Heim Nyhende Språkleg krafttak

Språkleg krafttak

– Kartleggingar viser at ein av tre nordmenn har problem med å fylle ut offentlege skjema. Det trengs eit krafttak for å få eit betre språk i det offentlege, seier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV).

Prosjektet Klart språk i staten er eit samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og Språkrådet. Blant anna har prosjektet lansert ein eigen nettstad: klarspråk.no. På denne nettstaden er det gode tips, ein quiz, døme på både godt og dårleg språk og ein blogg kor alle kan delta. Her finn ein også døme på ”før- og nåbrev” frå Statens Pensjonskasse sitt eige lokale språkprosjekt. Prosjektet Klart språk i staten har også delt ut midlar til lokale språkprosjekt i fleire statlege etatar. Det vert arrangert kurs i godt språk, og i år vart Statens klarspråkpris delt ut for første gong.

– Tenestemennene og ikkje minst leiarane i staten må bli mykje meir medvitne om kvifor det er viktig med eit godt og klart språk. I tillegg må etatane arbeide med språket sitt kvar dag og ikkje berre som skippertak, seier Grande Røys om målsetjinga i prosjektet.

– Ein av tre har problem

Statsråden viser til at mange har problem med å handtere språket som kjem frå offentleg forvaltning.

– Den undersøkinga eg viste til over, viste at ein av tre nordmenn har problem med å fylle ut offentlege skjema. Det er over ein million vaksne nordmenn. Mange av desse tar kontakt med det offentlege for å få hjelp til å fylle ut skjema. Mange har òg vanskar med å forstå brev og vegvisarar. Dei største problema er at mange kan få problem med å ta vare på dei demokratiske rettane sine, seier ho og legg vekt på at den einskilde borgaren har rett til å forstå offentleg informasjon. I tillegg meiner ho det er bortkasta ressursar når mange kjem attende til forvaltninga for å få hjelp til å forstå informasjonen.

Ny kommunikasjonspolitikk

Heidi Grande Røys viser også til at prosjektet er ein del av arbeidet med å lage ny kommunikasjonspolitikk for staten, der både betre språk og brukarorientering vil stå sentralt.

– Språk og kommunikasjon blir viktigare og viktigare, både for offentleg sektor, næringslivet og organisasjonslivet, meiner ho.

– Mange offentlege instansar slit med å ha eit godt nok nynorsk tilbod, vil nynorsk ha ei rolle i denne satsinga?

– Ja, nynorsk og bokmål er jamstelte i dette arbeidet. DIFI har til dømes kurs i nynorsk, nettstaden inneheld også fleire tekstar på nynorsk.

 

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...
Vidaregåande skule

Føreslår å fastsetja hovudmål på vidaregåande skular

I forslaget til ny opplæringslov føreslår regjeringa fleire større og mindre endringar til språk på skulane. Departementet føreslår blant anna: å vidareføra at kommunen skal...

Frieriet i Todalen – kva skjer med Vangsgutane no?

Vi har intervjua tekstforfattar Kjartan Helleve om dei siste hendingane rundt teikneseriefigurane Vangsgutane, som kom fram i siste utgåva om dei ved juletider. Faste...