Det er fleire språkkrav i tildelingsbreva frå Kunnskapsdepartemenet til universitet og høgskular for 2022. Gledeleg, meiner Språkrådet.
– Språkrådet har arbeidd langsiktig og målretta for å hjelpe institusjonane med å gjere gode og bevisste språkval. Vi veit at institusjonane har store oppgåver og må prioritere strengt. Difor er det svært viktig at det kjem språklege føringar i tildelingsbrevet frå departementet. Det gir eit tydeleg signal om at språk må prioriterast, og språk må inn i det overordna strategiarbeidet ved institusjonane, seier Åse Wetås, direktør i Språkrådet, til eiga nettside.
Her er nokre av krava Språkrådet meiner er verdt i merke seg:
* Institusjonane skal sørgje for at tilsette som treng det, får norskopplæring, og at norskkompetansen hjå dei tilsette er god nok til at norsk fagspråk blir ivareteke. Som hovudregel bør institusjonane krevje at tilsette skal beherske norsk innan to år etter tilsetting.
* Institusjonane må ha eigne språkstrategiar som skal vere tydeleg forankra i overordna strategiar.
* Alle bachelor- og masteroppgåver og ph.d.-avhandlingar som er skrivne på eit anna språk, skal ha eit samandrag på norsk.
* Universitet og høgskular skal etterleve språklova, og institusjonane skal oppfylle kravet om at begge skriftspråk skal vere representert med minst 25 prosent.
– Dersom vi misser det norske fagspråket, misser vi også evna til å diskutere viktige saker i samfunnet vårt. Det er ein trussel både mot demokratiet og mot norsk språk i seg sjølv. Difor synest eg det er gledeleg at Kunnskapsdepartementet tek eit sjølvstendig språkansvar, seier Wetås. (©NPK)
