Notodden kommunestyre har vedteke at skulen på Rygi i Heddal og i Gransherad skal ha bokmål som målform. Kommunestyret følgjer dermed den rådgjevande folkerøystinga som har vore på førehand, melder avisa Varden.
Stemmetalet for dei to skulane fordelte seg på 34 – 6 for Rygi og 30 – 10 for Gransherad, skriv avisa i papirutgåva i dag.
Nesten kvar femte elev som starta på vidaregåande opplæring hausten 2002 slutta før utdanninga var ferdig. Flest fell frå i mekaniske fag og trearbeidsfag.
57 prosent av elevane som byrja på grunnkurs i vidaregåande opplæring hausten 2002, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse på normert tid, målt fem år etter at dei starta. 18 prosent av elevane/lærlingane slutta undervegs i utdanningsløpet. Dette er tilnærma likt resultat som for dei tidlegare elevkulla, viser tal frå Statistisk sentralbyrå.
12 prosent av elevane/lærlingane fullførte på meir enn normert tid og 7 prosent var framleis i vidaregåande opplæring per 1. oktober 2007. 7 prosent gjennomførte heile utdanningsløpet, men oppnådde ikkje nokon formell kompetanse.
Forskjell på studieretningane
Det er stor forskjell på gjennomføringsgraden på dei ulike studieretningane.
Av dei allmennfaglege studieretningane oppnådde fleire enn åtte av ti elevar på musikk, dans og drama studiekompetanse på normert tid, og nesten ni av ti oppnådde denne kompetansen innan fem år.
Berre 3 prosent slutta undervegs i utdanningsløpet. Av dei yrkesfaglege studieretningane kom media og kommunikasjon best ut.
Tre av fire fullførte på normert tid og ytterlegare 7 prosent fleire oppnådde vitnemål eller fag/svennebrev, målt fem år etter at dei starta på grunnkurset. 6 prosent slutta utan å gjennomføre utdanninga.
Til samanlikning slutta fire av ti elevar på studieretningane mekaniske fag og trearbeidsfag undervegs i utdanningsløpet. I dette biletet må vi ha med oss at normert studietid for allmennfag er tre år og for yrkesfag normalt fire år.
Større fråfall blant innvandrarar
Nesten ein av tre av innvandrarane (utanlandsfødde med to utanlandsfødde foreldre) som starta på grunnkurs i vidaregåande opplæring i 2002, slutta undervegs i opplæringsløpet. Vel halvparten av desse elevane/lærlingane oppnådde studie- eller yrkeskompetanse innan fem år.
Når det gjeld norskfødde med innvandrarforeldre er situasjonen meir lik gjennomsnittet for heile elevmassen. To av tre oppnådde ein formell kompetanse, målt fem år etter at dei starta på grunnkurs i vidaregåande i 2002, mot 69 prosent av heile elevmassen.
Ein av ti har gjennomført VK2 eller gått opp til fagprøve, men ikkje bestått alle fag, medan 20 prosent har slutta undervegs. (©NPK)
Kommuneorganisasjonen KS krev innskotsgaranti frå regjeringa for å hindre kommunane frå å tape pengar på finanskrisa.
KS fryktar at den økonomiske nedturen kan truge lokale velferdstilbod som barnehagar og sjukeheimar, skriv Aftenposten.
Administrerande direktør Olav Ullern seier til avisa at han trur tiltaka frå myndigheitene vil lette situasjonen noko, men at situasjonen for norske kommunar ikkje er vesentleg endra.
KS ønskjer å oppheve garantigrensa for innskot på 2 millionar kroner, sidan ikkje berre privatpersonar, men også kommunar no er nervøse for innskota i norske bankar.
Kommunane har til saman 57 milliardar kroner i aksjar og grunnfondsbevis og 59 milliardar kroner i bankinnskot, medan den totale lånegjelda for norske kommunar er på om lag 270 milliardar kroner. (©NPK)
Lokalpolitikarane i Eigersund får færre og færre saker å handsame. Derfor har ordføraren avlyst ein tredel av kommunestyremøta.
Det er 60 prosent færre saker på dagsorden i år enn i fjor. Og både i februar og no i oktober er kommunestyremøte blitt avlyst. Ordførar Terje Jørgensen jr. meiner det ikkje er noe dramatikk i det.
– Vi har sett opp ganske godt med møte. Då vi såg saksmengda og type saker kalla vi saman gruppeleiarane, og konkluderte med at dei sakene kunne vi utsette til neste møte. Då sparer vi kommunestyret for 70.000 kroner, seier Jørgensen til NRK Rogaland.
Stortingspolitikar Gunnar Kvassheim frå Eigersund meiner kommunestyret brenn moglegheita til grundig debatt om framtidsvisjonar ved å avlyse møta.
Han saknar at den politiske leiinga i norske kommunar tek tak i dei store sakene, i staden for å avlyse lokaldemokratiet grunna mangel på småsaker.
– Dersom ein kjem i den situasjonen at det er få ordinære saker til kommunestyremøtet, så er det eit god høve til å heve blikket og sjå ting i samanheng. Det å bruke denne arenaen til å byggje politikk utover den enkelte saka. Det er noko eg etterlyser i mange kommunestyrer, seier Kvassheim. (©NPK)
Journalist Linda Eide har fått Dialektprisen for 2008. Prisen vert delt ut årleg til offentlege personar som utmerkar seg ved å bruke dialekta si.
Under utedelinga av prisen la prisutdelar Jens Kihl i Norsk målungdom vekt på at Eide er eit førebilde for ungdommen og at ho, gjennom måten ho bruker dialekta og nynorsken på, syner at ho er eit menneske med høg integritet.
I Språkrådet er dei ikkje imponerte over Universitetet i Oslo. Berre 0,3 prosent av småskriv ved universitetet er på nynorsk.
Som eit statleg organ er UiO pålagd å følgje mållova som krev minst 25 prosent nynorsk. Og rett nok har universitetet ein mykje betre nynorskprosent når ein ser på lenger tekstar, der er dei oppe i 26,1 prosent. Men Språkrådet er ikkje nøgd:
– Dei språklege prioriteringane til dei offentlege organa er heilt forkastelege, seier Jon Grepstad, informasjonsrådgjevar i Språkrådet til studentavisa Universitas.
Grepstad meiner UiO framleis er alt for dårlege.
UiO innrømmer at dei ikkje gjer ein god nok jobb med nynorsken og seier det er vanskeleg å få tilsette til å skrive på nynorsk.
Kommunane Stranda, Tingvoll og Ulstein skal prøve ut ein ny teknologi for gatelys. Lysarmatur med ulik lysstyrke til ulike tider på døgeret skal hjelpe kommunane å spare inntil 50 prosent av straumutgiftene frå gatelys.
Stranda kommune har betalt 900 000 for denne lysarmaturen, melder NRK Møre og Romsdal. Kommunen reknar med å spare inn pengane i løpet av 12 til 15 år.
Illustrasjonsbilde: Stockxhange.
Redaktør Arne Sigurd Haugen i Nynorsk Pressekontor (NPK) og sjefredaktør Pål Bjerketvedt i Norsk Telegrambyrå (NTB) er tildelt Nynorsk redaktørpris for 2008. Dei får prisen for samarbeidet mellom dei to byrå.
– Samarbeidet er strategisk svært viktig for nynorsk som mediespråk. Det gir styrke og gode vilkår for å oppfylla føremålet om å spreia godt journalistisk stoff på nynorsk, seier Berit Rekve, leiar for Mediemållaget, som deler ut prisen.
Føremålet med Nynorsk redaktørpris er å heidra redaktørar som gjer ein ekstra innsats for nynorsk som mediespråk.
Arne Sigurd Haugen og Pål Bjerketvedt får prisen for samarbeidsavtalen mellom NPK og NTB, som tok til å gjelda frå 1. januar 2007, og det vidare utviklingsarbeidet i byråa som følgjer av avtalen.
I grunngjevinga heiter det mellom anna at dei to byråa i lag utviklar føresetnadene for å oppretthalda eit godt nasjonalt byråtilbod på nynorsk. (©NPK)
Regjeringa har langt igjen før dei har innfridd løfte på viktige område som barnehage, skule, forsking og samferdsel.
I statsbudsjettet for 2009 er regjeringa rett nok nær ved å innfri eit knippe tunge Soria Moria-løfte, men det er framleis langt igjen før dei har innfridd alle, skriv Adresseavisen.
Ei oppteljing avisa har gjort, viser at regjeringa ikkje har innfridd to av tre løfte i Soria Moria-erklæringa. Helse er den einaste kategorien i oversikta der alle løfta er innfridde.
Sjølv om regjeringa skryt av ei historisk satsing på samferdsel, har den totale delen til denne budsjettposten berre auka med 0,1 prosentpoeng frå det siste året Bondevik sat i regjering, skriv avisa.
Løftet om fleire lærarar i skulen er ein av grunnpilarane i Soria Moria-erklæringa. Men status viser at talet på lærarar i grunn- og vidaregåande skule er redusert. Regjeringa bommar også på måla om full barnehagedekning og redusert makspris, sjølv om dei har brukt mykje pengar på dette. Heller ikkje løftet om å forlengje foreldrepermisjonen med fem veke er innfridd. (NPK)
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen vil jamne ut forskjellane mellom helseføretaka på statsbudsjettet for dei to neste åra.
Regjeringa vil nemleg gi meir pengar til helseføretaka i Nord-Noreg, Midt-Noreg og Vestlandet, slik at dei kjem på nivå med Sør- og Austlandet. I praksis har desse tre hatt dårlegare helsetilbod på fleire felt enn Helse sør-aust, skriv NRK.
No får dei tre omsider same berekningsnøkkel som ein lenge har hatt på Sør- og Austlandet.
– Dersom dette er rett, er det veldig hyggjeleg at regjeringa har tenkt å rette opp skeivfordelinga over dei komande to år. Det er vi svært glade for, seier styreleiar i Helse Vest, Oddvard Nilsen.
Ut frå opplysningar NRK viser til, kan Helse Vest vente seg rundt 200 millionar over statsbudsjettet i 2009 og 2010. (NPK)
Regjeringa løyver 10 millionar ekstra til nynorskbrukande institusjonar og organisasjonar i forslaget til statsbudsjettet, melder NTB.
Ekstraløyvinga er ein del av Kulturløftet og vil kome fem organisasjonar og institusjonar til gode.
Den største potten går til Det Norske Teatret, som får auka sine statlege løyve med 6,4 millionar. Det Norske Samlaget får 2 milllionar kroner ekstra, Nynorsk Kultursentrum 1 million og LNK og Noregs Mållag får 500 000 kroner ekstra i tilskot.
Statsbudsjettet blir lagt fram i morgon, tysdag.
Nynorsk er ofte eit lite populært fag i osloskulane. Litteraturpedagog Hanne Kiil ved Norsk Barnebokinstitutt trur moderne nynorsk ungdomslitteratur kan retta på inntrykket.
Foto: Margunn Sundfjord/NPK
GØY PÅ GRAN: – Eit besøk av forfattaren Ingelin Røssland vekte interessa for å lesa nynorske bøker hos elevane på Gran ungdomsskole, fortel lærar Jakob Sæthre (t.h.) Her i samtale med kursleiarane Kjersti Lersbryggen Mørk, Hanne Kiil og skulebibliotekar Knut Einar Sundlisæter.
Foto: Margunn Sundfjord / NPK
– Nynorsken blir ofte presentert litt gammalmodig i Ivar Aasens ånd. Ved å bruka moderne nynorske tekstar som fengjer, slepp ein fordommane til elevane og stemplinga av nynorsk som spynorsk og nynorskordlista som nynorskmordliste, seier Kiil.
Ho meiner den nye nynorske ungdomslitteraturen har mykje å by på for unge lesarar.
– Læraren bør ha kjennskap til denne litteraturen slik at bøkene kan brukast meir aktivt i undervisninga, seier ho.
Etter initiativ frå Utdanningsetaten i Oslo heldt ho saman med kollega Kjersti Lersbryggen Mørk nyleg kurs for lærarar og skulebibliotekarar i Oslo og omegn om nyare nynorsk ungdomslitteratur.
– Haldningar viktig
Sjølv om kurset var gratis, var det berre ti lærarar og skulebibliotekarar som hadde meldt seg på.
Hanne Kiil meiner haldningane lærarane har til nynorsk er svært viktige for korleis elevane oppfattar faget. Ho har sjølv jobba som lærar i Oslo.
– Eg trur noko av kluet for å få nynorsk inn i osloskulane er å ta i bruk nynorske tekstar utan å problematisera det. Fordelen er at det finst veldig mange gode tekstar å ta av. Det er ikkje utan grunn at dei nynorske ungdomsbøkene vinn mange prisar, seier Kiil og oppmodar om å sjå etter prislønte ungdomsbøker på nynorsk.
Gode røynsler med Røssland
Ein av deltakarane, Jakob Sæthre frå Gran ungdomsskole på Hadeland, kan skriva under på at moderne nynorske forfattarar kan endra negative haldningar til nynorsk.
– Gjennom Den kulturelle skulesekken fekk vi besøk av forfattaren Ingelin Røssland. Ho skriv friskt og kult og gjorde vanvittig mykje med leselysta til elevane. Etter besøket hennar var det ikkje noko vanskeleg å få elevane til å lesa nynorsk, seier Sæthre. Berre ein finn bøker som treff ungdom, spelar det inga rolle om bøkene er på nynorsk eller bokmål, meiner han.
Røssland har vunne fleire prisar for bøkene sine. Mellom anna vart boka hennar Handgranateple kåra til den beste ungdomsboka i 2006 av ein eigen ungdomsjury.
Saknar fleire nynorskbøker
Skulebibliotekar Knut Einar Sundlisæter ved Skøyenåsen skole i Oslo stadfester at bøkene til Ingelin Røssland fengjer ungdom også i storbyen.
– Ei bok som Handgranateple er mellom dei nynorskbøkene som er sjølvgåande, seier han. Skulebibliotekaren skulle gjerne sett at elevane på ungdomstrinnet hadde endå fleire nynorske bøker å velja mellom.
– Utvalet er veldig avgrensa. Mange av bøkene blir enten for barnslege både når det gjeld omslag og innhald og passar betre for mellomtrinnet, eller dei blir for tjukke og omfattande og passar betre for elevar i vidaregåande, seier Sundlisæter. Særleg ønskjer han seg fleire lettlesne bøker på nynorsk for elevar på ungdomstrinnet. (©NPK)
