Heim Innspel Eit mål for alt

Eit mål for alt

Det er ei tid for alt, og i mars skal det rapporterast. Årsmeldingar skal skrivast, rekneskap skal reviderast. Eigarar og tilskotsytarar og andre interesserte skal få vite korleis det har gått i året som gjekk. Sjølv teatra driv med slikt, og dei siste åra er det berre blitt meir av det. Dei som gir oss pengar, meiner tydelegvis at vi må gi dei noko tilbake, ein rapport med tal, til dømes. Systematisk målstyring heiter det visst. Alt skal målast. Om det du driv med, ikkje kan talfestast, då skal du heller ikkje drive med det. Eg synst det er litt vanskeleg. Korleis skal eg talfeste at vi har laga ei framsyning med høg kunstnarisk kvalitet? Og kva om vi bomma litt, og kvaliteten ikkje vart så god?

Eg skal innrømme det, eg blir trøytt av alle desse rapportane som skal fyllast ut, og bikkar gjerne litt framover i stolen, før eg blir liggande og drøyme med skallen i bordplata, drøyme om alle som er så forbaska ambisiøse i dag, som vil på tv og vere vakre og gå Birken og vege 42 kilo. Dei som vil gi ut bok, og helst ein sjølvbiografi, som vil ha fin bil, hytte på fjellet og hus i Syden. Alle ønskjer å vere brune i dag, utanom innvandrarane då, som vi helst ser er kvite, og aller helst ser at vi ikkje ser.

Draumen dreg meg vidare inn i mine eigne mål i livet. Eitt av dei tidlegaste måla var 1-0-målet for smågutelaget til Jølster då vi slo Krokane 5–0 ein regntung vårdag i 1980. Det neste målet mitt var å bli ein åtti høg, eit mål eg hadde då eg var ein sytti. Eg er berre ein syttiåtte i dag, men lever enno i håpet.

Til jul i 1989 fekk eg eit litermål av mor mi. Det er vekke, så komande jul har eg noko å strekke meg etter. Dei siste ti åra har eg fått eit par mål ved av far min. Dei er høge mål, begge måla, men dei går alltid opp i røyk. Ti år gamal sette eg meg som mål at eg aldri skulle bli lærar. Lærarinna mi den gongen bad meg om å sitje att etter skuletid, fordi eg sa god helg på ein tysdag. Den dagen eg var ferdig utdanna lærar, nådde eg ikkje det målet heller.

Eit anna mål eg ikkje nådde, var 1-1-målet til Tore André Flo mot Brasil. Eg var ute på do og pissa då det skjedde. Til alt overmål fekk eg med meg reprisen, kvart år sidan 1998. Sjølv om eg på ingen måte reknar meg som målmann, verken i fotball- eller språksamanheng, har eg vore heldig å få med meg nynorsk som hovudmål og bokmål og riksmål som sidemål.

Som talemål har eg dessutan blitt hengande ved eit vestnorsk normalisert sunnfjordsk jølstramål, med sterke innslag av palatalisering og diftongar når eg ein sjeldan gong vitjar eldre menneske inst i Jølster, og like rike førekomstar av austlandske strofer og knot når eg snakkar med telefonseljarar og andre menneske frå meir sentrale strok.

Måla eg hadde då eg fekk konfirmasjonsdressen min, er dessverre utanfor rekkevidde. Til gjengjeld har eg fått meg ny livvidde, eit mål rundt livet eg strengt tatt aldri sette meg. Opp gjennom åra har eg fått ein god del spørsmål. Eg har til og med motteke eit par søksmål. Eitt av dei høgste måla mine er å overleve, noko som er vanskelegare enn det meste eg har prøvd på til no, men det er neppe vanskelegare enn å setje talfesta mål på kunsten.

 

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Årsmelding for LNK 2025: Rekordmange medlemsbesøk og prosjekt

Det har vore stor aktivitet i LNK i 2025. Nettstadene våre har nådd over 700.000 brukarar i løpet av året. Me har hatt rekordmange...

Tarjei Vesaas» debutantpris til Samlaget-forfattar

Frøland mottek prisen på 80 000 på årsmøtet til Den Norske Forfattarforening denne helga. Juryen seier mellom anna dette om prisvinnar Frøland: «I Tynne rivner av...

Nynorskelevar tar lengre utdanning enn bokmålselevar

Ein studie viser at om elevar bruker nynorsk eller bokmål på skulen, påverkar kor mykje utdanning dei tar. 11 prosent av norske elevar bruker nynorsk...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...