Heim Nyhende Reagerer på fritak

Reagerer på fritak

Per Arne Michelsen ved Høgskolen i Bergen reagerer på at Kunnskapsdepartementet no går inn for å gi studentar med dysleksi fritak for sidemålsundervisning på allmennlærarutdanninga.

Likestillingsombodet meiner dagens ordning er diskriminerande for studentar med dysleksi og la difor saka fram for Kunnskapsdepartementet. I eit svarbrev legg Kunnskapsdepartementet vekt på at ein no vil opne opp for fritak frå sidemålsundervisninga.

– Under behandlinga vår av saka, vende vi oss til Kunnskapsdepartementet, som sa seg samd i synet vårt og som no vil arbeida for å endra forskrifta, uttalte likestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik tidlegare i vår til NPK.

Bakgrunnen for saka er ein allmennlærarstudent som tidlegare fekk fritak frå prøving i sidemål i vidaregåande skule på grunn av dysleksi, men som ikkje har fått fritak frå å skrive både nynorsk og bokmål til eksamen i allmennlærarutdanninga ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Noko departementet meiner er diskriminering.

Ikkje urimelege krav
Dette reagerer seksjonsleiar i norsk ved Høgskolen i Bergen, Per Arne Michelsen sterkt på. Han har difor skrive eit notat om saka som seinare er blitt drøfta i Forum for nynorsk i opplæringa.

– Gjennom heile brevet skriv departementet om fritak frå sidemål. Det er ingenting som heiter sidemål i høgare utdanning. Det er mildt sagt bekymringsverdig at Kunnskapsdepartementet kan sende frå seg brev som avdekkar at departementet ikkje kan halde orden på grunnleggande språklege og språkpolitiske omgrep og manglar elementær kunnskap om språksituasjonen i utdanningsektoren, skriv Michelsen.

Han legg vekt på at ein i høgare utdanning ikkje bruker omgrepet sidemål, men derimot bokmål og nynorsk. Michelsen viser også til at det i forskrifta til rammeplan for grunnskuleopplæringa blir forventa at kandidaten meistrar norsk både munnleg og skriftleg i både bokmål og nynorsk, og at ein kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng.

– Dette er ikkje urimelege krav. Likevel slår departementet med sjølvsikker ignoranse fast at det ikkje finst faglege grunnar for å nekte dyslektikarane fritak frå språkkrava. Til det kan ein svare: ein ferdigutanna lærar må ha kvalifikasjonar som gjer at ho kan jobbe kor som helst i landet, i nynorskkommunar så vel som i bokmålskommunar, seier Michelsen.

– Dei språklege krava som vert stilte til lærarstudentane skal blant anna sørge for at elevar kan få opplæring på den målforma dei har krav på, slår han fast.

 – Umogleg
Ørstavik la i intervjuet med NPK vekt på at ho visste om fleire som ikkje hadde fått vitnemål etter å ha fullført allmennlærarutdanninga fordi dei ikkje greidde prøven i sidemål, og at ho difor håpa departementet fekk endringa på plass raskt.

– Grunnen til at lærarstudentar med dysleksi vanskeleg kan få fritak frå kravet om å kunne meistre norsk skriftleg godt, er at studentar med godkjent allmennlærarutdanning får kompetanse til å lære elevar frå og med første klasse å lese og skrive, både elevar som skal ha opplæring på bokmål og elevar som skal ha opplæring på nynorsk. Det er umogleg å gå på akkord med desse kriteria utan at elevane sine grunnleggande rettar til å få opplæring på eige språk blir sett i fare, skriv Per Arne Michelsen.

Styreleiar i LNK, Jan Magne Dahle, seier seg samd med Michelsen og meiner eit fritak kan føre til at store elevgrupper blir diskiminerte.

– Eg meiner Per Arne Michelsen har heilt rett i det han peikar på. Her er det elevgruppene som må kome først, slår han fast.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...