Heim Nyhende Slår alarm om stadig større skuleklassar

Slår alarm om stadig større skuleklassar

Det blir stadig mindre plass i norske klasserom. Klasser på mellom 30 og 35 elevar har blitt kvardagen på mange skular. Det uroar Utdanningsforbundet

 

Fram til 2003 var det sett eit tak på maksimalt 28 elevar per skuleklasse. Denne grensa blei fjerna den gongen fordi ho blei sett på som for rigid.

Sidan 2003 har klassene vakse mykje, viser ei ny kartlegging Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet.

Ifølgje undersøkinga, som er gjort blant rektorar og skuleleiarar i Utdanningsforbundet, seier 41 prosent at dei i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med fleire enn 28 elevar.

– Mange stader er det no heilt vanleg med klasser på mellom 30 og 35 elevar. Det er ei utvikling vi aldri kunne ha sett føre oss på 1990-talet, og det uroar oss, seier leiar i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied til NTB.

LES OGSÅ: Ikkje fagleg hald for å heva minstekrav til elevar

Fryktar lærarflukt
Tala i undersøkinga står i kontrast til tal frå Informasjonssystemet for grunnskulen (GSI), der det kjem fram at talet på elevar per lærar i snitt berre har auka med nokre få desimalar i same periode.

– Vi meiner desse tala slørar til verkelegheita, fordi dei mange småskulane i grisgrendte strøk trekkjer snittet ned. For første gong har vi no for fått kartlagt det medlemmene våre oftare melder frå om – at klassene veks og veks i pressområda, seier Lied.

Lied seier medlemmene i forbundet melder frå om at dei store klassene gjer det krevjande å gi elevane tilpassa undervisning og å følgje opp den enkelte elev.

Lied meiner aukande storleik på klasser også truar lærarrekrutteringa.

– Vi veit at mange lærarar forlèt yrket fordi dei opplever at dei ikkje strekker til i jobben, det gjeld særleg mange nyutdanna. Ved stadig større klasser vil lærarane i enda større grad føle at dei ikkje strekk til, åtvarar ho.

Utdanningsforbundet meiner også auka lærartettleik vil gi mindre behov for spesialundervisning, og viser til forsøk gjort på fleire ungdomsskular der behovet for spesialundervisning har gått betydeleg ned når lærartettleiken auka.

LES OGSÅ: Sogn og Fjordane er fylket som forundrar forskarane

Fjerna makstak
Det var dåverande utdanningsminister Kristin Clemet (H) som fjerna makstaket i 2003. Utdanningsforbundet meiner utviklinga bryt med intensjonen til både Clemet og Stortinget den gangen.

– Dei ønskte seg ei litt mindre rigid ordning, ikkje at det skulle bre om seg med permanente store klasser, meiner Lied.

Kristin Clemet ønskjer ikkje å kommentere saka overfor NTB.

Politisk rådgivar i Kunnskapsdepartementet Magnus Thue (H) svarer i ein e-post at det er lite i forskinga som tilseier at store klasser er ei stor utfordring i norsk skule. Han peiker på at Noreg har ein noko høg lærartettleik samanlikna med andre land.

Thue seier ein ikkje kan slå fast kva som er ein forsvarleg gruppestorleik berre ved å peike på eit tal.

– Det må bli dømt konkret ut frå eit fagleg skjønn, og her vil mellom anna lærarkompetansen, det pedagogiske opplegget, og utfordringane til elevane og føresetnadene deira kunne spele inn, skriv han.

Utdanningsforbundet seier dei ikkje ønskjer seg tilbake til eit makstak for elevar per klasse, men ei ny norm som set fast kor mange lærarar det skal vere på ein skule i forhold til elevtal og elevsamansetjing.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...