Heim Nyhende Kvinnene tapar listeplassane i vest

Kvinnene tapar listeplassane i vest

Vestlandet og Sørlandet har færrast kvinner på vallistene, og færrast kvinnelege listetoppar før kommunestyrevalet til hausten.

 

I september går nordmenn over heile landet til urnene i kommune- og fylkestingsvalet for å avgjera kva menn og kvinner som skal styra kommunar og fylkeskommunar dei neste fire åra. Ut frå listekandidatane å døma, ser det ut til å bli flest styrande menn.

Nynorsk pressekontor har undersøkt kjønnsfordelinga på listene til kommunestyrevala i alle kommunane i landet. I alle dei 19 fylka er det menn i fleirtal på røystesetlane: nærmare seks av ti kandidatar er menn.

Liste-likestillinga er kommen kortast i Rogaland. Her er 1.697 kandidatar, eller 40 prosent, kvinner og 2.511 kandidatar, eller 60 prosent, menn. Landsgjennomsnittet er 43 prosent kvinner og 57 prosent menn.

Også i dei andre fylka på Sør- og Vestlandet er kvinner i klart mindretal: 41 prosent av kandidatane i dei ulike kommunane i Møre og Romsdal er kvinner, og 42 prosent i Hordaland, Vest-Agder og Telemark.

I Oslo er kjønnsfordelinga jamnast, med 47 prosent kvinner og 53 prosent menn på vallistene.

LES OGSÅ:Heilt grøne på politikk

Færre kvinner på toppen
Om ein undersøkjer nærmare kven som er listetoppar på dei ulike partia sine vallister i kommunane, blir kjønnsfordelinga endå meir tydeleg. I snitt er berre tre av ti listetoppar kvinner på landsbasis.

Situasjonen er dårlegast stilt i Agder-fylka, kor berre 24 prosent (Vest-Agder) og 26 prosent (Aust-Agder) av listetoppane er kvinner.

Også i vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det færre kvinner på topp enn i landet under eitt. I desse fylka er 28 prosent av toppkandidatane kvinner.

LES OGSÅ:Meiner me er klare for 16-åringar som stemmer

Personrøyster hjelper ikkje
Skeivfordeling på vallistene er ikkje noko nytt fenomen i norsk politikk.

Valforskar Ingrid Guldvik har forska på kvinner på vallistene i fleire år, og meiner at eit viktig tiltak for å få fleire kvinner på listene, er fleire kvinner i nominasjonskomiteane.

Rapporten «Personvalg ved stortingsvalg» som kom i fjor haust viser at veljarane er lite opptekne av kjønn og identitet når dei gir personrøyster ved val. Det er saker og «kjendisfaktor» som styrer.

Faktisk ville færre kvinner ha vore representerte i norske kommunestyre om personrøystene ikkje gjaldt, synte resultata frå kommunestyrevalet i 2007, då 37,5 prosent av dei innvalde politikarane var kvinner. Hadde personrøystene ikkje telt med, ville kvinnedelen vore 42,3 prosent.

LES OGSÅ:Dette bør valkampen handla om

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...