Heim Innspel Kommentar: Språkåret – Dialektmangfald

Kommentar: Språkåret – Dialektmangfald

Her om dagen sat vi tre personar og gledde oss over det varme vêret og at våren endeleg var på veg tilbake og pynta busker og tre med grønt. Så sa eg: «Sjå ein stor kveps!», og fekk som svar: «Ja, det har vore ein del kveks i det siste.», mens tredjemann meinte at det kunne fort bli plagsamt med «kvaks». 

Vi var altså tre personar og hadde tre ulike ord for det same dyret utan at dette skapte problem eller var gjenstand for diskusjon. Ei anna sak er at ingen av desse tre ordformene faktisk er normert norsk, verken bokmål eller nynorsk. Vi ville nok ha skrive «veps», om vi hadde skrive bokmål eller nynorsk, sjølv om ein på nynorsk også kunne ha skrive «kvefs».

Ein høyrer og les så mykje om dei som er misnøgde med hovudmål, sidemål, valfridom og språkleg mangfald generelt, men det er jo faktisk slik det er – «der ute». Vi høyrer mange ulike dialektar og sosiolektar rundt oss, og stort sett skjønner vi det meste, sjølv om vi kanskje må spørje av og til – og stort sett veit vi korleis vi skal skrive på anten bokmål eller nynorsk. Dei fleste sjonglerer godt mellom unormert talemål og normert skriftspråk.

Det er dei som meiner det er vanskeleg å lære seg fleire variantar av det same språket. Som regel gjeld diskusjonen skriftleg hovudmål og sidemål. Samtidig snakkar dei fleste meir eller mindre dialekt som skil seg i større eller mindre grad frå skriftnormalane. Men det at ein først og fremst av praktiske årsaker bestemmer éi eller fleire skriftnormer, tyder jo ikkje at talespråket er «feil». Dialektene er eigne språksystem og har eigne reglar. Som regel er det ein del samanfall med skriftnormalen, men ikkje alltid.

Talespråk endrar seg som regel fortare enn skriftspråk. Dette er heilt naturleg. Synkront sett, det vil seie her og no, vil ein nok kunne seie at ein person snakkar «ukorrekt» dersom det ikkje er i tråd med det alle andre med same dialekt seier. Men avvik kan «smitte» og spreie seg, og plutseleg har talespråket endra seg, og det som var «feil» før, kan plutseleg vere korrekt. Dette er blant anna også avhengig av kva slags syn ein har på normer og korrekt språk.

Kveps, kveks og kvaks er korrekt i kvar si dialekt, mens veps og eventuelt kvefs er korrekt i normert skriftspråk. Språkleg mangfald er stikkordet!

 

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Årsmelding for LNK 2025: Rekordmange medlemsbesøk og prosjekt

Det har vore stor aktivitet i LNK i 2025. Nettstadene våre har nådd over 700.000 brukarar i løpet av året. Me har hatt rekordmange...

Tarjei Vesaas» debutantpris til Samlaget-forfattar

Frøland mottek prisen på 80 000 på årsmøtet til Den Norske Forfattarforening denne helga. Juryen seier mellom anna dette om prisvinnar Frøland: «I Tynne rivner av...

Nynorskelevar tar lengre utdanning enn bokmålselevar

Ein studie viser at om elevar bruker nynorsk eller bokmål på skulen, påverkar kor mykje utdanning dei tar. 11 prosent av norske elevar bruker nynorsk...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...