Heim Nyhende Slår alarm om stadig større skuleklassar

Slår alarm om stadig større skuleklassar

Det blir stadig mindre plass i norske klasserom. Klasser på mellom 30 og 35 elevar har blitt kvardagen på mange skular. Det uroar Utdanningsforbundet

 

Fram til 2003 var det sett eit tak på maksimalt 28 elevar per skuleklasse. Denne grensa blei fjerna den gongen fordi ho blei sett på som for rigid.

Sidan 2003 har klassene vakse mykje, viser ei ny kartlegging Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet.

Ifølgje undersøkinga, som er gjort blant rektorar og skuleleiarar i Utdanningsforbundet, seier 41 prosent at dei i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med fleire enn 28 elevar.

– Mange stader er det no heilt vanleg med klasser på mellom 30 og 35 elevar. Det er ei utvikling vi aldri kunne ha sett føre oss på 1990-talet, og det uroar oss, seier leiar i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied til NTB.

LES OGSÅ: Ikkje fagleg hald for å heva minstekrav til elevar

Fryktar lærarflukt
Tala i undersøkinga står i kontrast til tal frå Informasjonssystemet for grunnskulen (GSI), der det kjem fram at talet på elevar per lærar i snitt berre har auka med nokre få desimalar i same periode.

– Vi meiner desse tala slørar til verkelegheita, fordi dei mange småskulane i grisgrendte strøk trekkjer snittet ned. For første gong har vi no for fått kartlagt det medlemmene våre oftare melder frå om – at klassene veks og veks i pressområda, seier Lied.

Lied seier medlemmene i forbundet melder frå om at dei store klassene gjer det krevjande å gi elevane tilpassa undervisning og å følgje opp den enkelte elev.

Lied meiner aukande storleik på klasser også truar lærarrekrutteringa.

– Vi veit at mange lærarar forlèt yrket fordi dei opplever at dei ikkje strekker til i jobben, det gjeld særleg mange nyutdanna. Ved stadig større klasser vil lærarane i enda større grad føle at dei ikkje strekk til, åtvarar ho.

Utdanningsforbundet meiner også auka lærartettleik vil gi mindre behov for spesialundervisning, og viser til forsøk gjort på fleire ungdomsskular der behovet for spesialundervisning har gått betydeleg ned når lærartettleiken auka.

LES OGSÅ: Sogn og Fjordane er fylket som forundrar forskarane

Fjerna makstak
Det var dåverande utdanningsminister Kristin Clemet (H) som fjerna makstaket i 2003. Utdanningsforbundet meiner utviklinga bryt med intensjonen til både Clemet og Stortinget den gangen.

– Dei ønskte seg ei litt mindre rigid ordning, ikkje at det skulle bre om seg med permanente store klasser, meiner Lied.

Kristin Clemet ønskjer ikkje å kommentere saka overfor NTB.

Politisk rådgivar i Kunnskapsdepartementet Magnus Thue (H) svarer i ein e-post at det er lite i forskinga som tilseier at store klasser er ei stor utfordring i norsk skule. Han peiker på at Noreg har ein noko høg lærartettleik samanlikna med andre land.

Thue seier ein ikkje kan slå fast kva som er ein forsvarleg gruppestorleik berre ved å peike på eit tal.

– Det må bli dømt konkret ut frå eit fagleg skjønn, og her vil mellom anna lærarkompetansen, det pedagogiske opplegget, og utfordringane til elevane og føresetnadene deira kunne spele inn, skriv han.

Utdanningsforbundet seier dei ikkje ønskjer seg tilbake til eit makstak for elevar per klasse, men ei ny norm som set fast kor mange lærarar det skal vere på ein skule i forhold til elevtal og elevsamansetjing.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Alt gjer seg betre på nynorsk

Prisvinnar Øystein Furevik gir folk nynorsk i ei verd prega av engelsk. For han er nemleg alt betre på nynorsk. – For meg er nynorsk...

Nynorsk kultursentrum stiller opp for Det Norske Teatret

Det Norske Teatret troppa opp på Festspela for å lansere si nye kampanje for å tette finaniseringsgapet som har utvikla seg samanlikna med Nathionaltheatret....

Nynorsk barnelitteraturpris til Markus Lantto og Camilla Kuhn

Forfattar Markus Lantto og illustratør Camilla Kuhn har fått Nynorsk barnelitteraturpris 2022 for boka Kåre og Marimba hjelper til gjeven ut på Samlaget. – Juryen...

Ber storsamfunnet syta for at retten til eige språk og kultur er reell

Landstinget til LNK Nynorskkommunane kom med støtte til samar, kvener, norskfinnar og skogfinnar. – Me i LNK Nynorskkommunane var samla til landsting same dag som...