For små øykommunar utan vegsamband til fastlandet er det lite å vinne på å gå inn i større kommunar – avstandane er for store, går det fram av ein ny rapport.
Rapporten har Norsk senter for bygdeforskning laga for Øykommuneprosjektet, eit samarbeid mellom dei ti øykommunane Fedje, Hasvik, Kvitsøy, Leka, Røst, Smøla, Solund, Træna, Værøy og Utsira. Torsdag presenterte forskarane rapporten sin for dei ti ordførarane og medlemmene i kommunal- og forvaltingskomiteen på Stortinget, som var samla på Utsira i Rogaland.
– Rapporten har konkludert med det vi trudde på førehand. Øykommunar har avstandsulemper, seier Utsira-ordførar Marte Eide Klovning (Ap) til Haugesunds Avis.
I dei minste øykommunane deler både politikarar, kommuneadministrasjon, næringsliv og lokalbefolkninga frykta for at dei kan bli ein utkant i utkanten om dei blir del av ein større kommune. Det er tydeleg at kommunesamanslåing ikkje er eit ønske i øykommunane, går det fram av rapporten.
– Viktig rapport
At kommunereforma kan by på særlege utfordringar i Utkant-Noreg, har leiaren i kommunalkomiteen, Helge Andre Njåstad (Frp), forståing for.
– Stortingsfleirtalet har peika på tre grupper kommunar som har særskilde utfordringar, og det er kommunar i Finnmark med store avstandar, fjellkommunar og altså øykommunar. Derfor er denne rapporten viktig for oss i det vidare arbeidet med kommunereforma og oppgåvemeldinga, seier Njåstad i ei pressemelding.
Rapporten er klar nok: – Etter vår vurdering er det få indikasjonar på at kommunesamanslåing for øykommunane i utvalet kan løyse ut dei fordelane ein ønskjer å oppnå med kommunereforma, heiter det.
– Vårt råd til dei folkevalde i øykommunar og andre avstandsprega kommunar er å vere lydhøyre for alle signal i tida som kjem, men å lytte mest til eiga befolkning. Til administrasjonen er rådet å planleggje for å halde fram som eigne kommunar, skriv forskarane i rapporten. (©NPK)