Heim Nyhende Boikott og opprør mot rettskrivingsreglar

Boikott og opprør mot rettskrivingsreglar

Frode Grytten er heilt imot dei nye rettskrivingsreglane. – Dette er ikkje måten å driva språkpolitikk på, for språket kjem nedanfrå. No blir endringane tredd ned over hovudet på oss, seier han til bt.no.

Grytten seier til bt.no at det er betenkeleg (dumt) for dei som er unge og skal læra nynorsk, for dei får mindre valfridom. Noko av poenget med nynorsk er at ein skal ha betre høve til å skriva sånn som ein snakkar.

Det er delte meiningar om dei nye rettskrivingsreglane. Medan Grytten er heilt i mot, seier Edvard Hoem til rbnett.no at den nye rettskrivingsnorma etter reformen uansett ligg nær den nynorsken folk flest brukar.

– Det er ikkje noko nytt og radikalt ved denne reforma, seier Hoem. Dette vil i praksis bli den nynorsken forfattarar og journalistar brukar. Sjølv vil han halde fram med å bruke den forma for nynorsk han alltid har brukt.

Alternativ ordliste

Men det er ikkje berre blant forfattarar at meiningane er delte.

– Me gjer rett og slett opprør, seier leiar av Ullensvang Mållag, Erlend Trones, til bt.no. Trones er ein av fleire mållagsfolk som meiner Språkrådet har skusla vekk ein god sjanse til å stramma inn i det store kaoset av klammeformer som fanst. Bt.no skriv at Arvid Langeland saman med Ola Breivega på Voss har arbeidd med ei alternativ ordliste som tek utgangspunkt i den eksisterande læreboknormalen, men med færre val.

– Me har prøvd å gjera språket tydelegare med mindre valfridom. I dag kan du skriva både «nød» og «naud». Me meiner det heiter «naud» – dermed basta, seier Langeland til bt.no

Han trudde alle sideformer skulle fjernast. No er dei i staden gjort valfrie, og det betyr at du kan skriva til dømes å «byggje» eller å «bygge».

– Under presset frå bokmål, fryktar eg at statsforvaltninga og skulen vil velja det som er nærast bokmålet. Føresetnaden var at nynorsken skulle bli forenkla. Det har diverre ikkje skjedd. Eg vil kalla dette ein sørgjeleg dag, seier Langeland.

Treng du ei innføring i kva for endringar den nye rettskrivingsnorma bringer med seg har framtida.no ein serie der dei tek for seg dei nye reglane. Les «Dette er den nye nynorsken» her.

Les heile saka i bt.no

Les saka frå rbnett.no

 

Førre artikkelPeer Gynt i tradisjon og 3D
Neste artikkelEin varig fest

NYNORSK INSPIRASJON

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

MEST LESE

Meir enn doblar tilskota til skulebibliotek

Frå i dag kan kommunar søke om midlar til skulebibliotek. Regjeringa har meir enn dobla potten, frå 50 til 103,2 millionar kroner. – Dette er...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Fleire foreldre i Rogaland vel nynorsk for borna sine

119 fleire førsteklassingar i Rogaland har nynorsk som opplæringsmål i dette skuleåret. Andelen nynorskelevar aukar blant dei yngste elevane. – Eit lurt val! seier nynorskagent...