Heim Blogg Side 21

Helsedirektoratet sviktar framleis nynorskkommunane – skuldar no på manglande kapasitet og kompetanse

0

Helsedirektoratet manglar nynorskkompetanse til å dekkje informasjonsbehovet, innrømmer kommunikasjonsdirektøren. – Kvifor vert det ikkje stilt krav om kompetanse på begge skriftspråk? spør nynorskkommunar.

Fleire nynorskkommunar hevda i januar til Nynorsk pressekontor at det har vore utfordrande å få ut viktig helseinformasjon til befolkninga gjennom pandemien fordi informasjonen frå Helsedirektoratet i hovudsak har vore på bokmål, – eller kome for seint på nynorsk.

Etter at NPK gjorde ei sak på dette i slutten av månaden, er nokre fleire nynorskfiler no tilgjengelege i ressursbanken til Helsedirektoratet. Framleis opplever kommunane likevel at nynorskversjonen kjem ei veke etter bokmålsversjonen. Han kjem også etter dei fleste andre minoritetsspråka i Noreg.

Iselin Nevstad Øvrelid, kommunikasjonssjef i Herøy kommune og representant for fleire nynorskkommunar lurer på kvifor det ikkje vert stilt krav om kompetanse på begge skriftspråk for dei som skal jobbe med kommunikasjon i det offentlege. Foto: Herøy kommune

Dette held ikkje, meiner kommunikasjonssjef Iselin Nevstad Øvrelid i Herøy kommune.

– Filer som kjem ei til to veker etterpå, er utdaterte i ei tid der regelverk og tiltak har endra seg frå veke til veke, seier ho, men understrekar samstundes at utfordringa ikkje gjeld særskilt for koronamateriell og heller ikkje starta med pandemien.

Pandemien har likevel vist fram omfanget av problemet.

– Urimeleg

Stortingsrepresentant for Høgre, Liv Kari Eskeland, var i mange år ordførar i nynorskkommunen Stord og seier at det er urimeleg å skyve denne jobben over på nynorskkommunane.

– Som tidlegare ordførar i ein nynorskkommune, meiner eg det er uhaldbart å påleggje nynorskkommunane å gjere dette omsetjingsarbeidet. Det er også heilt urimeleg og lite samfunnsøkonomisk tenleg at kommunane sjølve skal gjera eit arbeid som kan gjerast éin gong i direktoratet, meiner ho.

– Manglande kapasitet og kompetanse, der alltid nynorsk kjem dårlegast ut, er på ingen måte ei god nok forklaring på kvifor ein ikkje følgjer språklova, seier stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) som sjølv var ordførar i nynorskkommunen Stord i åra 2007–2015. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

– Ikkje flinke nok

I saka frå NPK i januar var det ein tydeleg skilnad mellom det nynorskkommunane uttrykte og kommentaren frå Helsedirektoratet.

– Det aller meste har blitt laga både på nynorsk og bokmål, skreiv dåverande kommunikasjonsdirektør Trine Melgård. Ny, fungerande kommunikasjonsdirektør Oluf Nyquist uttrykkjer ei anna haldning.

– Me kan sjølvsagt bli betre, og me har ikkje vore flinke nok gjennom pandemien. Men det ligg inga nedvurdering av nynorsken i dette, seier han og understrekar at det heller ikkje handlar om manglande vilje.

Ikkje nok nynorskkompetanse

– Det handlar om kapasitet i ei tid med særskilt mange oppgåver, forklarer Nyquist og siktar mellom anna til at ikkje alle dei som har produsert materiell til bruk i kommunane har nok nynorskkompetanse.

– Vil eit tiltak for Helsedirektoratet då vere å sørgje for å tilsetje nok folk med nynorskkompetanse?

– Det kan eg ikkje love, det må vere ei samla vurdering av kompetanse, men det kan vere eit kriterium. Men me må løyse det med dei ressursane me har.

– Inga god forklaring

Liv Kari Eskeland tykkjer ikkje at forklaringa held mål.

– Direktorata har eit heilt klart mandat og plikt til å kommunisere ut sin bodskap på både bokmål og nynorsk. Manglande kapasitet og kompetanse, der alltid nynorsk kjem dårlegast ut, er på ingen måte ei god nok forklaring på kvifor ein ikkje følgjer språklova.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, kommenterer saka slik:

– Alle offentlege organ skal ha kompetanse til å bruke begge språka. Det krev aktive handlingar for å sørgje for at begge språka er synlege for alle, slik lova krev. At me har ein pandemi og knapt med tid kan ikkje vere eit argument for å velje bort det eine skriftspråket. Det gir ikkje meining.

Øvrelid, representanten for nynorskkommunane, viser også til språklova og spør ganske enkelt:

– Kvifor vert det ikkje stilt krav om kompetanse på begge skriftspråk når ein tilset nokon som skal jobbe med kommunikasjon i det offentlege? (©NPK)

Nynorsk næringslivspris 2021 til straumleverandøren Wattn

0

Nynorsk næringslivspris går denne gongen til straumleverandøren Wattn AS, som er eit samarbeidsselskap mellom Tafjord, Tussa, Sognekraft og Sogn og Fjordane Energi. Til saman har dei over 100.000 energikundar.

Føremålet med prisen, stifta av Noregs Mållag i 2006, er å fremje innsats for og bruk av nynorsk i næringsverksemd.

Juryen meiner Wattn AS heilt frå starten har vore tydelege på at identiteten til nynorsken skal vere sterk. Det speglar namnet på selskapet, som kombinerer orda vatn og watt. Det er med på å stadfeste identitet til kjerneområdet, men viser også ambisjonar nasjonalt. På nettsida til selskapet og i applikasjonar kan ein velje mellom nynorsk og bokmål.

Juryen håpar at andre næringar merkar seg den framoverlente haldninga og filosofien til selskapet og nyttar nynorsken til sin fordel i næring- og marknadsføring.

(©NPK)

Reidar Sandal ny styreleiar i Nynorsk kultursentrum

Reidar Sandal er ny styreleiar i Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur.

– Nynorsk kultursentrum har ei viktig oppgåve å gjere for å hjelpe fram nynorsken i vidaste forstand. Eg finn det svært meiningsfullt å få vere styreleiar for institusjonen, seier Sandal.

Han har vore styreleiar i Nynorsk kultursentrum tidlegare, frå 2010 til 2014, og kjem dermed attende til organisasjonen som han den gong var med på å utvide rammene for.

I den førre perioden hans byrja organisasjonen planlegginga med å utvide verksemda frå å ha ein arena i Aasentunet, til å ha tre, med Haugesenteret i Ulvik frå 2014 og Vinjesenteret i Vinje i Telemark som opna i fjor.

No skal han leie organisasjonen i den viktige etableringsfasen for den tredje arenaen til Nynorsk kultursentrum, og arbeide for at institusjonen skal nå ut til heile landet.

Reidar Sandal var kyrkje- utdannings- og forskingsminister frå 1995 til 1997 og seinare stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet i Sogn og Fjordane frå 2001 til 2009. Han har mellom anna vore styremedlem og leiar i Noregs Bank sitt representantskap og i Innovasjon Noreg.

Reidar Sandal tek over etter Lodve Solholm som har vore styreleiar i Nynorsk kultursentrum sidan 2014.

(©NPK)

Kringskastingsprisen 2021 til Magni Øvrebotten

Tidlegare leiar for NRK Nynorsk mediesenter, Magni Øvrebotten, har fått
Kringkastingsprisen 2021.

Øvrebotten var i mange år distriktsredaktør i
NRK Sogn og Fjordane, før ho tok til på det viktige arbeidet med å
utdanne nynorskjournalistar. Ho vart pensjonist i sommar, og
Kringkastingsringen såg dette som eit høve til å takke henne for
innsatsen ho har lagt ned.

– Som dagleg leiar for Nynorsk mediesenter har ho tilsett, lært opp og
følgt opp eit lite hav av nynorskbrukande journalistar. Praktikant
nummer 180 starta ved mediesenteret i januar. «Mor Magni», heitte det
frå nynorskpraktikantane då prisvinnaren blei takka av i fjor sommar.

Få, om nokon, har hatt meir å seie for at nynorsken har fått bløme i
media dei siste 30 åra, meinte juryen, som er styret i
Kringkastingsringen. Utdelinga fann stad i NRK-bygget i Førde, og kom
som ei overrasking på prisvinnaren.

– Eg er både stolt og glad. Ofte går prisar til dei vi ser og høyrer på
TV og radio, og ikkje til oss bakspelarar, seier Øvrebotten.

Prisen blei torsdag utdelt av Ivar Bruvik Sætre, varamedlem til styret.
Prisen er eit grafisk trykk.

Hemsedal kommune skrotar nynorsk i skulen etter 85 år

0

Frå hausten av heiter det berre skole og ikkje skule i Hemsedal. Etter 85 år droppar kommunen nynorsk og går over til bokmål.

Det vart vedteke av eit delt kommunestyre onsdag kveld. Åtte representantar stemde for å halde fram med nynorsk, medan ni stemde mot.

Det skriv Hallingdølen.

I september stemde eit knapt fleirtal i befolkninga i Hemsedal for å behalde nynorsk, medan kommunedirektøren rådde kommunestyret til å velje bokmål. Økonomi var eit av argumenta.

– Vel ein nynorsk framfor bokmål som hovudmål, vil det krevje opp mot 5,3 årsverk ekstra på 1.-7.-trinn, skreiv dei i grunngivinga si.

Kommunestyrerepresentant Norunn Rivedal (Sp) stod bak forslaget om å behalde nynorsken. Ho argumenterte for å gi nynorsk ein ny sjanse.

(©NPK)

Skriftspråk i flammar

0

I Europa har bøker gått opp i røyk i minst 800 år. Makthavarar og opprørarar har brent skrifter for å fjerne tru og meiningar, kunnskap og kultur. Men det er få andre stader enn i Noreg at ein har fyrt opp bokbål for å få fjerna eit språk. Ottar Grepstad har talt opp minst 26 norske bokbål.

– Ei av dei eldste formene for sensur er å gjere til inkjes bøker ved brann eller på anna vis. Det har brunne fleire bokbål mot språk i Noreg enn i noko anna vestleg land på 1900-talet, seier språk- og litteraturvitaren Ottar Grepstad, som no er aktuell med boka «Brent ord. Bokbål mot språk i Noreg 1912-2005».

Ottar Grepstad har leita i skriftlege kjelder etter omtalar av bokbål her i landet som har hatt bakgrunn i språkstrid.

– Internasjonalt har det vore skrive mykje om bokbål generelt, men om brenning av bøker med feil språk er der verken oversyns- eller detaljstudiar å finne. I Noreg er bøker blitt brende av både religiøse, kulturelle og politiske grunnar. At bokbål er blitt tende mot språk, har vore kjent, men omfang, ritual og konsekvensar har ingen prøvt å finne ut av, fortel Grepstad, som altså sjølv har teke på seg oppgåva med å finne ut meir om temaet og gi si tolking og analyse av funna.

Minst 26 bokbål

Han går i boka tett på båla som brann, dei som tende fyrstikkene, og kva båla førte til. «Brent ord» handlar om brenning av bøker, aviser og manuskript på nynorsk i tidsrommet 1912–46, lærebøker på samnorsk 1953–64, lærebøker på nynorsk 1982–2005 og lærebøker på bokmål 1997–98.

– Vart du overraska over omfanget?

– Ja, eg blei overraska og forskrekka over det eg fann. Bokbål var ikkje vanleg, men der var mange fleire av dei enn nokon har rekna med til no. Eg har funne og omtalt 26 bokbål mot språk i Noreg mellom 1912 og 2005. Det inkluderer ei drukning, ei henging, ei bålferd, ei jordferd og ei himmelferd, seier Grepstad til Nynorsk pressekontor.

Men han trur talet er høgare.

– For kvart bål som er bokført, var der truleg tre–fire som eg ikkje fekk stadfesta i skriftlege kjelder frå samtida, sjølv om eg såg spor etter dei. Nordmenn brende bøker i protest mot språk dei ikkje ville godta, eller for å hevde sine eigne språklege rettar, seier Grepstad.

Bålrestar over heile landet

Av statistikken ser vi at det var flest branntomter i Bergen, men på det norske bokbålkartet har Grepstad plotta inn minst 13 åstader: Finnsnes, Mosjøen, Volda, Dale i Sunnfjord, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Fredrikstad, Kongsberg, Drammen, Oslo og Hamar.

– Det første tilfellet eg fann var i 1912 på Hamar, der russen sette fyr på ei dokke i vaksen storleik som skulle framstille ein målmann. Det var i protest mot at riksmålsgymnasiastar også måtte ha nynorskundervisning. Dette skjedde altså 50 år før ein byrja brenne dokker i USA grunna rasehat. Så dette var tidleg, og det var aggressivt, seier Grepstad.

Unge, men opplyste

– Kven var bålbrennarane?

– Dei som brende, var unge, velutdanna, opplyste menneske. Dei meinte dei representerte fleirtalet, og brukte fysisk og symbolsk vald mot språk dei ville utrydde eller ikkje ha noko med å gjere. Bokbrennarane var kritiske til det staten gjorde språkpolitisk. Men parti- og kulturpolitiske organisasjonar dreiv fram ei stemning som gjorde det lettare å tenne på, fortel Ottar Grepstad.

Angrande ungdomssyndarar

Han har også snakka med tidsvitne og prøvd å finne ut av kva bokbrennarane meinte i ettertid om handlingane sine. Ein kan få inntrykk av at ein del både skjemdest og angra, og sette det på kontoen for ungdomsopprør.

– Fleire vil i dag ikkje stå inne for det dei gjorde den gongen. Mange har behov for å distansere seg. Å brenne bøker vart i si tid bagatellisert med at dei var unge. Dei brende bøker i eit meiningsklima skapt av vaksne. Men eg trur ikkje bokbrennarane tenkte over alle konsekvensar. Samnorsk ligg nært opp til fleire austlandske dialektar. Kva gjorde eit samnorsk bokbål med språkforståinga og sjølvbiletet til desse menneska? Og kva gjorde nynorskbål følgd av verbal sjikane med unge, usikre nynorskbrukarar? Det må ha påverka dei, seier Grepstad.

Håp for framtida

Han meiner likevel at nynorsk som språk står sterkare enn nokon gong.

– Dei som brende bøker har ikkje lykkast. Det dei gjorde var heilt mislykka! Eg trur ikkje det siste bokbålet har brunne, men det siste nynorskbokbålet har nok brunne. Terskelen er blitt høgare, men i det ligg også eit håp. Forståinga av det kulturelle mangfaldet har endra seg. Eit par tiår ut i det 21. hundreåret er bokbål blitt noko ein berre ikkje gjer eller støttar, seier forfattar Ottar Grepstad. (Undersak)

Bokbål frå 1912 til 2005

I 1912, 1914, 1922, 1924, 1938, 1939 og 1946 brende eller øydela gymnasiastar manuskript, bøker og aviser på nynorsk, og symbol for nynorsk, fordi dei ikkje ville ha noko med det språket å gjere.

I 1956, 1957, 1962, 1963 og 1964 brende gymnasiastar og andre aksjonistar lærebøker fordi språket i bøkene var feil.

I 1982, 1989, 1990, 1997, 1999, 2004 og 2005 brende elevar ved vidaregåande skular (eller tidlegare elevar) nynorske ordlister fordi dei ikkje aksepterte at dei skulle ha noko med språket nynorsk å gjere, eller fordi dei ville fjerne det språket. I 1997 og 1998 brende nynorskelevar bøker på både nynorsk og bokmål i protest mot at nynorskelevar ikkje fekk lærebøkene på eige språk i tide.

(©NPK)

Fleire dialektar er i ferd med å døy ut – sjå kven som er flinke til å halde på dialekten

0

Ei fiktiv dødsannonse over hallingdialekten har skapt sterke reaksjonar blant språkinteresserte landet rundt. No fryktar ekspertane at fleire dialektar er i ferd med å døy ut. Men nokre stader er dei flinke til å halde på dialekten.

Hallingdølen har i det siste dokumentert korleis bruk av hallingdialekten er i sterk nedgang mellom unge hallingar. Så alvorleg er tilstanden for dialektane at avisa illustrerte det med ei dødsannonse på framsida av papiravisa.

Denne framsida i Hallingdølen har skapt stort engasjement og mange fryktar no at hallingdialekten er i ferd med å døy ut.

Saka har gått viralt og er blitt heftig debattert den siste veka.

– Det har vore eit sjeldan stort engasjement blant lesarane våre etter at vi la ut saka med dødsannonsen. Folk i alle aldrar har engasjert seg og vil vere med i debatten, seier redaktør i Hallingdølen, Lillian Holden.

Ho seier at det enorme engasjementet gir eit lite håp for framtida til dialekten, men at det er ingen dei har snakka med som klarer å forklare kvifor dialekten er i ferd med å forsvinne.

– Det kan vere at dialekten har låg status, men det er ingen som heilt kan gi eit konkret svar på kvifor dei unge sluttar å snakke dialekt, seier redaktøren.

Fleire dialektar står for fall

Språkforskar Arne Torp har fått med seg at fleire dialektar no er i ferd med å døy ut.

– Det er ingen tvil om at både hallingdialekten og valdresdialekten er i ferd med å forsvinne. Mange av dialektane i Telemark står også svakt, seier Torp.

Han er sjølv frå Tvedestrand og har halde godt på dialekten sjølv etter mange år i hovudstaden.

– Men dei som veks opp i Aust-Agder, har ikkje lengre nokon dialekt, så denne dialekten er også i ferd med å døy ut.

Språkforskar Arne Torp har studert norske dialekter i ein mannsalder. Foto: Kjell Åsmund Sunde

Ein av dei dialektane som i følgje språkforskaren held seg bra, er gudbrandsdalsdialekten.

– Det er tydeleg at folk her er tryggare på dialekten sin og lét seg ikkje i så stor grad påverke av andre dialektar.

Torp peikar også på at trønderar og nordlendingar er flinke til å halde på dialekten sin.

– Spesielt nordlendingane har ein sterk identitet, og her står dialektane framleis sterkt, seier han.

Førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk, Ragnhild Lie Anderson, har lenge forska på sogndalsdialekten og har merka seg at dialekten er i sterk endring.

Sogndølar i endring

Førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk, Ragnhild Lie Anderson, har lenge forska på sogndalsdialekten og har merka seg at dialekten er i sterk endring.

– Sogndal er ei populær bygd og har mange innflyttarar. Det er difor ikkje så overraskande at dialekten er i endring, seier Lie Anderson.

Ho sit på unike opptak av sogndølar og har blant anna gjort opptak av eit ungdomsskulekull frå 2001 og eit frå 2016. Her er det spesielt eit språkleg trekk som skil seg ut.

– Den karakteristiske ao-lyden er i ferd med å døy ut for unge sogndølar. Stadig færre sogndølar seier no «spraok» eller «stao pao», seier ho. Andre endringar som ho har lagt merke til er at folk i større grad brukar «vi» i staden for «me» og at fleire no seier «snakke» i staden for «snakka».

– Det er ikkje tale om at dialekten er i ferd med å døy ut, men det er relativt store endringar vi her er vitne til, seier språkforskaren. (©NPK)

LES OGSÅ: Han får dialektprisen 2021

Nesten alt koronamateriell til kommunane er på bokmål: – Uhaldbart, seier Språkrådet

0

Viktig pandemi-informasjon frå helsestyresmaktene kjem berre på bokmål. Nynorskkommunar slit med å få ut viktig informasjon til innbyggjarane. – Uhaldbart og i strid med språklova, seier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Under koronaen har helsestyresmaktene hatt ei særleg viktig rolle i å få ut informasjon til innbyggjarane om den stadig skiftande situasjonen og om nasjonale og regionale koronatiltak og -reglar som har vore i kontinuerleg endring.

Men nær all informasjon frå helsestyresmaktene har kome på bokmål.

– For ei veke sidan talde eg gjennom Helsedirektoratets koronamateriell til bruk for kommunar og fylkeskommunar og fann 14 filer på nynorsk, medan det låg 703 filer på bokmål, fortel Erlend Friestad, kommunikasjonsansvarleg i Hareid kommune til Nynorsk pressekontor.

Det utgjer rundt 2 prosent, langt frå dei 25 prosentane som språklova krev at kvar målform skal vere representerte med, – rett nok over tid.

For kommunar som nyttar nynorsk som administrasjonsspråk, har de vore ei omstendeleg affære å få ut informasjonen til sine innbyggjarar.

– Det er ikkje det at me ikkje forstår bokmål, men som nynorskkommune skal me kommunisera med innbyggjarane på nynorsk i våre kanalar, seier Friestad, som snakkar på vegner av seks andre nærkommunar i Møre og Romsdal.

Helsedirektoratet sviktar nynorskkommunane, meiner Erlend Friestad, kommunikasjonsansvarleg i Hareid kommune, som snakkar på vegner av fleire nynorskkommunar. Foto: Privat / NPK

– Rein tekst kan me omsetje, og det er tidkrevjande nok, men også plakatar, banner og videoar til sosiale medium er i hovudsak på bokmål. Desse filene er ubrukelege for oss sidan dei ikkje kan redigerast, seier Friestad.

Må lage materiell sjølv

Friestad har sett seg lei på at dei må bruka tida på å laga informasjonsmateriale sjølve, når bokmålskommunane får det ferdig til å sende ut.

Han kan heller ikkje forstå kvifor Helsedirektoratet ikkje får dette til.

– Når dei først har brukt tid på å laga det grafiske eller ein videosnutt, er det ikkje mykje som står att for å få det på nynorsk. Og det må jo vera i deira interesse at materialet dei lagar også blir brukt av oss.

I 2020 hadde 90 kommunar vedtak om nynorsk som administrasjonsspråk.

På urdu, men ikkje nynorsk

Friestad påpeikar at mykje materiale finst på mange minoritetsspråk, som polsk, samisk, arabisk og urdu, men ikkje på nynorsk.

– Dette er ikkje for å setje språk opp mot kvarandre, sjølvsagt skal alle innbyggjarar få informasjon på sitt språk. Men då kan vel dei lage nynorskversjonen også? spør han.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, er ikkje nøgd.

– Det er fullstendig uhaldbart. Helsedirektoratet har eit klart, objektivt ansvar. Vekslingskravet er heilt tydeleg i språklova. Målvekslinga skal skje heile tida. Det viser ein klar svikt i rutinane. Det skal ikkje skje og er ikkje i tråd med lovverket.

– Når det gjeld kommunikasjon med kommunar og materiale som er berekna på den einskilde kommunen, skal dei bruka språket som kommunen har språkvedtak om, seier ho.

Avviser kritikken

Kommunikasjonsdirektør Trine Melgård i Helsedirektoratet kommenterer kritikken slik:

– Dei siste to åra har vi jobba intenst med utvikling, produksjon og distribusjon av informasjonsmateriell om pandemien til befolkninga. Det aller meste har blitt laga både på nynorsk og bokmål, sjølv om kapasiteten, både internt og hos samarbeidspartnarar, har ført til at det stort sett er bokmål som blir ferdig først.

– Vi prøver alltid å gjere viktig informasjon tilgjengeleg på både bokmål og nynorsk så raskt som mogleg. I nokre tilfelle har vi ikkje klart dette, og då er vi veldig glade for at vi får venlege påminningar. Det er sjølvsagt ikkje bra nok at sentrale statsorgan som oss ikkje har lukkast med å nå 25 prosent-kravet. Det må vi berre beklage og gjere vårt beste for å bli betre på, seier ho.

Fekk kritikk i 2020

Helsedirektoratet har også tidlegare fått påpåkning frå Språkrådet. I ei tilbakemelding på ein rapport om målbruken i direktoratet i 2020, stod det mellom anna:

«Det er så lite nynorsk på dei nettsidene de eig og administrerer, at det er nær null. Vi finn ikkje nynorsken kor godt vi enn leitar. Det er svært alvorleg.»

I si sjølvrapportering sa Helsedirektoratet i at dei ikkje hadde tid eller ressursar til å prioritere slikt språkarbeid i verksemda. (©NPK)

Kven bør bli Årets nynorskbrukar 2022?

Nynorsk kultursentrum ber om forslag til kven som bør få prisen «Årets nynorskbrukar 2022». Alle som vil, kan føreslå kandidatar.

Dette er den fremste nynorskprisen og ein av få som dekkjer alle samfunnsområde. Fristen for å føreslå kandidatar er 10. februar 2022.

Prisen blir tildelt personar eller institusjonar som har synt evne til å bryte med språklege og kulturelle konvensjonar om bruk av nynorsk. Og som gjennom sitt føredøme eller praktiske arbeid gjer det lettare å vere nynorskbrukar, eller som skaper større allmenn forståing for nynorsk.

Styret i Nynorsk kultursentrum avgjer kven som får tildelinga. Prisen er på 100 000 kroner og blir delt ut kvart år på Dei nynorske festspela.

Framlegg kan sendast til post@nynorsk.no.

Gjer eit nytt forsøk på å opprette nynorskklasse i Bergen

0

For første gong på 20 år kan det igjen bli nynorskklasse i ein av sentrumsskulane i Bergen.

Det er Bergen mållag og Fana mållag som no står bak eit nytt forsøk på å få i gang ei nynorskklasse ved ein sentrumsnær barneskule i Bergen. Valet har falle på Midtun skule, ikkje langt frå sentrum i Fana, Nesttun.

Leiar i Fana mållag Oddvar Skre seier til Nynorsk pressekontor at foreldre har frist til 6. februar med å melde borna sine inn til ei nynorskklasse. Han håper at mange nok melder seg til at dei kan starte opp ei nynorskklasse ved Midtun skule til hausten. Positiv respons

Skre fortel at byrådet i Bergen er positiv til forsøket, og det er også rektor og lærarkollegiet på Midtun. Skre er glad for at kommunen i det han kallar ei krevjande tid for skuledrift, har klart å finne ein skule der det både er rom, kompetanse og iver for å gi nye førsteklassingar ei sjuårig grunnskuleutdanning på nynorsk.

Når det no blir gjort forsøk på ei nynorskklasse på Midtun skule, så skjer dette i eit historisk nynorskområde. Det bur framleis ein del gamle nynorskbrukarar i bydelen, og det er også ein del tilflyttarar frå nynorskkommunar.

Bergen kommune har slått fast at byen skal vere nynorskhovudstaden på Vestlandet, eit naturleg sentrum i ein nynorskdominert region.

Oddvar Skre fortel at dei i tidlegare forsøk på å starte opp nynorskklasse i Bergen sentrum har blitt motarbeidd av ein del krefter. Ikkje først og fremst politikarar, men heller frå folk i administrasjonen.

No er han oppmuntra av positive signal frå det styrande byrådet.

Det er også i dag fleire skular med nynorsk i Bergen kommune, men ikkje i sjølve byen. Til dømes er Salhus skule ein rein nynorskskule, og det er også nynorskklassar i Arna. Alle i Bergen kan søkje

Alle som har born som skal byrje på skulen til hausten i Bergen, kan søkje seg til nynorskklassa på Midtun, same kvar dei har bustadadresse i byen.

Midtun skule ligg like ved bybanestoppa Nesttun og Skjoldskiftet. Dei som bur meir enn to kilometer frå skulen, vil ha rett på skuleskyss og tilbod om SFO.

Bystyret i Bergen har tidlegare ein del tiltak som skal gjere nynorsk meir synleg i Bergen kommune. Blant tiltaka er at nynorskelevar i ungdomsskulen, så langt det er råd, får gå i same klasse. I utlysinga av ledige stillingar ved nynorskskular skal det gå tydeleg fram at tilsette må ha god kompetanse i nynorsk.

Det heiter også i vedtaket at nynorskelevar bør få tilsvarande tilbod som bokmålselevar om bruk av digitale læremiddel på si eiga målform. Bergen kommune skal dessutan vere med på å løfte problematikken om digitale nynorske læremiddel overfor Utdanningsdirektoratet.

(©NPK)

Nasjonalbiblioteket etablerer Fosse-arkiv

0

– Vi er svært glade og takksame for at Fosse gir denne gåva til Nasjonalbiblioteket, seier direktør for fag og forsking, Hege Stensrud Høsøien.

I fjor fekk nemleg Nasjonalbiblioteket 28 boksar med privat arkivmateriale frå Jon Fosse. Materialet vart tidlegare oppbevart ved Nynorsk kultursentrum, som lenge arbeidde for å etablere eit permanent Fosse-arkiv. No blir dette å finne hos Nasjonalbiblioteket.

«Eg er takksam for at det vart teke initiativ til eit Fosse-arkiv, for alt det gode arbeidet Nynorsk kultursentrum gjorde, og eg er takksam for at Nasjonalbiblioteket ville ta over materialet, og arbeida vidare med dette Fosse-arkivet», seier Jon Fosse via pressemeldinga.

I desember besøkte Fosse Nasjonalbiblioteket for å sjå på materialet saman med Hege Stensrud Høsøien. Arkivet omfattar brev, notat og manuskript – og dessutan klipparkiv, fotografi, kassettar, CD-er og videoar. Tidsmessig går arkivmaterialet heilt tilbake til 1973 – då Fosse fekk det første innlegget sitt på trykk i Norsk Barneblad – og fram til i dag.

– Vi kjem mellom anna til å bruke arkivet til eiga forsking på Fosses litteratur og dramatikk. Vi planlegg faglege arrangement knytt til Fosse-festivalen, og vi er godt i gang med Fosse-bibliografien, seier Høsøien.

«Det har vore mange produksjonar av teaterstykke (og er det framleis), og dersom det er interesse for å dokumentera det som har skjedd, og som skjer, så har eg sjølvsagt ingenting imot det. Det har òg vorte skrive ein god del avhandlingar og liknande om diktinga mi i fleire land, og dersom eit slags arkiv kan bli tilgjengeleg for dei som vil arbeida med forfattarskapen, i Noreg og i utlandet, så må vel det vera av det gode», seier Fosse vidare.

Nasjonalbiblioteket vil i åra framover halde fram med å samle inn arkivmateriale etter Jon Fosse. Innsamlinga skjer mellom anna i samarbeid med forlaget Samlaget, Det Norske Teatret, Nynorsk kultursentrum og Winje Agency.

– Fosses nettverk av litterære agentar, forlag og teater er inne i eit generasjonsskifte. Derfor hastar det med å få samla inn dette materialet før det går tapt, seier Høsøien.

(©NPK)

Kristin Berge hjelper 4000 tilsette i Vestfold og Telemark med nynorsken

Fylkeskommunane har fått språklege plikter med den nye språklova. Vestfold og Telemark tilsette nynorskkonsulent allereie i fjor.

Kristin Berge har gått frå å vera nynorskkonsulent i engasjement til fast tilsett som kommunikasjonsrådgjevar og ansvarleg for nynorsk og klarspråk i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

– Eg har starta med blanke ark, nesten. I Telemark er nokre tilsette vande med å skrive nynorsk, men i Vestfold er det mest ingen – eller kanskje ingen, som har nynorsk som hovudmål. Eg har fått på plass nynorskkontaktar i kvar seksjon, desse har eg sendt ut nynorskbrev til, og bede dei formidle til kollegaer at eg finst og kan hjelpe. I nynorskbreva har eg formidla tips og skriveråd. Fylkeskommunen har også ei innside, ei intern heimeside, med gode råd om skriving – også på nynorsk.

Synleg i media

Kristin Berge òg skrive lesarinnlegg til avisene i både i Vestfold og Telemark.

– Eg er fast spaltist i sidene Telemark Tidend i Telemarksavisa (TA). Det er fire sider nynorsk i avisa kvar fredag. I utganspunktet var Telemark Tidend ei avis Mållaget Dag gav ut, men var eit vedlegg i avisa Varden frå 1948 til 2011. Då overtok TA, og her får nynorskkonsulenten i fylkeskommunen kome med nynorske tankar.

– Vestfold og Telemark fylkeskommune er ein stor organisasjon med over 4 000 tilsette, og det er vanskeleg å nå fram med bodskap, for det blir veldig mange bodskap som skal nå folk. Men vi held fram, for politiske vedtak må vi jo etterleve.

Kristin Berge frontar nynorsken i lokale media og internt i fylkeskommunen. Foto: privat

Positive tilbakemeldingar

– Det har berre vore positive tilbakemeldingar på det eg har gjort. Samstundes har folk det hektisk, og eg trur vedtaket om minst 25 prosent nynorsk som fylkestinget fatta i 2019 ofte blir oppfatta som ei tilleggsoppgåve. Eg håpar eit omsettingsverktøy vil hjelpe på motivasjonen.

– Korleis har det gått, då? Har de greidd målet om 25 prosent nynorsk i kommunikasjonen frå fylkeskommunen?

– Nei da. Vi har ein lang veg å gå! Det er ikkje store resultata så langt, dessverre.

– Korleis måler de dette?

– Etter råd frå Språkrådet kan måling skje ved at kvar fjerde tekst er på nynorsk. Ansvaret ligg hjå sektorleiarane.

Nybrottsarbeid

Kristin Berge synest synest det har vore eit artig nybrottsarbeid å vere nynorskkonsulent i fylkeskommunen.

– Eg hadde ingen retningsliner å følgje, så eg har famla meg litt fram. Eg må innrømme at det har vore ein trå start med heimekontor nesten heile tida, men eg trur det blir enklare når vi møtes igjen. Eg ser også fram til at omsettingsverktøyet kjem på plass. Folk lærer ikkje å skrive nynorsk av eit slikt verktøy, men eg håpar at meir nynorsk vil gjere folk meir positive og inspirerte. Kanskje kan dei bli betre også? Ein lærer av å lese, som kjent.

No har ho gått frå engasjement som nynorskkonsulent til fast tilsett som kommunikasjonsrådgjevar.

– Eg skal framleis ha ansvar for nynorsk og klarspråk, i tillegg til andre kommunikasjonsoppgåver.

Kristin Berge har bakgrunn som journalist i mange år i avisene Varden, Telemarksavisa, Vest-Telemark Blad og Sandefjords Blad.

– Dei siste ni åra har eg vore informasjonsansvarleg ved Telemark museum. I telemarksavisene skreiv eg for det meste nynorsk, men etter ni år på museet i Brekkeparken i Skien måtte eg verkeleg friske opp nynorsken min.

God hjelp

– Kva råd vil du gi til andre fylkeskommunar for nynorskarbeidet deira?– Eg er vel framleis der at eg hentar råd og tips hjå andre. Eg er takksam for kunnskapsdeling frå blant andre Stavanger kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Eg er ganske ofte innom heimesidene til Vestland fylkeskommune for å finne hjelp, dei er veldig gode.

– Trur du den nye språklova kan hjelpa til slik at det blir meir nynorsk i enkelte fylkeskommunar?

– Ja, no er det lovfesta! Vi skal fremje språkmangfaldet, nynorsk skal vere jamstilt med bokmål – og offentlege etatar har særleg ansvar. Eg er også glad for at klarspråk er lovfesta. Det blir jo skrive ein del tekstar i byråkratiet som mest er uforståeleg.

– I kva grad er fylkeskommunane førebudde på å svara innbyggarane sine på deira eige skriftspråk?

– Det er ganske mange i organisasjonen som kan skrive nynorsk, sjølv om det ikkje er hovudmålet deira. Eg har også forsøkt å formidle at eg er her, og kan hjelpe. For mange er det nok likevel eit heft å måtte svare på den målforma dei ikkje brukar til dagleg.

LES OGSÅ: Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for kommunane