Heim Innspel Noreg treng ein regional politikk for forsking

Noreg treng ein regional politikk for forsking

Regjeringa har lagt fram fleire stortingsmeldingar som seier noko om kva kunnskap betyr for samfunnsutviklinga. Men kvar er politikken for å ta heile landet i bruk?

Den offentlege finansieringa av forsking i Noreg er sterkt sentralisert. I 2010 gjekk 92 prosent av forskingsmidlane som Noregs forskingsråd tildeler, til forskingsmiljø i Oslo-området, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sjølv om 70 prosent av all næringsverksemd og offentleg tenesteproduksjon går føre seg utanfor storbyregionane, går berre 8 prosent av forskingsmidlane til desse delane av landet.

Fagleg fornying og vidareutvikling av FoU-miljø utanfor sentera blir utfordrande. Dei regionale forskingsinstitutta har låge basisløyvingar frå Forskingsrådet. Forskingsmeldinga signaliserer at politikken overfor dei regionale institutta ligg fast, trass i at evalueringa av institutta tilrår høgare basisløyvingar og like vilkår med nasjonale institutt. Dette reduserer også effekten av viktige regionalpolitiske program som Arena, NCE, VRI og regionale forskingsfond, som er innretta til å hauste frå desse kunnskapsmiljøa.

Regionalmeldinga peikar på at «Fysisk nærleik til FoU-miljø og andre verksemder er viktig, men viktigast er tilgangen til rett kompetanse» (s. 92). Det er vi samde i. Samtidig er det ingen motsetnad mellom fysisk nærleik og rett kompetanse. Fysisk nærleik inneber også kulturell nærleik; felles referanseramme, omgrepsapparat osv.

Ei nyleg framlagd evaluering viser at oppdragsgjevarar opplever like god fagleg kvalitet og relevans hos dei regionale institutta som hos nasjonale forskingsinstitutt, trass i at dei regionale institutta har mindre ressursar til fagleg oppdatering enn dei nasjonale. Evalueringa finn at hovudutfordringa framover vil vere å utvikle meir robuste fagmiljø med god vitskapleg kvalitet. Dette er utfordringar som alle kunnskapsmiljø lokalisert utanfor universitetsbyane opplever.

Dess meir kunnskapsbasert Noreg blir, dess sterkare krav blir stilte til samanheng mellom nærings-, utdannings-, forskings- og regionalpolitikk. Mitt inntrykk er at regionale styresmakter ser denne utfordringa og er klar til å ta eit større ansvar for utvikling av regionale kunnskapsmiljø.

Dette er eit utdrag av ein kommentar som tidlegare har stått på trykk i Bergens Tidene.

Agnes Landstad er direktør i Vestlandsforsking

Førre artikkelLærelyst for nynorsk
Neste artikkelBerre babbel

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...