Heim Nyhende Tjuefjorten: Design har blitt inkje-kjønn

Tjuefjorten: Design har blitt inkje-kjønn

Språkrådet har vedtatt fire endringar i rettskrivinga og skrivereglane.


No kan du like designet eller designen, skrive tjuefjorten eller totusenogfjorten og ete lunsj klokka 12.00 eller 12:00. Du kan òg skrive datoar på ein ny måte i visse samanhengar.

Endringane er vedtekne mest på grunn av korleis språkbruken har utvikla seg i samfunnet.

Dette er nytt i den offisielle rettskrivinga og skrivereglane, ifølgje ei pressemelding frå Språkrådet:

· Design kan no skrivast som inkjekjønnsord, ikkje berre som hankjønnsord.

På nynorsk vert bøyinga eit design – designet – design – designa eller ein design – designen – designar – designane. På bokmål vert det et design – designet – design – designa/designene eller en design – designen – designer – designene.

Bakgrunn: Design har vore normert som hankjønnsord sidan 1969, men er truleg minst like mykje brukt som inkjekjønnsord, og Patentstyret med fleire har bede om ei endring.

· Skrivemåten tjuefjorten vert no likestilt med totusenogfjorten, før har berre den siste vore normert. Likestillinga gjeld òg dei få samanhengane der Språkrådet gjev råd om uttale/lesemåte.

Bakgrunn: Skrivemåten av årstal etter 2000 vart vedteken i 1985, og da gjekk ein inn for totusen-formene. Dette har også vore dominerande i uttalen av åra 2000–2010, men for åra 2011–2014 og kommande år har det blitt vanleg å bruke til dømes både tjuetolv og totusenogtolv. Desse skrivemåtane blir no sidestilte, og med det òg lesemåten av dei.

· Firesifra klokkeslett kan no skrivast med kolon, ikkje berre med punktum.

Hittil har ein kunna skrive kl. 13, kl. 1300 eller kl. 13.00. Heretter kan ein òg skrive kl. 13:00. Nøyaktige klokkeslett kan no skrivast anten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3. Ved tidtaking blir det anten 15.46,6 eller 15:46,6.

Bakgrunn: Reglane har lege fast sidan 1970-åra, men skrivemåten med kolon i klokkeslett har vorte meir og meir vanleg. Digitalisering er ei viktig årsak. Etter den internasjonale standarden NS-ISO 8601 skal kolon brukast som skiljeteikn, og det er styrande for korleis mange skriv klokkeslett på datamaskinar. Kolon vert no eit alternativ i dei offisielle skrivereglane.

LES OGSÅ: Her er årets ord i 2013

· Datoar kan no ha formatet år-månad-dag i teknisk bruk. I allmennspråket og i løpande tekst er framleis berre formatet dag-månad-år rett.

Bakgrunn: Den tradisjonelle rekkjefølgja dag-månad-år (f.eks. 17.05.2014) er i samsvar med vanleg talemål og korleis rekkjefølgja er når ein skriv månadsnamnet fullt ut: 17. mai 2014. Rekkjefølgja år-månad-dag (f.eks. 2014.05.17) er norsk og internasjonal standard og mykje brukt ved utveksling av data, i kronologiske lister og anna.
Det er fagrådet for normering og språkobservasjon som har greidd ut endringane, og styret i Språkrådet vedtok dei den 11. februar 2014.

Les alt om den nynorske rettskrivingsreforma av 1. august 2012 her!

NYNORSK INSPIRASJON

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...

Tilbyr nye kortare og tilpassa språkkurs for medlemskommunane

Klarspråk med KI og nynorsk starthjelp er blant dei nye kortare kursa som Nynorskkommunane – LNK no tilbyr i samarbeid med Fretland & Fretland. – Me...

Språkkursa våre: På saklista, klarspråk, KI – og kortare språkkurs på nynorsk

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Nynorskkommunane – LNK. Alle medlemskommunane våre får difor tilbod om årlege...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

MEST LESE

Skuffa over nynorsk-kutt

I framlegget til statsbudsjett har Noregs Mållag fått eit budsjettkutt på heile 775 000 kroner. – At Arbeidarpartiet skulle vere meir opptekne av skattelette enn...

Statsbudsjettet: Regjeringa overser næringslivet som språkarena

Om lag to av tre arbeidstakarar i Noreg er sysselsette i privat sektor. Likevel vil regjeringa gi null kroner til det einaste landsdekkande tiltaket...

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...
– Eg er mest glad å lesa i ambulanseboka mi, fortel Symre (5). Ved sida av ho sit frå venstre Trygve (5) og Jørgen (5).

Innspel til Lesekommisjonen frå Nynorskkommunane

Nynorskkkommunane – LNK har 104 medlemmar, mellom desse 85 kommunar, 3 fylkeskommunar, fleire regionråd og interkommunale selskap. For medlemmane våre er det viktig å...