Sterke krefter jobbar for å opprette ein institusjon i namnet til Jon Fosse – ein dokumentasjonsbase for den store produksjonen hans.
Etter romandebuten i 1983 har Jon Fosse skrive 70 skodespel, romanar, dikt- og essaysamlingar. Ingen norsk dramatikar etter Henrik Ibsen har nådd lengre ut enn han. Verka hans er omsett til meir enn 40 språk, og nær 500 teaterproduksjonar har vorte oppførde verda rundt. 13 av urpremierane har vore i andre land enn Noreg.
– Jon Fosse representerer ein unik sjanse til innsikt i korleis samtidskunst blir skapt, spreidd, motteke og tolka, seier forfattar og journalist Kirsti Mathilde Thorheim til Aftenposten. Thorheim har skrive forprosjektrapporten for eit Fosse-senter.
– Eg likar ikkje å bruke nemninga Fosse-arkiv, som kan gje inntrykk av noko støvete og grått. Eit Fosse-rom er meir dekkjande. Det trengst eit levande, fysisk arkiv. Jon Fosse-rommet må også vera ein nettstad med dokumentasjon og informasjon på fleire språk, seier Thorheim, som meiner at senteret bør liggja i Oslo.
– Etter mi meining bør det knytast tett til det nynorske forlags- og teaterfaglege miljøet og lokaliserast i Oslo. Prosjektet kan organiserast som ei stifting bygd opp omkring dei tre institusjonane som står bak forprosjektet; Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret og Nynorsk kultursentrum. Det kan også organiserast som ei underavdeling av Nynorsk kultursentrum, foreslår Thorheim, som meiner at arbeidet med å byggja Fosse-rommet bør starte neste år, og vera i drift frå 2012.
Det blir foreslått at etableringa på cirka 4,7 millionar kroner blir betalt av eit spleiselag mellom statlege og private interesser, og at drifta blir finansiert over budsjettet til Kulturdepartementet. Forprosjektrapporten skal no på høyring, til blant anna aktuelle departement og kunstinstitusjonar. (©NPK)
