Heim Nyhende Distriktskommunane utnyttar ikkje moglegheitene mangfald gir

Distriktskommunane utnyttar ikkje moglegheitene mangfald gir

Distriktskommunane utnyttar ikkje moglegheitene mangfald gir
Publisert: 23.03.2012 11:42
(NPK): –  Kommunane har ikkje tatt inn over seg dei moglegheitene mangfaldet av innbyggjarar gir, seier direktør Halvor Holmli i Distriktssenteret.
Fredag kom rapporten «Derfor blir vi her», om kva som gjer at innvandrarar blir buande i norske distriktskommunar. Den formidlar forteljingar frå innvandrarar i dei tre kommunane Vestvågøy, Tynset og Haram. Både flyktningar, arbeidsinnvandrar og familieinnvandrarar er med i undersøkinga.
–  Her er ingeniørar frå Tyskland og flyktningar frå Somalia, i eit forsøk på verkeleg å illustrere spennet i det mangfaldige Noreg anno 2012, seier Holmli i ei pressemelding.
For lite heilskapleg
Dei har svært få døme på kommunar som verkeleg har tatt på alvor at samansetjinga av folk i kommunen i dag er under stor forandring og utvikling.
–  Sjølv om folk flest er høflege, vennlege og relativt positive til at innvandrarar buset seg i kommunen, så lever innvandrarbefolkninga meir på sida av enn saman med folk som bur i kommunen frå før, fortel Holmli.
Han meiner det er mykje bra integreringsarbeid i kommunane, men at arbeidet ikkje er heilskapleg.
–  Verken på lokalt eller nasjonalt plan klarer vi å sjå distriktspolitikk og innvandringspolitikk i samanheng, meiner Holmli. –  Må omfamne mangfaldet
I pressemeldinga viser senteret til at Distrikts-Noreg treng innvandrarar for å halde oppe befolkningsgrunnlaget og levestandarden. Holmli viser til at mange kommunar prøver seg på tilbakeflyttingsprosjekt med varierande suksess og at mange slit med å få tak i den rette kompetansen. Innvandrar kan vere løysinga, meiner han.
–  Kommunar, næringsliv og frivillige må sjå at dei har felles interesser i å omfamne mangfaldet –  både som kjerneverdi og i form av praktiske tiltak, seier han.
Rapporten viser døme på innvandrarar som stortrivst i distrikta og ønskjer å bidra aktivt og positivt til lokalmiljøet. Dei har ofte solid utdanning og kompetanse.
–  Vi må møte dei aktivt, og rapporten foreslår fleire framtidsretta tiltak vi no vil vidareformidle til kommunal, privat og frivillig sektor, seier Halvor Holmli.
Det er Kompetansesenteret (KDU) for distriktsutvikling og Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) som har finansiert studien, som er av utarbeidd Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR) (©NPK).
npk@npk.no

–  Kommunane har ikkje tatt inn over seg dei moglegheitene mangfaldet av innbyggjarar gir, seier direktør Halvor Holmli i Distriktssenteret.

 

Fredag kom rapporten «Derfor blir vi her», om kva som gjer at innvandrarar blir buande i norske distriktskommunar. Den formidlar forteljingar frå innvandrarar i dei tre kommunane Vestvågøy, Tynset og Haram. Både flyktningar, arbeidsinnvandrar og familieinnvandrarar er med i undersøkinga.

 

–  Her er ingeniørar frå Tyskland og flyktningar frå Somalia, i eit forsøk på verkeleg å illustrere spennet i det mangfaldige Noreg anno 2012, seier Holmli i ei pressemelding.

 


Dei har svært få døme på kommunar som verkeleg har tatt på alvor at samansetjinga av folk i kommunen i dag er under stor forandring og utvikling.

 

–  Sjølv om folk flest er høflege, vennlege og relativt positive til at innvandrarar buset seg i kommunen, så lever innvandrarbefolkninga meir på sida av enn saman med folk som bur i kommunen frå før, fortel Holmli.

 

Han meiner det er mykje bra integreringsarbeid i kommunane, men at arbeidet ikkje er heilskapleg.

 

–  Verken på lokalt eller nasjonalt plan klarer vi å sjå distriktspolitikk og innvandringspolitikk i samanheng, meiner Holmli. –  Må omfamne mangfaldet

 

I pressemeldinga viser senteret til at Distrikts-Noreg treng innvandrarar for å halde oppe befolkningsgrunnlaget og levestandarden. Holmli viser til at mange kommunar prøver seg på tilbakeflyttingsprosjekt med varierande suksess og at mange slit med å få tak i den rette kompetansen. Innvandrar kan vere løysinga, meiner han.

 

–  Kommunar, næringsliv og frivillige må sjå at dei har felles interesser i å omfamne mangfaldet –  både som kjerneverdi og i form av praktiske tiltak, seier han.

 

Rapporten viser døme på innvandrarar som stortrivst i distrikta og ønskjer å bidra aktivt og positivt til lokalmiljøet. Dei har ofte solid utdanning og kompetanse.

 

–  Vi må møte dei aktivt, og rapporten foreslår fleire framtidsretta tiltak vi no vil vidareformidle til kommunal, privat og frivillig sektor, seier Halvor Holmli.

 

Det er Kompetansesenteret (KDU) for distriktsutvikling og Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) som har finansiert studien, som er av utarbeidd Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR) (NPK).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

MEST LESE

Meir enn doblar tilskota til skulebibliotek

Frå i dag kan kommunar søke om midlar til skulebibliotek. Regjeringa har meir enn dobla potten, frå 50 til 103,2 millionar kroner. – Dette er...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Fleire foreldre i Rogaland vel nynorsk for borna sine

119 fleire førsteklassingar i Rogaland har nynorsk som opplæringsmål i dette skuleåret. Andelen nynorskelevar aukar blant dei yngste elevane. – Eit lurt val! seier nynorskagent...