Heim Nyhende Jubileumsboka er klar

Jubileumsboka er klar

Norsk Barneblad si jubileumsbok Skrinet med det rare i er nå klar. Boka fortel om den 125 år gamle historia til eitt av verdas eldste barneblad.

I januar for 125 år sidan kom det vesle bladet Sysvorti ut for første gong.  Unge Kristen Stalleland frå Grimstad ville så gjerne gje barna noko å lese på sitt eige mål, landsmålet.  Ingen av landsmålsforfattarane hadde skrive bøker for barn på denne tida.
Sidan starten har Norsk Barneblad produsert meir enn 40 000 sider med lesestoff for barn. Og i tillegg kjem meir enn 140 teikneseriehefter og i overkant av 240 bøker.

I jubileumsboka «Skrinet med det rare i» blir heile forteljinga til bladet presentert. Her er det mykje moro og kuriosa, som tidstypiske tekster av typen «dei innfødde villmennene» og jentespeidarar som har «barnestell-merket» som sitt høgste speidarmerke.

Det første bladet hadde 30 abonnentar, men ved utgongen av året hadde dette vokse til 350 abonnentar. Det er uråd å vite kor mange som har abonnert på bladet gjennom tidene, men det er snakk om fleire hundre tusen . Og talet på lesarar må ha vore langt høgare, skriv Norsk Barneblad i ei pressemelding.

Norsk Barneblads juleutgåve, Juletre, kom første gongen i 1898 og blei ein suksess. På det meste selde Juletre opp imot 100 000 eksemplar i laussal. Johan Bojer, Johan Falkberget og Mikkel Fønhus skreiv alle for Juletre.Medan Lars Osa, Otto Valstad og Jens R. Nilssen er nokre av dei som har laga illustrasjonar for Norsk Barneblad.

Smørbukk, første gong utgitt i 1941, og Tuss og Troll, første gong utgitt i 1945, er to urnorske julehefte som Norsk Barneblad har gitt ut. I tidsrommet 1918 til 1988 ga Norsk Barneblads Forlag ut 225 bøker, samt 18 bøker før forlaget blei oppretta.

«Skrinet med det rare i» oppsummerer alt dette på sine 160 rikt fargeillustrerte sider. Her er det presentasjonar av alle redaktørane og fleire andre viktige medspelarar. Norsk Barneblad er eitt av dei eldste barneblada i verda og den eldste nynorskpublikasjonen som framleis kjem ut.

Eirik Helleve er forfattar av jubileumsboka. Han er utdanna etnolog frå Universitetet i Bergen og bur på Voss.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...