– Eg vart nokså overrumpla og mållaus da eg vart spurt om å vere festspeldiktar! For ei ære!, seier forfattar, illustratør og biletkunstnar Kari Stai. No gler ho seg til å treffe publikum på Festspela i Aasentunet 8.–11. juni 2023.
– I 2023 kan vi feire 100 år med nynorske biletbøker. Kari Stai er ein viktig fornyar av denne tradisjonen, og blant dei fremste biletbokforfattarane i norsk litteraturhistorie. Vi ser fram til å skape programpostar for både store og små med dette spennande bakteppet, seier arenaleiar Olav Øyehaug Opsvik i ei pressemelding.
Den komande festspeldiktaren takka ja med det same og synest det er ei stor ære å bli spurt.
– Aasentunet er for meg ein utruleg vakker plass. Det er ei ro der, samstundes som det er eit knutepunkt og eit sentrum med kulturelt trøkk. Eg har alltid vore ein beundrar av arkitekturen til Sverre Fehn, seier den komande festspeldiktaren.
Ho fortel at ho berre har vore på Festspela éin gong tidlegare, i 2010.
– Då las eg Blodrik og Blodfabrikken for ein stor barneskare.
No gler ho seg til å setje sitt preg på programmet som festspeldiktar.
Kari Stai er har eit fargerikt, særmerkt og stilisert formspråk. Ho lagar biletbøker for barn på nynorsk og er mest kjent for barnebøkene om dei to gode vennane Jakob og Neikob, som seier høvesvis ja og nei. For Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake, vann Stai både Kritikarprisen og Brageprisen i 2012.
Festspela 2023 blir gjennomført i Aasentunet og ved andre arenaer på Søre Sunnmøre 8.– 11. juni 2023. Programplanlegginga er i gang.
Nynorskopplæringa i Bergen får 1,7 millionar kroner i revidert bybudsjett. Men det blir ikkje nynorskklasse i år.
Det er klart etter at byrådet (Ap, V, KrF og MDG) har inngått avtale med SV, Raudt og Senterpartiets Steinulf Tungesvik og Stig Torgersen.
– Dette er heilt strålande! Bystyret følgjer no opp tidlegare gode vedtak med ekte pengar. Dette vil styrkje nynorskopplæringa i Bergen, seier leiar i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, i ei pressemelding.
Han er likevel skuffa over at det ikkje blir ein eigen nynorskklasse til hausten. Bystyret har sagt at det skal vere eit fast tilbod i vestlandsbyen, uavhengig av minstekravet i opplæringslova.
– Det er synd at vi ikkje kom heilt i mål i år, særleg for dei førsteklassingane som var klare. Vi opplever at Bergen kommune har ei grei forståing av kva dei som skuleeigar må gjere annleis og betre i åra som kjem, for å sikre at all informasjon kjem tidleg nok ut til flest mogleg foreldre med skulestartar i heimen, seier Lofnes Hauge.
Pengane skal fordelast slik:
* 800.000 kroner til ein nynorsk lærarressurs, som skal auke kvaliteten på nynorskopplæringa på skulane i Bergen.
* 500.000 kroner til auka pott for innkjøp av nynorsk barne- og ungdomslitteratur i skulebiblioteka.
* 200 000 til ein særleg innsats for nynorskelevane i Arna
* 100.000 kroner til klassesett av Framtida Junior.
* 100.000 kroner til nynorskkurs for lærarar i Bergen som skal undervise i nynorsk, i regi av Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK).
Eit av landets beste liveband Vallkyrien Allstars, den allsidige forfattaren Einar Økland og vinnar av Tarjei Vesaas» debutantpris 2020 Karoline Brændjord, er nokon av dei som gjestar Olav H. Hauge si heimbygd festivalhelga 9.-11. september.
Alt torsdag 8. september tjuvstartar Poesifestivalen med langlesing av Hauge på Litteraturhuset i Bergen.
– Tema for årets festival er Fri. Det poetiske språket gir rom for å skapa ei utvida forståing, og dette er noko av det me ynskjer å utforska i det litterærare programmet, seier Geir S. Netland, arenaleiar ved Haugesenteret.
Litteraturforskar Fredrik Parelius er årets Hauge-førelesar og poet Jo Eggen samtalar med forfattar Ingrid Nielsen i Hauge-samtalen. Hauge-stipendvinnaren frå 2021, Endre Olsen, kjem tilbake til Ulvik med fullt band og urframføring av si komande plateutgjeving.
Publikum får også i år oppleve langlesing av Hauge-dikt. Eli Fossdal Vaage, Aina Villanger og Odveig Klyve les alle kvar si diktsamling.
– Olav H. Hauge sin forfattarskap er grunnfjellet me byggjer eit breitt og variert festivalprogram på, seier programansvarleg for Poesifestivalen Jorid Lekve Eide. Nytt av året er programposten «Unge lovande» med studentar frå Skrivekunstakademiet i Hordaland. Skrivekollektivet Blomster&Bureau inviterer til samtale om årets festivaltema med poetane Priya Bains og Karoline Brændjord.
Den verdskjente musikaren Nils Petter Molvær og poeten Odveig Klyve fører ein samtale gjennom poesi og musikk. Det blir høve til fleire musikalske opplevingar med Bjørn Tomren, Susanna, Frode Grytten Beat Band og folkemusikktrioen Morgonrode.
Det er 125 år sidan Tarjei Vesaas vart fødd, og Poesifestivalen feirar den store diktaren i eit program i ord og tonar med forfattar Stein Versto og spelemannen Knut Hamre.
– Endeleg kan me opna dørene til full skala festival igjen slik me sist gjorde i 2018, avsluttar programansvarleg Jorid Lekve Eide.
Medietilsynet slår fast at NRK oppfylte samfunnsansvaret i samsvar med krava i 2021, bortsett frå kravet om 25 prosent nynorsk på radio og nett. – Vi jobbar med saka, seier språksjef Karoline Riise Kristiansen.
Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, ber no NRK om å leggje fram ein konkret plan for korleis nynorsk-kravet skal bli nådd for alle plattformer.
Stortinget har avgjort at NRK skal ha minst 25 prosent nynorsk på alle plattformer, og prosentkravet må vere oppfylt for kvar enkelt plattform. I 2021 vart kravet berre oppfylt for TV, medan radio og nett låg under. Radio hadde ein nynorskprosent på 22,7 prosent, medan NRK.no hadde 19 prosent nynorsk.
Ifølgje Medietilsynet har NRK aldri oppfylt kravet om 25 prosent nynorsk på nett, og radioen greidde ikkje kravet korkje i 2020 og 2021.
Dialog med tilsynet
Språksjef Karoline Riise Kristiansen i NRK seier til Nynorsk pressekontor at dei er i dialog med Medietilsynet, og at dei vil arbeide for å styrke språkarbeidet i NRK slik at også radio og nett i framtida skal nå kravet om 25 prosent nynorsk.
Ho fortel at dei har sett i verk fleire tiltak dei siste to åra for å få meir nynorsk på nett. Då dette prosjektet starta, var målet å nå 25 prosent nynorsk på NRK.no i 2025.
– Vi har framleis dette målet, og har framleis litt tid på oss til 2025, men vi håper å greie det før. Vi skal auke nynorskbruken år for år, seier ho.
Ein måte å gjere dette på er å «snu sovande nynorskbrukarar».
– Det er journalistar som har hatt nynorsk som hovudmål, men som seinare har gått over til bokmål i løpet av vidaregåande eller under høgare utdanning, forklarar språksjefen.
Bruker nynorskrobot
Ho fortel også at NRK er aktiv brukar av nynorskroboten som Nynorsk pressekontor har utvikla, men at roboten aldri kan erstatte språkleg dyktige journalistar.
– Vi veit at ei synleggjering av skriftleg nynorsk er viktig for ei større forståing for nynorsken, og nynorskprosenten på NRK.no har vore for låg. Vi er spesielt opptekne av å rekruttere fleire nynorskjournalistar, legg Karoline Riise Kristiansen til.
Ho opplyser at dei tidlegare har målt nynorskprosenten for alle plattformer under eitt, men at dei no skal vere nøye med å sørgje for at kvar enkelt plattform oppfyller kravet om 25 prosent nynorsk.
– Språkarbeidet blir stadig viktigare, og det gjeld ikkje berre nynorskprosenten. Vi har også ansvar for å bruke teiknspråk, dei samiske språka og kvensk, men også romani og romanes, minner ho om.
– Oppfyller krava
Når det gjeld alt anna enn nynorskprosenten er Medietilsynet godt nøgd med NRK. Det er sett opp 50 krav i allmennkringkastingsoppdraget , som er forma ut for å sikre eit breitt og kvalitativt tilbod til alle innbyggjarane i landet.
NRK skal sikre nyheiter, aktualitetar og kulturstoff for både breie og smale grupper. Vidare skal kringkastaren spegle mangfaldet blant innbyggjarane og bidra til utdanning og kunnskap, skape arenaer for debatt, tilby innhald som er produsert i og tek utgangspunkt i distrikta, og såleis formidle ein brei variasjon av norsk kultur og norske kunstuttrykk.
Mari Velsand direktør i Medietilsynet.
Foto: Lise Åserud / NTB
Tilsynet peikar også på at den særskilde rolla NRK har i å tilby ei brei og balansert dekning av politiske val.
Medietilsynet konkluderer med at NRK samlar innbyggjarane nasjonalt, og at dei saman med andre redaktørstyrte medium er ei viktig motvekt til alternative og ikkje-redaktørstyrte medium og falske nyheiter.
– Under pandemiåret 2020 vende svært mange seg til allmennkringkastarane for å få oppdatert og truverdig informasjon. NRK rapporterer at også 2021 vart eit år med rekordstor interesse for nyheitsinnhaldet på alle plattformer, seier Mari Velsand i Medietilsynet.
Torsdag 9. juni opna den nye nettstaden Lesedigg.no på Festspela. Nettstaden skal gjera det enklare for barn å finna kjekke bøker.
Med bruk av emojiar og mange andre søkefunksjonar, lar Lesedigg.no brukarane søka seg fram til bøker som passar akkurat for dei.
– Målet er å få fleire til å lesa og gjera litteraturen lettare tilgjengeleg for barn, seier redaktør for Framtida Junior og dagleg leiar for Landssamanslutninga av nynorskommunar (LNK), Svein Olav B. Langåker.
Runa Follestad (11), Elise Haugen Standal (11) og Eline Øye Færøy (11) frå Hovden skule trur Lesedigg.no kan hjelpa dei å finna kjekke bøker å lesa på biblioteket. Foto: Benedikte Flataker
God hjelp
Runa Follestad (11), Elise Haugen Standal (11) og Eline Øye Færøy (11) frå Hovden skule trur Lesedigg.no kan hjelpa dei å finna kjekke bøker å lesa på biblioteket.
– Det er litt vanskeleg å finna fram blant bøkene i biblioteket, seier Elise Haugen Standal.
Ingen av dei pleier å spørja om hjelp når dei er på biblioteket, og vedgår at dei er litt for sjenerte til å spørja.
Stort samarbeid Lesedigg samlar bokomtalar, bokmeldingar, forfattarintervju, aktivitetar og siste nytt frå Framtida Junior.
– Nettstaden vil vera eit nyttig bidrag til biblioteka sitt formidlingsoppdrag for å nå ut til mange barn og unge, og skal lett kunna takast i bruk både heime og av skule- og folkebibliotek, seier Tone Slenes, avdelingsleiar i Nynorsk kultursentrum.
Lesedigg er laga slik at innhaldet lett kan integrerast på nettsidene til folkebibliotek, skulebibliotek og andre nettstader.
Lesedigg er utvikla av Nynorsk kultursentrum, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, seksjon for bibliotekutvikling i Vestland fylkeskommune og Landssamanslutninga av nynorskkommunar ved Framtida Junior.
Fleire barn, lærarar og bibliotekarar har kome med tilbakemeldingar undervegs i utviklingsprosessen.
RÅDGJEVARAR: Lisa Risnes, Leah Nerhus Bjelland, Malene Hansen, Selma Almås og Filip Lups i femteklasse på Sagvåg skule på Stord har gjeve råd under utviklinga av Lesedigg. Her med redaktør Svein Olav B. Langåker under førpremieren på Sagvåg skule. Foto: Camilla Ruhs
Støtta av Nasjonalbiblioteket Lesedigg samlar tilrettelagt innhald frå mellom anna Framtida Junior, Nynorskbok.no og Tunkatten.no. Nettstaden har også med utdrag frå fleire av bøkene som blir omtala.
Nasjonalbiblioteket har støtta utviklinga av Lesedigg. Lesedigg blir drifta av Framtida Junior. Nettstaden deira hadde over 137.000 brukarar i fjor.
– Me ønskjer å bruka plattformen vår til å hjelpa barn og unge mellom 7-13 år å finna bøker som passar for dei og inspirera dei til å lesa, seier Langåker.
Torsdag gifta han seg, og fredag fekk Roger Sevrin Bruland det synlege beviset på at han er årets vinnar av nynorskprisen for journalistar.
– No får eg dekt deler av utgiftene til bryllaupet, sa prisvinnaren til latter frå salen.
Han deltok på overrekkinga på same måte som vi er vande med å sjå han. Direkte på tv-skjermen. Som korrespondent er oppdraget til Roger Sevrin Bruland å fortelje NRK sitt publikum om store og små hendingar i den tyskspråklege delen av Europa.
Under samtalen med juryleiar Solveig Barstad og språksjef i NRK, Karoline Riise Kristiansen, var Bruland klar på at han aldri kunne vore journalist om han ikkje kunne bruke nynorsk.
– Det fungerer ikkje for meg å skrive eller snakke bokmålsnært. Eg er heilt avhengig av nynorsken, om eg skal kunne vere meg sjølv på jobb. Vi må hugse på at det ikkje er slik alle stader i verda. Så eg er glad for at folk står på for nynorsken, slik at eg kan bruke han, sa Roger Sevrin Bruland, ifølgje ei pressemelding frå NRK Nynorsk Mediesenter.
Roger Sevrin Bruland under utdeling av nynorskprisen. Foto: Rune Fossum Lillesvangstu
Føremålet med Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar er å fremje bruk av nynorsk i media og årleg ære ein dyktig journalist som brukar språket, og som er eit føredøme for andre.
Dei 138 nominasjonane som kom inn på Bruland som prisvinnar, tyder på at publikum let seg engasjere av formidlinga til 45-åringen frå Utvik.
– Eg har aldri fått kritikk for at folk ikkje forstår nynorsken min, eller språket mitt. Det kan kome meldingar om grammatiske feil eller liknande, men nynorsken står ikkje i vegen for bodskapen min.
Den einaste nynorskbrukande korrespondenten i NRK
Prisvinnaren har arbeidd i NRK i 15 år, og har tidlegare jobba ved to ulike ambassadar. Juryen framhevar i si grunngjeving at Bruland no sjølv er blitt ein ambassadør for nynorsken.
I grunngjevinga frå juryen heiter det mellom anna:
«Skal nynorsk vere eit samfunnsberande språk, må det bli brukt på alle område. Utanrikskorrespondentane speler ei særleg viktig rolle her, sidan deira jobb gjerne er å formidle nye fenomen og ukjende hendingar – ofte før det er full semje om korleis det skal lyde på norsk. Det er ikkje mange korrespondentar som nyttar nynorsk, og endå færre som gjer det så tydeleg og konsekvent som Bruland gjer. Han er med å bryte ny mark for det nynorske språket, og juryen håper han kan få endå fleire med seg i arbeidet framover».
Roger Sevrin Bruland rapporterer frå krigen i Ukraina. Foto: Andras D. Hajdu, NRK
I NRK sitt utanrikskorps er Bruland no den einaste nynorskbrukaren. Utanrikspolitikken, som for han dei siste åra har handla om pandemi og krig, er ofte prega av engelske ord og vendingar, tungt språk og byråkratiske formulingar. Å ha nynorsk som arbeidsspråk i ein slik situasjon ser han berre på som eit stort føremonn.
– Journalistar må lage reportasjar for publikum. Dei må forstå. Engelsk forgiftar ikkje nynorsken så lett, og vi må finne opp nye uttrykk. Det er krevjande, men spanande. Språk er makt, og vi som brukar nynorsk må ta plass og vise at det fungerer. Det er berre å køyre på, oppmodar Bruland.
Prisen er på 75.000 kroner og eit kunstverk. Juryleiar er Solveig Barstad, programleiar og journalist i TV2. Dei andre jurymedlemmane er Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende, og Øystein Vangsnes, professor ved UiT Noregs arktiske universitet og Høgskulen på Vestlandet.
Monika Haanes Waagan frå Herøy får nynorskstipend frå Noregs Mållag for å lage ein nettsidemal og eit tilhøyrande minikurs for bedrifter som vil byggje nettsida si sjølv.
Stipendet er på 50.000 kroner og skal gå til område der nynorsken ikkje står sterkt i dag. Det er styret i Noregs Mållag som avgjer mottakar, og pengane er løyvde frå Kulturdepartementet.
– Vi ønskjer oss meir nynorsk i det private næringslivet og at det skal vere lettare å velje nynorsk. Vi har tru på at nettside-pakkeløysinga til Monika Haanes Waagan kan gje oss fleire nynorske bedrifter på internett, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag, i ei pressemelding.
Monika Haanes Waagan vart heidra på tilskipinga Det nynorske forspelet i Fosnavågen onsdag kveld.
– Det å bruke nynorsk er heilt sjølvsagt for meg, men som bedrift å finne leverandørar som tilbyr, særleg digitale tenester, på nynorsk, er ikkje alltid like lett. Dette kan gjelde alt frå nettsider til rekneskapstenester eller skriveverktøy, seier Monika Waage Haanes. Ho arbeider profesjonelt med informasjonsløysingar gjennom si eiga verksemd www.akka-as.no.
Sparebanken Sogn og Fjordane har kundar over heile landet og brukar nynorsk som både forretningsspråk og i alt merkevarearbeid. Og med stor suksess.
– Bankar har same produkt og same tenester. Nettopp derfor skal vi bruke nynorsk. Det er måten vi skil oss ut på, ved å spele på det menneskelege og ved å bruke nynorsk. Nynorsk er kjernen i merkevara vår, og det funkar som ei kule, sa Gunn Aase Moldestad, marknadssjef i Sparebanken Sog og Fjordane, på ein språkkonferanse i regi av Vestland fylkeskommune i Bergen sist veke.
Viser veg
Ho fortalde at banken nyttar nynorsk i all annonsering i alle kanalar, og at tilbakemeldingane er at dei får like god rekkevidde og klikkprosent som andre det er naturleg å samanlikne seg med.
– Nynorsken er kulturarven og daglegspråket vårt. Det handlar om sjølvbilete og om kven vi ynskjer å vere. Om ikkje ein bank av vår storleik skal gå føre, kven skal gjere det då? spurde marknadssjefen.
Sjå innlegget hennar her:
Nynorsk på planen
Språkpolitikk og nynorsk er også tema når Vestland fylkeskommune no lagar ein regional plan for kultur, idrett og friluftsliv. Avdelingsdirektør Per Morten Ekerhovd orienterte om arbeidet med planen, og om rolla til nynorsken.
Til hausten vert siste ledd i Kunnskapsløftet 2020 innført. Då er det elevane på vg3 i den vidaregåande skulen som skal ta til med nye læreplanar.
Med nye læreplanar kjem også nye lærebøker. Dei to siste åra har dei andre klassestega fått nye læreplanar, men likevel har mange lærebøker på nynorsk ikkje vore klare til skulestart.
– Nynorskelevane fortener betre enn det. At lærebøkene på nynorsk kjem seinare enn bokmålsbøkene, og ofte langt ut i skuleåret, er noko nynorskelevar har måtta ta støyten for i år etter år. Det er for dårleg, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag i ei pressemelding.
Opplæringslova seier at alle elevar har rett til både trykte og digitale læremiddel på eige språk. Det må også gjelde nynorskelevane. Det seier seg sjølv at opplæringa vert av ringare kvalitet når ein ikkje får læremiddel på språket sitt.
– Me forventar at nynorskelevane får lærebøkene sine på språket sitt ved skulestart. Det er framleis tid til å ordne nynorskutgåvene til august. Det må forlaga fikse, slår Peder Lofnes Hauge fast.
Kapittelet om nynorsk i kommunane må inn att i kommuneproposisjonen, krev Noregs Mållag.
– For å oppfylle ordlyden i den nye språklova om å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket, må kommuneproposisjonen få attende kapittelet «Bruken av nynorsk i kommunane», sa Synnøve Marie Sætre, nestleiar i Mållaget, i høyringa for kommunalproposisjonen 2023.
Ho peikar også på at føremålet for den nye språklova gjeld for både kommunane og fylkeskommunane, og dei har no eit særleg ansvar for å fremje nynorsk. Det må Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgje opp.
Nettavisen la ut dei same sakene på bokmål og nynorsk. Lesarane viste seg å vere langt meir positive til nynorsk enn venta.
Eksperimentet blei gjort i samband med ei masteroppgåve ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU i Trondheim. Målet var å finne ut korleis nynorsk som formidlingsspråk blir motteke i nettaviser.
Samanlikning av klikk, lesetid, fråfall og andre parametrar for bokmåls- og nynorskversjonane tyder på at lesarane tykte nynorsk var heilt greitt også i ei tradisjonell bokmålsavis.
– Nesten ikkje forskjell
– Riksavisene har trudd at lesarane ikkje vil ha nynorsk, og at det er ein høgare terskel for å lese sakene når dei er på nynorsk. Men det har me no testa: Og det er nesten ikkje nokon forskjell blant lesarane våre, seier politisk redaktør Erik Stephansen i Nettavisen til eiga avis.
I gjennomsnitt hadde rett nok bokmålssakene 31,2 prosent fleire sidevisingar enn nynorsksakene, og det var også litt større fråfall på nynorsk. Men på dei andre parametrane i undersøkinga kom nynorsk best ut.
Fleire fullførte artiklar på nynorsk
Lesarane hadde lengre skrolletid på nynorsksaker, og når dei først hadde klikka seg inn på ei sak på nynorsk, hadde ho lengre lesetid enn den same saka på bokmål.
Nynorsklesarane brukte i gjennomsnitt 70,5 sekund på å lese ein artikkel, medan bokmålslesarane brukte 62,75 sekund i gjennomsnitt. Det var også fleire som fullførte artiklane på nynorsk.
– Forskjellane er såpass små samanlikna med styrkeforholdet mellom nynorsk og bokmål, at det kan verka som om lesarane har betre haldningar til og høgare toleranse for nynorsk enn først tenkt, og at mange lesarar er temmeleg likegyldige til kva skriftspråk dei les, seier Sofie Flølo Dyrstad, student ved NTNU og forfattar av mastergradsoppgåva.
Peder Lofnes Hauge i Noregs Mållag seier haldninga til nynorsk er betre i Noreg i dag enn for 10 år sidan. Han har også håp om at «kvisa på pressemangfaldet rumpe», som han kallar Dagbladet, skal oppheve nynorskforbodet på Nynorskdagen.
I høve Nynorskdagen 12. mai har Noregs Mållag sendt oppmoding til offentlege etatar og norske aviser om å bruke nynorsk så mykje som mogleg på dagen.
Leiar Peder Lofnes Hauge i Noregs Mållag seier nynorskbruken i media har betra seg i nyare tid. Blant anna har VG bana vegen for andre riksdekkjande aviser då dei opna opp for meir nynorsk i det redaksjonelle innhaldet i 2017. Andre aviser som tidlegare berre hadde redaksjonelt innhald på bokmål følgde straks etter, til dømes Aftenposten.
Skulle Lofnes Hauge sjølv få velje ut éi avis som torsdag 12. mai hadde heile framsida si på nynorsk, hadde valet blitt Dagbladet.
– Dagbladet er ei siste kvise på pressemangfaldets rumpe. Dei fleste aviser har nynorsk, om ikkje fullt, så i det minste er det opna for å bruke nynorsk. VG bana vegen for nokre år sidan, så kom Aftenposten etter. Dagbladet er dagsavisa med heile Noreg som nedslagsfelt som framleis har nynorskforbod. Det høyrer ikkje heime i 2022 og er pinleg for avisa, seier Peder Lofnes Hauge.
Alexandra Beverfjord, ansvarleg redaktør i Dagbladets, forsvarar Dagbladet si avgjersle om å ikkje ha nynorsk i redaksjonelt stoff med at dei ønskjer å vere føreseielege for lesarane ved å ha ei fast språkdrakt. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB / NPK
– Målform er redaktøravgjersle
Ansvarleg redaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet svarar at det er misforstått å tru at Dagbladet er mot nynorsk. Ho skriv at Dagbladet er for nynorsk og at både hovudmål og sidemål har ein naturleg plass i undervisning/opplæring og i offentlegheita generelt.
– Alle norske innbyggjarar må vere i stand til å forstå og uttrykkje seg på begge mål, men ein utgivar av ein publikasjon må sjølvsagt ha rett til å velje, skriv Beverfjord.
– Dagbladet har røter tilbake til 1869 og er stolt over å forvalte våre tradisjonar, også dei språklege. Dagbladet er eit riksdekkjande mediehus som skal nå alle som snakkar norsk og har valt å vere føreseielege i den forstand at vi har ei fast språkdrakt.
Beverfjord legg vekt på at val av målform er ei redaktøravgjersle.
– At ulike publikasjonar kan få velje ulik språkdrakt, er eit bevis på medium si sjølvstende og på mediemangfaldet i Noreg, ikkje omvendt.
Historisk bakgrunn
Grunnen for at 12. mai er Nynorskdagen, er at 2022 er «Frivilligheitas år» og frivillige organisasjonar får peike ut kvar sin dag for å markere seg sjølve. Leiar Hauge fortel at datoen 12. mai er vald av historisk bakgrunn.
– 12. mai var datoen då jamstillingsvedtaket blei gjort i Stortinget i 1885, og gjorde at det blei likestilling mellom nynorsk og bokmål. Vi valde difor å ha Nynorskdagen på denne datoen for symbolikken og å bruke det som inngang til å markere eit viktig bodskap, for i dag er ikkje nynorsk og bokmål likestilt i realiteten, seier Lofnes Hauge.
Formålet med dagen er å auke medviten til å bruke, fremje og ta vare på nynorsk.
– Vi håpar folk vil bruke nynorsk på dagen slik dei kan sjå kor enkelt det er og kor fint det er om ein ser nynorsk oftare.
Todelt situasjon
Peder Lofnes Hauge seier haldninga til nynorsk har betra seg på berre ti år. Likevel er situasjonen for nynorsk i Noreg todelt i 2022.
I 2021 hadde Noregs Mållag sitt største medlemstal sidan 1985 med 15.431 medlemar.
– Vi har stor vekst og vinden i ryggen. Styresmaktene vedtok i fjor ei språklov som seier at det offentlege har eit særskilt ansvar for å fremje nynorsk. Det er eit teikn i tida på at språkmangfald er viktig og at nynorsk er ein umisseleg del av det norske samfunnet.
Samstundes har elevar nynorsk som hovudmål større vanskar i å få lærebøker til undervisninga.
Me bruker cookies og andre tekniske løysingar for å forbetra opplevinga di av nettstaden vår, analysera bruksmønster og levera relevante annonser. I den oppdaterte personvernerklæringa vår kan du lesa meir om kva for informasjon me samlar inn og korleis denne blir brukt.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
