Eigne lover og reglar må til for å hindra at nynorskbrukande barn blir diskriminerte i trusopplæringa, meiner ei aksjonsgruppe.
Gruppa peikar på at eitt av tre sokn i Den norske kyrkja har liturgi på nynorsk, medan mesteparten av materiellet som blir tilbydd barn i trusopplæringa, er på bokmål.
– Storparten av bøker, DVD-ar og CD-ar er på bokmål, seier Wenche Haugen Havrevoll til Vårt Land. Ho éi av kvinnene i aksjonsgruppa Språkleg rettferd i Kyrkja. Ho legg til at tendensen er den same frå babysongar til bøker for konfirmantar.
– Treng klarare reglar
Nynorskaktivistane meiner den einaste måten å få endra på tilhøva er å lovfesta språkleg jamstelling.
– Nynorsken i skulen er sikra gjennom lovverket. Når Kyrkja har teke over oppgåvene til skulen innanfor trusopplæringa, er det naturleg at også Kyrkja må forplikta seg til å gje ut bøker og materielle på begge målformer – til same tid og til same pris, seier Haugen Havrevoll.
Aksjonsgruppa vil no samla støtte til eit slikt krav og be Kyrkjerådet ta saka vidare.
Vil påverka med pengar
Kyrkjerådet er positiv til kravet om språkleg jamstilling og er villig til å bruka pengar som verkemiddel for å stimulera til at det blir laga trusmateriell på nynorsk.
– I den grad vi tildeler utviklingsmidlar til materiell som skal breiddedistribuerast i trusopplæringa, kan vi leggja inn som føresetnad at dette skal produserast på både bokmål og nynorsk, seier seksjonsleiar Kristine Aksøy i Kyrkjerådet til Vårt Land.
Ho seier at Kyrkjerådet har vore i kontakt med Noregs Mållag om denne saka tidlegare, og at dei vil følgja opp saka.
Leiar Håvard B. Øvregård i Noregs Mållag seier til Nynorsk pressekontor at Den norske kyrkja er underlagt mållova og må ha ein viss nynorskprosent, men at mållova ikkje seier noko om at trusopplæringsmateriell som blir laga av eksterne produsentar, skal finnast på begge målformer. Han støttar difor kravet til aksjonsgruppa.
– Det trengst eit kraftfullt krav om at ingen kan laga trusopplæringsmateriell berre på bokmål, seier Øvregård. (NPK)