Heim Nyhende Leseboka fram i lyset

Leseboka fram i lyset

Sveinung Nordstoga, førstelektor ved Høgskulen i Telemark, har skrive ei avhandling om den første leseboka på landsmål: – Eg synest det er viktig å løfte leseboka fram i lyset, då den på mange måtar skilde seg ut i si samtid.

Lesebok for folkeskulen av Andreas Austlid kom ut i tre bind i perioden 1902-1906. Ideen bak boka kom til han under ei alternativ konfirmantundervisning, der både han og elevane fortalde om episodar i liva deira.

Moderne skriveform

– Det er livshistoriene som gjer at denne boka skil seg ut, meiner Nordstoga.

I Lesebok for folkeskulen har Andras Austlid samla inn historier frå kjende og ukjende personar, i tillegg til å nytte seg av den munnlege bondekulturen han sjølv var ein del av.

– Med å ta i bruk folkeminne og sjølvhistorier minner Austlid sin skrivestil i stor grad om den moderne sjølvbiografiske iscenesetjinga.

Austlid har også nytta seg av tekstar frå kvinner i ei mykje større grad enn det som vanleg på den tida. Av tekstane kjem det mellom anna fram at han meiner at gutane burde læra seg å sy og brodera.

– Boka blei godt motteken, då folk var glade for å endeleg få ei lesebok på landsmål, seier Nordstoga, som fortel at Austlid si lesebok likevel kom i skuggen av Nordahl Rofsen.

– Boka ber preg av at fleire redaktørar var involverte i arbeidet, og difor sprikar innhaldet i denne boka meir enn det Austlid kanskje skulle ynskje.

Nynorskpioner

Den første nynorske leseboka kom ut i ei tid då det norske samfunnet var i stor endring.

– Austlid var på mange måtar med på å leggje grunnlaget for normeringa av nynorsken. Han var til dømes ein av dei første som haldt kurs for andre lærarar.

I tillegg til å seie mykje om det nynorske kulturfellesskapet, byr boka på historier frå det heimlege og det sosiale fellesskapet. Austlid har mellom anna samla inn historier om Henrik Wergeland og utvandringa til Amerika.

– I dag har boka hovudsakleg ein kulturhistorisk verdi, men eg ser ikkje vekk i frå at den kan bli brukt i undervisninga dersom ein ser tekstane utifrå ein slik samanheng, seier Nordstoga.

 

NYNORSK INSPIRASJON

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

MEST LESE

Meir enn doblar tilskota til skulebibliotek

Frå i dag kan kommunar søke om midlar til skulebibliotek. Regjeringa har meir enn dobla potten, frå 50 til 103,2 millionar kroner. – Dette er...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Fleire foreldre i Rogaland vel nynorsk for borna sine

119 fleire førsteklassingar i Rogaland har nynorsk som opplæringsmål i dette skuleåret. Andelen nynorskelevar aukar blant dei yngste elevane. – Eit lurt val! seier nynorskagent...