Heim Nyhende Gjer suksess med rekneskapssystem

Gjer suksess med rekneskapssystem

Det er fullt muleg å starte smått og vekse seg svær om du etablerer deg i ein liten utkantkommune.

Null kø, fornuftige bustadprisar og gode oppvekstvilkår for born var berre nokre av kvalitetane Hans Jørgen Neset såg ved Modalen då han valde å starte It-verksemd der.

No har gründaren totalt 50 tilsette. Eit fåtal jobbar på avdelingskontora i Oslo, Bergen og Haugesund. Dei fleste har arbeidsplassane sine i UniMicro sine nøkterne og stadig veksande lokale på Øvre Helland, vel ei mil frå kommunesenteret Mo.

Alltid vore programmerar
UniMicro gjer suksess med utvikling av rekneskapssystem for verksemder. Neset fortel om ein auke i omsetnad på heile 27 prosent berre det siste året. Sjefen sjølv har utdanning innan økonomi og informatikk. I jobben får han bruk for begge desse kunnskapsområda. Han jobba i Gilde fram til han flytta tilbake til heimstaden Modalen på slutten av 1970-talet. Då byrja han som økonomiansvarleg i kommunen og etterkvart dukka ideen om eiga verksemd opp.

– Eg har vore programmerar alltid, forklarer han.

Aktiv og kreativ arbeidskraft
– Er det vanskeleg å skaffe kvalifiserte arbeidstakarar her i Modalen?

– Det har vore litt vanskeleg dei siste åra, men det er i tråd med bransjen elles, svarar sjefen.

Ein del av arbeidsstokken er tilflyttarar, medan andre pendlar inn frå nabokommunar.

– Vi er fleksible, framhevar Neset.

I byrjinga var han einaste tilsette i firmaet, som har vakse jamt sidan starten i 1986.

– Eg har vore heldig å få fatt i kvalifiserte folk, utdjupar han, og legg til at det betyr mykje å ha tilsette som er kreative og aktive.

Gründaren er også opptatt av å ta godt vare på dei tilsette. Det gjer han mellom anna ved å arrangere blåturar og fotturar i fjellet. No nærmar julebordet seg, og det brukar å vare ei heil helg.

Ikkje redd nedgangstider
Kundane er hovudsakleg små og mellomstore verksemder over heile landet, i tillegg til enkelte offentlege verksemder.  Kundane kjem ikkje heilt av seg sjølv.

– Vi bruker ein del på marknadsføring og merkevarebygging, forklarer Neset.

Verksemda jobbar etter ein filosofi om å reinvestere. Såleis går mykje av overskottet til utvikling.

At det no går mot økonomiske nedgangstider, går ikkje stort inn på sjefen.

– Vi kan merke lavkonjunkturen litt, men eg er ikkje veldig uroa. Det er ikkje verre her enn andre plassar. Vi har ein del kundar i byggebransjen, og nokon av dei må kanskje roe litt ned.

Infrastruktur viktig
At Modalen kommune var tidleg ute med å satse på infrastruktur og byggje fiberkabel til alle verksemder, har gjort det mogleg for UniMicro å ha hovudkontoret sitt på ein såpass perifer plass.

– Kva råd vil du gje til andre mindre distriktskommunar som ønskjer fleire verksemder?

-Infrastruktur er viktig, og så må dei marknadsføre føremonene med å bu der, svarar Neset

Kvalitetar ved å bu og jobbe i distriktet ser han nemleg mange av: han slepp å bruke tid på å køyre i kø, bustadprisane er meir fornuftige enn i byane og oppvekstvilkåra for dei minste meiner han er betre.

– Og så trur eg arbeidskrafta er meir stabil her, sluttar Neset.

Tekst: Ingrid Hillestad

Førre artikkelNynorskstripe i VG
Neste artikkelNyskapande program

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...