Heim Nyhende – Partia heng etter i språkpolitikken

– Partia heng etter i språkpolitikken

– Dei fleste partia heng etter i språkpolitikken. Dei er til dels dårleg oppdaterte om gjeldande språkfagleg tenking, men bruker meir plass på språkpolitikk i partiprogramma sine enn dei gjorde før, seier Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum.

 

 

Det mest uventa i 2013 er ifølgje Grepstad Miljøpartiet De Grønne.

– For første gong har dette partiet vedteke eit meir heildekkjande politisk program, og språkkapitlet deira er eit av dei beste i bunken.

Måndag publiserte Nynorsk kultursentrum det omfattande skriftet «På parti med språket?» på aasentunet.no. Der står alt partia har vedteke om språkpolitikk sidan 1906, med kommentarar og analyse.

Ros til De Grønne

Med jamne mellomrom det siste tiåret har Grepstad samla og studert det partia meiner om språkpolitikk. Det er tredje gongen Nynorsk kultursentrum gir ut denne dokumentasjonen. Etter utgåver i 2004 og 2009 dekkjer publikasjonen i 2013 ni parti.

– Vi oppdaga at Miljøpartiet De Grønne har utvikla eit meir heildekkjande program, og partiet har no eit av dei beste språkpolitiske kapitla, seier Grepstad. Han meiner dette partiet er mest oppdatert på nyare språkfagleg tenking.

Praksis er meir enn program

Det er Senterpartiet og Høgre som seier minst om språkpolitikk i 2013-programma sine, og dei seier stort sett det stikk motsette av kvarandre. Grepstad peikar på at språkpolitikk er meir enn formuleringar i valprogram, og at partia også må vurderast ut frå det dei gjer.

– Merkeleg nok seier Arbeiderpartiet mindre enn på lenge i programmet sitt om den norske delen av språkpolitikken, men med kulturministeren dei sitte åtte åra har dette partiet stått for svært mykje av denne politikken i praksis.

Ulik språkpolitikk overfor ulike grupper

Dokumentasjonen syner at mange parti seier mindre enn før om politikk for norsk språk. Derimot bruker partia meir plass i valprogramma sine på urfolk, nasjonale minoritetar og nye innvandrarspråk enn dei gjorde for nokre tiår sidan.

– Overfor urfolk og nasjonale minoritetar legg partia vekt på at desse må få utvikle sine språktradisjonar parallelt med kompetansen i norsk. Overfor nye innvandrarar er det derimot integrering som gjeld, seier Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

Krev Google-handling frå regjeringa

Mållaget, Nynorsksenteret og LNK stilte tydelege krav då dei møtte statssekretær i Kulturdepartementet denne veka.  – Me veit at fleire skular har google-maskiner og bruker...

Ber om 36 millionar til nynorsk kulturløft

Nynorsk har ikkje kome godt nok ut av Støre si regjeringstid. No ber dei 21 medlemsinstitusjonane i Nynorsk forum om 36 millionar til eit...

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...