Heim Nyhende – Lite ambisiøs nynorsk-rapport

– Lite ambisiøs nynorsk-rapport

Ein ny rapport listar opp ei rad tiltak for å få fleire elevar til å halde på nynorsken i utdanningsløpet. Men Kunnskapsdepartementet har førebels ikkje løyvd pengar til slike tiltak.

 

 

I rapporten, skriven av Ressursgruppe for nynorsk hovudmål, går det klart fram at «ein rapport med gratistiltak er svært lite ambisiøs». Likevel har gruppa kome fram til fleire tiltak som kan betre situasjonen for nynorskelevane.

Tiltaka handlar om alt frå marknadsføring av nynorske barne- og ungdomsbøker, juridiske rettar for nynorskelevar, forsking og kunnskap om nynorskbruk, og økonomiske verkemiddel som staten og fylkeskommunane kan ta i bruk.

Elevane prisgitt medvitne lærarar
Vebjørn Sture er leiar i Norsk Målungdom og har vore med i ressursgruppa.

– Eg meiner rettane til nynorskelevane er viktig. I dag har ein etter 7. klasse rett til lærebøker og eksamen på nynorsk, men ein har ikkje ein juridisk rett til å få undervisinga si på nynorsk, seier Sture.

– Nynorskelevane er prisgitt læraren og skulen, og det finst mange forskjellar der ute. Heldigvis finst det mange omsorgsfulle og medvitne lærarar som bidreg til at elevane får ein rimeleg del av undervisninga på hovudmålet sitt, men det gjeld ikkje alle.

– Signal om at nynorsk er uviktig

Sture er nøgd med rapporten, men seier at fleire i ressursgruppa har syntest det har vore lite ambisiøst av Kunnskapsdepartementet å ikkje setje av friske midlar til tiltaka som gruppa skulle greie ut.

– Tiltaka vi har diskutert har ikkje kosta pengar, og det finst mange gode gratistiltak. Fylkeskommunane kan enkelt seie at dei ikkje ynskjer å kjøpe inn materiell som ikkje finst på begge målformene, men slike administrative rutinar er fråverande. Dette kan ein gjere noko med utan at det kostar pengar, og det vil betre situasjonen for nynorskelevane, seier Sture.

– Generelt i politikken er det jo slik at den løyvde summen heng saman med kor viktig den løyvande myndigheita synest at saka er. At det her er eit fråvær av friske midlar tyder jo på at Kunnskapsdepartementet ikkje synest saka er viktig nok. Det er ikkje sikkert at dette er bevisst frå deira side, men det er det signalet dei sender ut, seier han.

Målsetting å styrke nynorsk
I Kunnskapsdepartementet kjenner statssekretær Elisabet Dahle seg ikkje att i at den manglande pengeløyvinga er eit signal om at departementet ikkje prioriterer nynorsksaka.

– Regjeringa og departementet kan absolutt vise til at vi har prioritert nynorsken, ikkje minst med den nye læreplanen som kom før sommaren, og som nynorskrørsla tok svært godt imot. Det er ei viktig målsetting for oss å styrkje nynorsken. Vi har sett ned denne gruppa for å få fleire av dei som har nynorsk som hovudmål til å halde fram med dette vidare, seier Dahle.

– Vil vurdere så fort som mogleg
Ho seier at arbeidet i ressursgruppa har vore prioritert frå departementet si side, og ser fram til å følgje det opp vidare.

– Det er jo no det gjeld. Eg ser at gruppa har føreslege både tiltak som kostar pengar og tiltak som ikkje kostar pengar, det er eg glad for. No les og vurderer vi rapporten. Tiltak som ikkje krev ekstra økonomiske løyvingar vil vi vurdere å setje i verk så fort som mogleg. Dei tiltaka som kostar må vi vurdere i budsjettarbeidet, seier ho.

På spørsmål om det er sjanse for at nokre av tiltaka vert sett ut i livet før valet svarer ho:

– Så konkret tør eg ikkje vere. Det vil skje så fort som mogleg, men arbeidet skal jo også kvalitetssikrast, seier Dahle. (©NPK)

 

 

 

 

Statssekretær Elisabet Dahle (SV) i Kunnskapsdepartementet skal no gå laus på tiltaka i rapporten frå ressursgruppa. (FOTO: Kunnskapsdepartementet)

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...