Heim Nyhende Trur på fleirtal i Venstre for nynorsk grunnlov

Trur på fleirtal i Venstre for nynorsk grunnlov

Minst fire representantar i Venstre har bestemt seg for å stemma for å få Grunnlova på nynorsk.

 

– Eg har lenge undra meg over kvifor Grunnlova skal vera på eit så gamalmodig språk, seier Iselin Nybø. Venstre-representanten frå Rogaland er sjølv jurist og går inn for å modernisera språket i Grunnlova, og få ho på både nynorsk og bokmål.

– Eg har aldri vore i tvil. Det er heilt opplagt at språket må moderniserast. For meg er det den demokratiske grunngjevinga som er den viktigaste. Grunnlova må ha eit så lett tilgjengeleg språk som mogleg, seier Terje Breivik, Venstre-representant frå Hordaland til Stortinget.

Guri Melby møter for Oslo-representant Ola Elvestuen neste veke. Også ho går inn for ei modernisering av språket med Grunnlova på både nynorsk og bokmål.

– Eg kjem til å stemma for at Grunnlova skal koma eit meir modernisert språk, skriv ho i ein sms til Framtida.no.

Onsdag blei det klart at stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn frå Sogn og Fjordane hadde bestemt seg for å stemma for Grunnlova på moderne bokmål og nynorsk når Stortinget skal behandle språkrevisjonen 6. mai.

– Grunnlova er eit viktig symboldokument. At ho finst på både bokmål og nynorsk vil vise at dei to målformene er likeverdige. Dessutan er Grunnlova skriven på eit veldig alderdommeleg språk, som mange i dag vil ha problem med å skjøna. Da blir det i seg sjølv eit viktig demokratisk poeng at ho skal bli lett å lesa, sa han til Firda.

Til Framtida.no seier Rotevatn at han håpar på fleirtal i stortingsgruppa for ei nynorsk Grunnlov.

Pål Farstad, representant frå Møre og Romsdal seier til Framtida.no at han ikkje har bestemt seg.

– Eg er på reise no, og vil mest sannsynleg bestemma seg når han møter på Stortinget neste veke.

LES OGSÅ: Rotevatn går for nynorsk Grunnlov

KrF er låst

For å få nok stemmer i Stortinget for ei endring av språket i Grunnlova, må det vera totredjedels fleirtal. Av dei 113 stortingsrepresentantane som må til, er det no førebels 78 representantar som er venta å stemma for Graver-utvalet sitt forslag til språkleg modernisering av Grunnlova. Dette inkluderer stemmene til Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og fem representantar frå Venstre.

Kristeleg Folkeparti er bunden av eit landsmøtevedtak om å stå på dagen språklege versjon av Grunnlova.

– Gruppa vil stemma samla, seier Hans Fredrik Grøvan, som sit i Kontroll- og konsitusjonskomiteen for partiet.

– Me er ikkje mot ei nynorsk utgåve, men er mot å endra språket på Grunnlova for å unngå å risikera uklare tolkingar av lova, seier han. Grøvan legg til at partiet er open for at nye paragrafar kan skrivast i ein moderne språkdrakt på nynorsk og bokmål.

– Men ein har då klart å omsetja Bibelen til både nynorsk og bokmål?

– Ja, men etter mi meining er det ikkje ei god samanlikning. Bibelen kan neppe lesast som eit juridisk dokument.

Håpar på Høgre-folk

Framstegspartiet er venta å stemma for forslaget til Carl I. Hagen som Finn-Erik Vinje står bak.

Leiar i Noregs Mållag håpar at fleire Høgre-folk kan snu i saka og stemma for Graver-utvalet si modernisering av språket.

Høgre stiller representantane sine fritt til å stemma det dei vil. Men av dei Høgre-representantane som Framtida.no har snakka med, er det ingen som seier dei vil stemma for modernisering av språket. Tidlegare ordførar i nynorsk-kommunen Sund, Ove Bernt Trellevik, seier at han ikkje vil ha Grunnlova på to språk.

– Eg er litt samnorsk-mann, så om ein kunne blitt samde om Grunnlova på eitt språk, så kunne eg vore med på ei modernisering, seier han.

Sigurd Hille, òg han frå Hordaland, er tidlegare disponent i den no nedlagde nynorskavisa Gula Tidend.

– Eg stiller meg bak Michael Tetzschner sitt utmerka forslag, seier han.

Ifølgje dette forslaget vil framtidige grunnlovsforslag fremjast i eit verdig samtidsspråk.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

– Éin nynorskmillion er ikkje nok

– Det er avgjerande at Teater Vestland får auka tilskot i ei krevjande tid, men Støre-regjeringa har samla sett ikkje levert godt nok for...

Jublar over nynorskstøtte

Nynorsk bedriftsforum er tildelt 950 000 kroner frå spelemidlane for 2025. Midlane er fordelte av Kultur- og likestillingsdepartementet og skal gå til vidare utvikling...

Trond (39) er tilsett i LNK – skal styrka nynorsk i skulen i Rogaland

Landssamanslutninga av nynorskkommunar har tilsett Trond Salte (39) for å få fart på prosjektet «Meir mål på Jæren». – Det er makelaust gildt! seier Trond...

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....