Heim Nyhende Nasjonalt kunnskapssenter på Jæren

Nasjonalt kunnskapssenter på Jæren

– Eit Garborgsenter vil vera med å styrkja målprofilen til Jærmuseet, seier museumsdirektør Målfrid Snørteland.

Sjølv om ikkje Jærmuseet har planar om å få ein felles språkprofil, meiner Snørteland at målprofilen på Garborgsenteret vil vera viktig for dei som ynskjer at organisasjonen skal ha ein nynorskprofil.

Jærmuseet tok i vår over driftsansvaret for Nasjonalt Garborgsenter og direktøren er optimistisk når det gjeld oppstart på Bryne i 2011.
Garborg gir så mange innfallsvinklar, seier Snørteland. Han blir rekna som ein av dei viktigaste nynorskforfattarane, men han var og redaktør, samfunnsdebattant og ikkje minst målmann.

Snørteland legg også vekt på at Garborg er variert og mangslungen, og at han er eit godt døme på ”den Jærske tyda”, som er eit kjenneteikn på den den driftige jærbuen.

Utvidar horisonten
– Eit nytt Garborgsenter betyr ei utviding av museet sin horisont, held Snørteland fram.

Trass i at museet har kalt opp hestane sine etter karakterar som ”Veslemøy” og ”Haugtussa” frå litteraturen til Garborg, så kan ho ikkje syne til tidlegare garborgprosjekt på museet.

Det nye senteret passar godt inn i profilen til museet, seier ho. Museet har allereie eit sterkt fokus på tilbod til barn og unge via Vitengarden på Jæren og Vitenfabrikken på Sandnes som er ny av året. Har du tilbod til barn og unge, drar du foreldre og besteforeldre inn i musea også, understrekar ho.

Møtestad
Prosjektleiar for Garborgsenteret Einar Schibevaag legg vekt på at senteret skal vera ein del av eit pulserande og innovativt fellesskap.

– Senteret skal vera ein møtestad for unge menneske som skal vera med å forme framtida, seier Schibevaag.

Senteret skal samlokaliserast med det nye biblioteket til Time kommune. I tillegg er det planlagt ein ny vidaregåande skule med plass til kring 1700 elevar vegg i vegg.

Skapa debatt
Arne Garborg og kona Hulda var engasjerte på fleire hald og opptekne av heile si eiga samtid, noko som gav utslag i sterke opprør og aktiv deltaking i samfunnsdebattane.
– Eit av måla til etableringa av eit nasjonalt Garborgsenter er å skape debattar mellom unge for å synleggjera ideologiske skilje med sikte på å skapa engasjement, seier Schibevaag.

Med utgangspunkt i Garborg sine tankar og idear skal senteret gje kunnskap og idear til eigen aktivitet og utvikling.

Difor er 18 ungdommar frå Asker, Jæren og Tynset peika ut til å vera i eit brukarpanel for å vera med å byggja innhaldet i senteret. Gruppa skal følgja prosessen fram til opninga i 2011.

Mot til å meina
– Eit nasjonalt kunnskapssenter på Jæren skal setja dei nasjonale og internasjonale visjonane til Hulda og Arne Garborg på dagsorden, seier Schibevaag. Senteret skal vera ein formidlar av kunnskap og inspirera unge til samfunnsengasjement og til å lesa. Dei unge skal sjølve vera med å forme innhaldet, understrekar Schibevaag.

Eit konkret døme på dette er valprosjektet ”Mot til å meine” som senteret skal utføra i samarbeid med Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) og Time, Hjelmeland og Sauda kommune. Målet er å få fleire unge til å delta i politiske prosessar, stå på lister, gå til urnene og sikra fleire i målgruppa i kommunestyresalen ved valet i 2011.

Toleranseprosjekt
Garborgsenteret samarbeidar også med LNK om prosjektet ”Rekruttering og integrering – toleranse og kompetanse”. Prosjektet vil utfordra elevar i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen og deira haldningar til framande kulturar.

Målet er å skapa grunnlag for å endra haldningar gjennom påfyll av kunnskap og praktisk samarbeid mellom dei unge og dei arbeidssøkjande.

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Språkrådet og språkdirektør Åse Wetås meiner den nye læreplanen kan svekkje den samla norskkompetansen til elevane. Foto: Moment Studio/Språkrådet

Undersøking: Nynorsken står svakt i lærarutdanninga

I ei undersøking går det fram at mange lærarstudentar kan fullføre studiet utan å bli vurderte i nynorsk. Over 70.000 elevar her i landet...

BankID også på nynorsk

I 20 år har BankID vore tilgjengeleg på bokmål og engelsk. No er nynorsk eit alternativ for dei som ønskjer det. Nyheita om at BankID...
Vidaregåande skule

Elevane treng både «lærere» og «lærarar»

Kva skal til for at alle elevar skal få like god språkopplæring i skulen? Nøkkelen ligg hjå lærarane og i lærarutdanninga. Ei ny undersøking...

Ålesund blir språknøytrale

Formannskapet vedtok innstillinga til kommunedirektøren om språknøytralitet mot stemmene til SV. Det nyvalde formannskapet i Ålesund vedtok òg å melda kommunen ut av LNK, ifølgje...