Heim Nyhende Øy-utkantane passar ikkje i kommunereforma

Øy-utkantane passar ikkje i kommunereforma

For små øykommunar utan vegsamband til fastlandet er det lite å vinne på å gå inn i større kommunar – avstandane er for store, går det fram av ein ny rapport.

 

Rapporten har Norsk senter for bygdeforskning laga for Øykommuneprosjektet, eit samarbeid mellom dei ti øykommunane Fedje, Hasvik, Kvitsøy, Leka, Røst, Smøla, Solund, Træna, Værøy og Utsira. Torsdag presenterte forskarane rapporten sin for dei ti ordførarane og medlemmene i kommunal- og forvaltingskomiteen på Stortinget, som var samla på Utsira i Rogaland.

– Rapporten har konkludert med det vi trudde på førehand. Øykommunar har avstandsulemper, seier Utsira-ordførar Marte Eide Klovning (Ap) til Haugesunds Avis.

I dei minste øykommunane deler både politikarar, kommuneadministrasjon, næringsliv og lokalbefolkninga frykta for at dei kan bli ein utkant i utkanten om dei blir del av ein større kommune. Det er tydeleg at kommunesamanslåing ikkje er eit ønske i øykommunane, går det fram av rapporten.

– Viktig rapport

At kommunereforma kan by på særlege utfordringar i Utkant-Noreg, har leiaren i kommunalkomiteen, Helge Andre Njåstad (Frp), forståing for.

– Stortingsfleirtalet har peika på tre grupper kommunar som har særskilde utfordringar, og det er kommunar i Finnmark med store avstandar, fjellkommunar og altså øykommunar. Derfor er denne rapporten viktig for oss i det vidare arbeidet med kommunereforma og oppgåvemeldinga, seier Njåstad i ei pressemelding.

Rapporten er klar nok: – Etter vår vurdering er det få indikasjonar på at kommunesamanslåing for øykommunane i utvalet kan løyse ut dei fordelane ein ønskjer å oppnå med kommunereforma, heiter det.

– Vårt råd til dei folkevalde i øykommunar og andre avstandsprega kommunar er å vere lydhøyre for alle signal i tida som kjem, men å lytte mest til eiga befolkning. Til administrasjonen er rådet å planleggje for å halde fram som eigne kommunar, skriv forskarane i rapporten. (©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Google lovar nynorsk skriveprogram før skulestart

– Dette er ein stor siger for nynorskbrukarane og nynorskrørsla – og ein stor siger for regjeringa og stortingsfleirtalet som utfordra Google og andre...

Uroa for alle som skal læra nynorsk etter funn i ny undersøking

Over 23 prosent av rektorane i grunnskulen var ukjente med at det blir krav til at skriveprogram skal støtta både nynorsk og bokmål frå...

Stillingsutlysing: Vil du få til meir MÅL på Jæren?

Stillingsutlysing: Er du glad i målet ditt, nynorsk og vil få fleire til å gleda seg over dialekta si og nynorsken? Er du i tillegg...

Språkrådet ber avisene sikre nynorskdelen i framtida

Nynorskavisa Kvinnheringen kan publisere Amedia-tekstar og meiningsinnlegg på bokmål, men trur ikkje dei vil skrive mindre nynorsk framover. – Det som overraska mest var nok...