Norske ordførarar synest dei har for lite makt og mynde. Kommunlaministeren opnar no for lovendring for å styrke ordførarrolla.
Forskarar ved Universitetet i Tromsø har har studert korleis ordførarrolla har utvikla seg over tid, og dei har samanlikna den norske ordføraren med ordførarane i andre europeiske land. Resultata frå undersøkinga ligg no føre i rapporten ”Ordførermakt? Den norske ordførerrollen i lys av forsøkene med direkte valg og utvidet myndighet 1999-2011”, og her kjem det mellom anna fram at ordføraren har fått ei meir framskoten rolle enn andre folkevalde i kommunen dei siste åra. Ordførarane har dessutan ei styrkt stilling i forhold til formannskapet og kommunestyret. Men samstundes opplever mange ordførarar at rådmannen har fått meir makt enn dei sjølve har.
– I praksis har ordførarrolla endra seg mykje over tid og har blir meir profesjonalisert. Oppgåver og arbeidsformer er annleis. Dessutan nyttar ordførarane meir tid på vervet. Eg vil vurdere om vi bør endre lovverket for å gje dei meir mynde og gjere ordførarrolla tydelegare, seier statsråd Liv Signe Navarsete.
Forksarane har også samanlikna ordførarolla i Noreg og elles i Europa. Her kjem det mellom anna fram at norske ordførarar ikkje ser ordføraren som ein med reell innverknad på verksemda i kommunen, og dei meiner makta til å påverke har flytta seg meir mot rådmenn og statlege og regionale styresmakter. Dei europeiske kollegaene meiner derimot at makta har flytta seg meir til lokale nivå og ser seg sjølve som den med mest innverknad.
– Ordføraren er den fremste politisk tillitsvalde i norske lokalsamfunn. Studien tyder på at dei norske ordførarane stort sett fungerer godt. Samstundes kan det vere aktuelt med lovendringar for å utvikle rolla. Det vil eg no vurdere, seier Navarsete i ei pressemelding.