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas under NRK sitt mangfaldseminar på tysdag. Han sa og at arbeidet som blir lagt ned i Nynorsk mediesenter og NRK FleRe skal bli «tatt meir vare på systematisk»  av NRK-leiinga i framtida.

NRK gjennomførte i forkant av seminaret ei kartlegging blant sine nynorsbrukande journalistar. Den viser blant anna at 59 prosent av dei spurde opplev positive haldningar til nynorsk frå sine leiarar. 15 prosent av dei spurde bruker alltid nynorsk i arbeidet sitt. I følgje kartlegginga er det også ein større del kvinner enn menn som fast brukar nynorsk som sitt arbeidspråk. Medan 17 prosent av kvinnene brukar nynorsk skriftleg, er talet 13 prosent menn. Prosentdelen av dei som brukar nynorsk skriftleg er også høgast hjå dei mellom 30 – 39 år.

Berre 5,6 prosent svarer at dei brukte nynorsk tidlegare, men har slutta med det. På spørsmålet kvifor dei slutta å bruke nynorsk var nokre av svara: «fekk berre kjeft», «vart mykje ekstraarbeid» og «eg er mest komfortabel med bokmål».
Ikkje overraskande viser også kartlegginga at majoriteten av dei nynorskbrukande journalistane i NRK er fødde på Vestlandet. Spørjeskjemaet gjekk ut 13. august, og vart sendt til 2000 personar.

– For NRK er det viktig å spegle både det kulturelle og det språklege mangfaldet i landet, sa Bjerkaas vidare under seminaret som sette fokus på å auke mangfaldet i NRK.

Les resultatet frå kartlegginga her.

Førre artikkelFrp svarar om språk
Neste artikkelRaudt svarar om språk

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...