Norsk Bibliotekforening vil samarbeide med LNK, Nynorsksenteret og Pirion for å gjere gode nynorske barnebøker tilgjengelege i barnehagar.
– Vi har lyst til å bidra i dette prosjektet fordi det er viktig for Norsk Bibliotekforening at det er eit godt samarbeid mellom biblioteka og barnehagane, seier leiar Svein Arne Tinnesand.
Samarbeidet mellom dei forskjellige partane er ikkje formalisert ennå. Prosjektet skal presenterast på landstinget til LNK i Suldal i slutten av april.
Resten av året skal samarbeidspartane utvikla prosjektet, som førebels ikkje har fått noko namn. Under bibliotekkonferansen i Stavanger i mars neste år vil partane seie korleis prosjektet konkret skal fungere.
Mykje av jobben er allereie gjort.
– Det finst allereie mykje god litteratur for barn på nynorsk. Lesesenteret i Stavanger har allereie prøvd ut eit tilsvarande prosjekt utan fokus på målform, og Kunnskapsdepartementet har gjennom Barnehageløftet sagt at språkstimulering i barnehagane er eit satsingsområde, seier initiativtakaren til det planlagde nynorskprosjektet, Janne Karin Støylen ved Nynorsksenteret i Volda.
Gode nettverk
Samarbeidspartane har også gode nettverk, noko som gjer jobben lettare. Nynorsksenteret har per i dag eit formalisert samarbeid med 10 barnehagar spreidde over heile landet. Pirion, som er ei kulturavis for barnehagar, har eit opplag på 38 000 eksemplar og har også eit apparat for å arrangere kurs i kommunane.
Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) har 120 medlemer, det vil seie nesten alle nynorskkommunane og fleire språknøytrale kommunar der nynorsk er fleirtalsform i skulen. Norsk Bibliotekforening (NBF) har rundt 3200 medlemer, av desse er cirka 2100 personlege medlemer.
Styret i LNK var positive til ideen som Støylen kom med.
– Vi ser kor viktig det er at barn og ungdom lærer seg å bli glade i litteratur. Det gjer det mogeleg for dei å tileigna seg eit godt språk når dei blir eldre, seier dagleg leiar i LNK, Vidar Høviskeland.
– Det handlar om å gjere ungane og dei vaksne medvitne om at dei bur i ein nynorskkommune. Målet er dessutan å førebu ungane på leseopplæringa som kjem i skulen, seier Janne Karin Støylen.
Distriktsutvikling
Allmennlærar Støylen sitt arbeidsområde på Nynorsksenteret er nynorsk barne- og ungdomslitteratur.
– Vi ser kor bra det blir i dei 10 pilotkommunane som vi nå har eit samarbeid med, og eg ønskjer ikkje at dette arbeidet skal stoppe etter prosjektet, slår initiativtakaren fast.
Ho trur at eit godt arbeid med nynorsk språkstimulering kan ha ein positiv effekt for utviklinga av distrikta.
– Dei kommunane som har innbyggjarar som er trygge på språk og identitet, står sterkare med tanke på at ungdom flyttar heim igjen, seier Støylen.
Når samarbeidsprosjektet for å gjere nynorske barnebøker tilgjengelege i barnehagen kjem meir på plass, kan kommunar melde seg på.
– Vi har fundert litt på om vi skal lokka med at det er eit prosjekt for kommunar med fart og sjølvtillit, sluttar Støylen, og viser med dette til mottoet til Tonje Glimmerdal i barnebokforfattar Maria Parr si prislønte bok.
