Heim Nyhende Tek tid å bygge omdømme

Tek tid å bygge omdømme

    Det tar lang tid å forankre omdømmearbeidet i kommunen sitt utviklingsarbeid, seier Anne Irene Myhr.

    Ho er prosjektleiar for omdømmeskulen som Distriktssenteret no har tatt over frå Kommunal-og regionaldepartementet. Omdømmeskulen kom opp som eit tiltak frå bulystgruppa som for nokre år sidan skulle gi kommunaldepartementet innspel på korleis ein kunne auke attraktiviteten ute i kommunane. Departementet dreiv skulen i 2008 før Distriktssenteret overtok. No er nettopp 2010-kullet avslutta, og ein har allereie byrja å planlegge ein ny runde neste år.

Responsen frå kommunane på kurset er veldig positiv, men ein ser jo at ein ikkje lett kjem til resultata. Men om ein ikkje får resultat på to år får ein det kanskje på fem, slår Myhr fast.

Få med næringslivet
Ho meiner det aller viktigaste kommunen kan gjere når ein startar på ein omdømmeprosess er å forankre arbeidet i kommunale planar.

Og innbyggjarane og dei tilsette i kommunen må få eit eigarskap til bodskapen. Omdømmet blir skapt i forhold til kva du gjer. Både sjukepleiaren og næringskonsulenten må formidle det same, meiner Anne Irene Myhr.

Ho trekk fram Drammen som eit godt døme på ein kommune som har snudd utviklinga og haldningane folk flest hadde til byen. Dei har arbeidd strategisk over lang tid, og ikkje minst hatt tett kontakt med næringslivet undervegs.

Det har ikkje vore eit reint kommunalt prosjekt, men eit Drammen-prosjekt der alle har bidratt. Det er viktig. I Drammen har dei hatt breie innvolveringsprosessar, dette har ikkje vore eit einmannsføretak. Og så må ein tenkje strategisk, og handle etter det. Det gir resultat, no er folk stolte over byen.

 

For like
Kommunane bør også føreta ein omdømme-måling i starten av ein slik prosess, meiner Myhr. Då vil ein lettare skjøne kva situasjonen er og kva folk trur og meiner om kommunen. Deretter må ein i fylgje Myhr arbeide målretta og opp mot spesielle målgrupper.

Blir kommuanane ofte for like når dei skal bygge omdømme?

Ja, ofte kjem dei til oss og fokuserer på den flotte naturen dei har frå fjell til fjord, eller det vakre kulturlandskapet. Men her blir dei nødt til å spisse bodskapen og finne det som faktisk er unikt og dristig nok. Og ikkje minst må dei bevise at dette faktisk er unikt for dei. Ofte er det medelevar på skulen som klarer å setje fingeren på kva som kjenneteiknar kommunen. Det hjelper med nokre friske auge frå utsida, meiner Myhr.

 

NYNORSK INSPIRASJON

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

MEST LESE

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Nynorskhuset: Det nye, nynorske fyrtårnet

Denne helga opnar Nynorskhuset i Førde. Målet er rett og slett å bli eit nasjonalt kraftsentrum for språk og kultur. – Sogn og Fjordane er...

Nynorskbrukarar flest kjenner seg aksepterte og stolte – men 1 av 6 har fått negative tilbakemeldingar det siste året

Over 16 prosent av nynorskbrukarane har fått negative tilbakemeldingar for språkbruken sin det siste året. To tredjedelar av nynorskbrukarane er heilt einige i at dei...

Slutten for Ålesund som nynorskkommune: – Frykteleg synd

Ålesund har vore den største nynorskkommunen i landet sidan 2019. No vil det nyvalde fleirtalet i kommunestyret at kommunen skal bli språknøytral. Det skriv NRK...