Heim Nyhende Julehefte i hundre

Julehefte i hundre

I år er det 100 år sidan vi innførte tradisjonen med julehefte her til lands.

I 1911 fekk vi det aller første juleheftet, «Knold og Tot i skole». Knoll og Tott er framleis med oss kvar jul, og i år gir redaktør Haakon W. Isachsen i Egmont forlag ut boka «Knoll og Tott». Dessutan gir den same Isachsen ut «Juleheftenes historie».

Isachsen seier til NTB/Klar Tale at folk helst vil ha dei hefta dei sjølve har vekse opp med og hugsar frå barndommen. Det vil nok vere med og gi rom for nye trendar, slik at Nemi og Pondus blir dei blada dei eldre vil ha ein gong i framtida.

Mange av julehefta har historier og roller som kan vere avleggs etter dagens standard, men Isachsen trur vi aksepterer det på same måte som vi kan kose oss med ein gammal film. Samstundes har det vore viktig å skape våre eigen historier, tufta på norske tradisjonar, slik som Stomperud og Vangsgutane.

Vangsgutane er også jubilantar i år. Det er 70 år sidan teikneserien først kom ut, i Norsk Vekeblad i 1940. Det første juleheftet med Vangsgutane kom i 1941, og bladet haldt på å produsere nye historier i 40 år, fram til 1981. Sidan då har det gått i opptrykk av tidlegare historier.

Men no i jubileumsåret kjem Vangsgutane med ei heilt ny historie og i heilt ny drakt. Karl Erik Harr har teikna framsida og inne i heftet er det ei nyskriven og nyteikna historie om Vangsgutane; i ny layout. Forfattar er Sverre Årnes og teiknar er Ivan Andreassen. Den nye historia om brørne Kåre og Steinar Vangen og Larris er lagt til åra 1940 til 1945.

Inne i bladet har eigedomskongen Olav Thon skrive den redaksjonelle artikkelen.

– På den tida Vangsgutane kom ut fyrste gongen, rådde det ei innstilling og ein moral i samfunnet som kan verke framand på enkelte i dag: Du skulle sjølv prøve å ta ansvar, vere sjølvstendig, finne løysingar på praktiske problem, høyre på formaningane i heimen, arbeide hardt, – og etterkvart nyte fruktene av din eigen innsats. Eg kom til å kjenne meg att i Vangsgutane. Kåre og Steinar Vangen er alltid ein inspirasjon for dei som vil noko, skriv Olav Thon.

 

NYNORSK INSPIRASJON

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

MEST LESE

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Fleire foreldre i Rogaland vel nynorsk for borna sine

119 fleire førsteklassingar i Rogaland har nynorsk som opplæringsmål i dette skuleåret. Andelen nynorskelevar aukar blant dei yngste elevane. – Eit lurt val! seier nynorskagent...

Ny forsking: Få kommunar har plan for bruk av nynorsk – og mange planar er utdaterte

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei oppmodar fleire kommunar til å vedta nye språkbruksplanar. – Det har skjedd...