Heim Nyhende Tek tid å bygge omdømme

Tek tid å bygge omdømme

    Det tar lang tid å forankre omdømmearbeidet i kommunen sitt utviklingsarbeid, seier Anne Irene Myhr.

    Ho er prosjektleiar for omdømmeskulen som Distriktssenteret no har tatt over frå Kommunal-og regionaldepartementet. Omdømmeskulen kom opp som eit tiltak frå bulystgruppa som for nokre år sidan skulle gi kommunaldepartementet innspel på korleis ein kunne auke attraktiviteten ute i kommunane. Departementet dreiv skulen i 2008 før Distriktssenteret overtok. No er nettopp 2010-kullet avslutta, og ein har allereie byrja å planlegge ein ny runde neste år.

Responsen frå kommunane på kurset er veldig positiv, men ein ser jo at ein ikkje lett kjem til resultata. Men om ein ikkje får resultat på to år får ein det kanskje på fem, slår Myhr fast.

Få med næringslivet
Ho meiner det aller viktigaste kommunen kan gjere når ein startar på ein omdømmeprosess er å forankre arbeidet i kommunale planar.

Og innbyggjarane og dei tilsette i kommunen må få eit eigarskap til bodskapen. Omdømmet blir skapt i forhold til kva du gjer. Både sjukepleiaren og næringskonsulenten må formidle det same, meiner Anne Irene Myhr.

Ho trekk fram Drammen som eit godt døme på ein kommune som har snudd utviklinga og haldningane folk flest hadde til byen. Dei har arbeidd strategisk over lang tid, og ikkje minst hatt tett kontakt med næringslivet undervegs.

Det har ikkje vore eit reint kommunalt prosjekt, men eit Drammen-prosjekt der alle har bidratt. Det er viktig. I Drammen har dei hatt breie innvolveringsprosessar, dette har ikkje vore eit einmannsføretak. Og så må ein tenkje strategisk, og handle etter det. Det gir resultat, no er folk stolte over byen.

 

For like
Kommunane bør også føreta ein omdømme-måling i starten av ein slik prosess, meiner Myhr. Då vil ein lettare skjøne kva situasjonen er og kva folk trur og meiner om kommunen. Deretter må ein i fylgje Myhr arbeide målretta og opp mot spesielle målgrupper.

Blir kommuanane ofte for like når dei skal bygge omdømme?

Ja, ofte kjem dei til oss og fokuserer på den flotte naturen dei har frå fjell til fjord, eller det vakre kulturlandskapet. Men her blir dei nødt til å spisse bodskapen og finne det som faktisk er unikt og dristig nok. Og ikkje minst må dei bevise at dette faktisk er unikt for dei. Ofte er det medelevar på skulen som klarer å setje fingeren på kva som kjenneteiknar kommunen. Det hjelper med nokre friske auge frå utsida, meiner Myhr.

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...