Nynorsk er ofte eit lite populært fag i osloskulane. Litteraturpedagog Hanne Kiil ved Norsk Barnebokinstitutt trur moderne nynorsk ungdomslitteratur kan retta på inntrykket.
Foto: Margunn Sundfjord/NPK
GØY PÅ GRAN: – Eit besøk av forfattaren Ingelin Røssland vekte interessa for å lesa nynorske bøker hos elevane på Gran ungdomsskole, fortel lærar Jakob Sæthre (t.h.) Her i samtale med kursleiarane Kjersti Lersbryggen Mørk, Hanne Kiil og skulebibliotekar Knut Einar Sundlisæter.
Foto: Margunn Sundfjord / NPK
– Nynorsken blir ofte presentert litt gammalmodig i Ivar Aasens ånd. Ved å bruka moderne nynorske tekstar som fengjer, slepp ein fordommane til elevane og stemplinga av nynorsk som spynorsk og nynorskordlista som nynorskmordliste, seier Kiil.
Ho meiner den nye nynorske ungdomslitteraturen har mykje å by på for unge lesarar.
– Læraren bør ha kjennskap til denne litteraturen slik at bøkene kan brukast meir aktivt i undervisninga, seier ho.
Etter initiativ frå Utdanningsetaten i Oslo heldt ho saman med kollega Kjersti Lersbryggen Mørk nyleg kurs for lærarar og skulebibliotekarar i Oslo og omegn om nyare nynorsk ungdomslitteratur.
– Haldningar viktig
Sjølv om kurset var gratis, var det berre ti lærarar og skulebibliotekarar som hadde meldt seg på.
Hanne Kiil meiner haldningane lærarane har til nynorsk er svært viktige for korleis elevane oppfattar faget. Ho har sjølv jobba som lærar i Oslo.
– Eg trur noko av kluet for å få nynorsk inn i osloskulane er å ta i bruk nynorske tekstar utan å problematisera det. Fordelen er at det finst veldig mange gode tekstar å ta av. Det er ikkje utan grunn at dei nynorske ungdomsbøkene vinn mange prisar, seier Kiil og oppmodar om å sjå etter prislønte ungdomsbøker på nynorsk.
Gode røynsler med Røssland
Ein av deltakarane, Jakob Sæthre frå Gran ungdomsskole på Hadeland, kan skriva under på at moderne nynorske forfattarar kan endra negative haldningar til nynorsk.
– Gjennom Den kulturelle skulesekken fekk vi besøk av forfattaren Ingelin Røssland. Ho skriv friskt og kult og gjorde vanvittig mykje med leselysta til elevane. Etter besøket hennar var det ikkje noko vanskeleg å få elevane til å lesa nynorsk, seier Sæthre. Berre ein finn bøker som treff ungdom, spelar det inga rolle om bøkene er på nynorsk eller bokmål, meiner han.
Røssland har vunne fleire prisar for bøkene sine. Mellom anna vart boka hennar Handgranateple kåra til den beste ungdomsboka i 2006 av ein eigen ungdomsjury.
Saknar fleire nynorskbøker
Skulebibliotekar Knut Einar Sundlisæter ved Skøyenåsen skole i Oslo stadfester at bøkene til Ingelin Røssland fengjer ungdom også i storbyen.
– Ei bok som Handgranateple er mellom dei nynorskbøkene som er sjølvgåande, seier han. Skulebibliotekaren skulle gjerne sett at elevane på ungdomstrinnet hadde endå fleire nynorske bøker å velja mellom.
– Utvalet er veldig avgrensa. Mange av bøkene blir enten for barnslege både når det gjeld omslag og innhald og passar betre for mellomtrinnet, eller dei blir for tjukke og omfattande og passar betre for elevar i vidaregåande, seier Sundlisæter. Særleg ønskjer han seg fleire lettlesne bøker på nynorsk for elevar på ungdomstrinnet. (©NPK)
