Heim Blogg Side 287

Tek tid å bygge omdømme

0

    Det tar lang tid å forankre omdømmearbeidet i kommunen sitt utviklingsarbeid, seier Anne Irene Myhr.

Arbeidsplassar til Gjøvik

0

Regjeringa flyttar no delvis Statens bygningstekniske etat frå Oslo til Gjøvik.

Fjærland får prisen «Iderike bygder» 2010

0

Fjærland får prisen «Iderike bygder» 2010. Grunnen er at dei gir rom for tilflyttarar og nye idear og har vist seg som ei kreativ bygd i lang tid, heiter det i grunngjevinga til juryen.

Skal finne ny direktør

0

– Å vere direktør i Språkrådet er ein av toppstillingane i norsk kulturliv, meiner Ottar Grepstad som no tek til som styreleiar i Språkrådet.

Kongsvinger kommune best på nett

0

Kongsvinger kommune er kåra til årets kommunale nettstad i Difis årlege kåring.

Liker ikkje nynorske Dagbladet

0

Redaktør Lars Helle i Dagbaldet reagerer kraftig på at nettavisa db.no vert omsett til nynorsk på nett og vurderer no å forfølgje saken.

Nordisk lesekonferanse i Stavanger

0

Rogaland fylkeskommune er vert for Nordens største arrangement om barn og unges lesing og litteratur. I februar 2011 skal konferansen haldast i Stavanger, og konferansen har fått namnet Maktens pluttifikasjon – den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen.

Driftige sunnmøringar til topps

0

Sunnmøringane Knut Slinning og Morten Schakenda har kvar på sin måte utmerkt seg med kreativ skaparkraft. No er bedriftene deira heidra med Reiselivsprisen 2010 og Bygdeutviklingsprisen frå Innovasjon Noreg.

Kommunane dårlege på personvern

0

Norske kommunar sikrar personvernet dårleg, viser ei ny undersøking.

Grepstad styreleiar i Språkrådet

0

Ottar Grepstad er ny styreleiar i Språkrådet.

Den nynorske grunnmuren

0

I år er det 5 år sidan Nynorske Litteraturdagar (NL) i Aurland vart arrangert for første gongen, og då kan det høve godt både å sjå litt attende og å tenkje framtid for dette unike tiltaket i kommunal samanheng.

For det mest særmerkte ved denne festivalen er truleg at han både starta og framleis blir driven som eit kommunalt prosjekt. Utgangspunktet i 2006 var eit resultat av ei medviten satsing på å utvikle ulike kulturtilbod i Aurland kommune med rot i den nynorske identiteten. Det heile byrja med at ordføraren, Olav J. Ellingsen, tok til å dele ut nynorske songbøker til alle nyfødde born i kommunen. Dette er no innført som ei fast ordning.

Seinare kom “Song for livet”, ei større kultursatsing med vekt på den nynorske songskatten. Her samarbeider barnehagane, grunnskulen, kulturskulen og det frivillige kulturlivet. Sommaren 2006 starta Aurland kommune opp prosjektet LITTKRIT. Her fekk ungdomar tilbod om sommarjobb, der dei fekk lese og analysere nynorsk samtidslitteratur.

Nynorske Litteraturdagar er ei naturleg vidareutvikling av desse tiltaka. Målet har vore å etablere eit større årleg kulturarrangement med vekt på nynorsk litteratur og språk. Slagorda folkeleg, raus, levande er valde med omhug. NL skal vere eit arrangement som appellerer til ulike målgrupper både i høve alder og interesseområde, og som slagorda gjev eit vink om; dette er ikkje arenaen for målsak. Likevel fell det stundom naturleg å problematisere rundt nynorsken sitt utfordrande tilvere i eit samfunn som blir stadig meir urbanisert, og der påverknaden frå andre språk – i første rekkje engelsk – er jamt aukande. Døme på dette kan vere eit tema me løfta fram for to år sidan, med utgangspunkt i at mange verksemder i det nynorske kjerneområdet framleis meiner at det er nødvendig å marknadsføre seg på bokmål for å lukkast. Som eit sanningsvitne for det motsette kunne då storkonsernet Lerum fortelje si suksesshistorie, og dei var slett ikkje aleine. Reint lokalt har hovudsponsoren vår, Aurland Sparebank, vore bevisst og konsekvent på bruk av nynorsk i marknadsføringa si. Me trur at ei balansert blanding av variert litteratur, folkeleg humor, lokal kunst og god mat er ein meny der alle finn noko for sin smak, og eit tiltak som såleis gagnar nynorsken på lang sikt. Det er tøft å snakke dialekt!

Det er den nynorske litteraturen som er grunnmuren i festivalen, og forlaga Samlaget, Selja og Skald er dei viktigaste støttespelarane våre når me skal komponere årets meny. Og sjølvsagt treng me “bestseljarane” som trekkplaster, men samstundes ynskjer me òg å synleggjere både debutantar og dei “smalare” titlane. Erfaringane våre er at litteratur som i utgangspunktet appellerer til dei få, blir opplevd som spennande og interessant når forfattaren/omsetjaren får høve til å presentere han i ein intim atmosfære. Og intimt er det under Nynorske litteraturdagar i Aurland! Her kjem publikum og aktørar tett inn på kvarandre, noko som blir opplevd som positivt for begge partane.

Grunnlaget for den gode nynorskbruken må leggjast tidleg, og her spelar barnehage og skule ei viktig rolle. Dei fire første åra har skulane i kommunen kvart år fått tilbod om opplegg tilpassa sine årsplanar. Nytt det 5. året er at også barnehagane får ein forfattar på besøk.

Mange vil nok hevde at det nynorske språket ikkje er det enklaste utgangspunktet for å skape eit kulturtilbod med brei publikumsoppslutnad. Trass i det syner utviklinga at Nynorske Litteraturdagar er i ferd med å få på plass det publikumsgrunnlaget som skal til for å etablere seg som ein fast årleg kulturfest.

Når me no feirar fem år med Nynorske Litteraturdagar, så er det først og fremst med eit sterkt ønskje om at stadig fleire får augo opp for dei mange fascinerande kulturskattane som har ankerfeste i nynorsken, dialektane og det nære.

Haakon Skjerdal er prosjektansvarleg i Aurland kommune for Nynorske Litteraturdagar

Palestina og Noreg og språk

0

Eg skriv språkspalte på veg heim frå feiringa av titusenårsjubileet til Jeriko, med hovudet fullt av sterke inntrykk: blide og vennlege menneske, ein uverdig apartheid-mur, ei anna verd. Kontrastane er enorme og gjev grunnlag for refleksjon, også om språk. Her er det arabisk og hebraisk og engelsk om einannan, nesten alltid minst to språk på skilt og hus, eit herleg, og farleg, samansurium. Språk er med og avgjer om du er på den “gode” eller den “vonde” sida. Interne stridar om språk i Noreg, mellom mette og likestilte borgarar, kan synast uviktige.

Ein annan tanke som har slått meg eit par gonger når eg står i ein arabisk bydel, er kor fullstendig framandgjord eg er der og då, både språkleg og kulturelt. Slik, berre verre, er det truleg når ein somaliar eller ein pakistanar for første gong set foten på norsk jord og frosen og redd ser merkelege teikn som ikkje er til å forstå: eit takras av krullar og strekar og prikkar, utan meining og vit. Ein tenkjer ikkje over dette til vanleg, men i ein bydel i Ramallah eller i gamle Jerusalem sig det på ei ny forståing av å vera framand i eit nytt land.

Språk er altså uendeleg mykje meir enn bokstavar. Språket gjev tilhøyrsle i ein kultur, ein nasjon, og skaper fiendskap til andre kulturar. Sjå berre på korleis dei prøver å endra normeringa i somme av dei nye statane på Balkan, slik at same skriftspråket blir så pass ulikt at dei kan skilja ut venn og fiende med nokre bokstavar.

Så hevdar somme at språksituasjonen i Noreg er uvanleg og merkeleg. Dei kan ikkje noko om språk. I Noreg har me to språk, framavla av ulike kulturar og med ulike nasjonale, sosiale og kulturelle kjenneteikn. Dette er eit gode, ein skatt i landet vårt, som gjer at framståande språkforskarar framhevar oss som eit føredøme for andre. Og det er nynorsken som er det spesielle, skriftspråket som skulle gje nordmenn deira eige, demokratiske uttrykk, bygt på talemålet til folk flest. Det kan me trygt skryta av, me nynorskingar.