Heim Nyhende Fosse kritiserer Den Nationale Scene

Fosse kritiserer Den Nationale Scene

Dramatikaren og forfattaren Jon Foss går kraftig ut mot Den Nationale Scene (DNS) for å ikkje setje opp fleire stykke på nynorsk.


– Den Nationale Scene har av ein eller annan forunderleg grunn fått status som nasjonalteater, men dei klarer ikkje ein gong å ta på seg å vera eit teater for Vestlandet. At dei skal ha nasjonalstatus er aldeles feil, og eg håper regjeringa har såpass vit at dei tar statusen frå dei, seier Jon Fosse til Bergens Tidende.

Danna bergensar og dum stril
Fosse meiner teatret er for bergenspatriotisk og peikar på at mange av dei som bur i Bergen er nynorskfolk frå områda rundt byen.

– Ofte verkar det som om DNS ser seg nøgd med å vera eit teater berre for innfødde bergensarar, og som så ofte det er mogleg byggjer opp under mytologien om den danna bergensaren og den dumme strilen. Det held i alle fall ikkje. For å gjera noko med slike erkebergenske stereotypiar, bør både folkekomediar og klassikarar spelast på nynorsk, for eksempel Tsjekhov og Shakespeare. Om lag 20 prosent på nynorsk hadde ikkje vore å krevja for mykje av eit teater som skal vera eit nasjonalteater, og ikkje berre eit bergensteater, seier Fosse som meiner DNS neglisjerer og fornærmar halve Vestlandet.

Ifølgje Bergens Tidende viser tal frå teateret at dei har sett opp berre bokmålsstykke i tre av dei siste ni åra. I fire av desse åra har dei sett opp eitt stykke på nynorsk, medan dei eitt år sette opp to. Toppåret var 2008, då tre nynorskstykke blei viste på DNS. Totaltilbodet av eigenproduksjonar varierer mellom 9 og 16 framsyningar per år i denne perioden.

Tre på nynorsk i år
Teatersjef Agne Haaland ved DNS avviser kritikken frå Fosse og viser til at i år er tre av 11 eigenproduksjonar på nynorsk. Grunnen til at det ikkje har vore meir nynorsk tidlegare år er ønsket om å finne det rette stoffet og at ein ikkje har prioritert å lage nye omsetjingar av klassiske stykke, ifølgje Håland.

Når det gjeld skuldingane om bergenspatriotisme, meiner Håland at DNS skal vere djupt forankra i Bergen og verda. Men ho er samd i at DNS også har eit ansvar for nynorsken.

– Me har to målformer i Noreg, og det er ansvaret vår å forvalta begge, seier Haaland til BT. (©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

MEST LESE

Meir enn doblar tilskota til skulebibliotek

Frå i dag kan kommunar søke om midlar til skulebibliotek. Regjeringa har meir enn dobla potten, frå 50 til 103,2 millionar kroner. – Dette er...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Fleire foreldre i Rogaland vel nynorsk for borna sine

119 fleire førsteklassingar i Rogaland har nynorsk som opplæringsmål i dette skuleåret. Andelen nynorskelevar aukar blant dei yngste elevane. – Eit lurt val! seier nynorskagent...