Det norske Samlaget og Minotenk har oppretta Forfattarskulen for skrivande med minoritetserfaring.
I sitt forslag til statsbudsjett, sette regjeringa av 1,2 millionar kroner til den nye skulen.
– Det er gledeleg at regjeringa ser verdien av å gjere den nynorske litteraturen meir mangfaldig og representativ for samtida vår, seier Edmund Austigard, administrerande direktør i Samlaget.
Løyvinga er ein del av Kulturdepartementets «krafttak for mangfald.» Forfattarskulen startar opp i januar 2022.
– Samlaget ser Forfattarskulen som ein viktig del av vår langsiktige strategi for å utvide det norske ytringsrommet, både gjennom litteratur og den offentlege samtalen. I litteraturen skal alle kunne kjenne seg att, og samstundes bli rikare av andre sine blikk, seier Austigard.
Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) etterlyser ei nynorsksatsing i budsjettet for Kunnskapsdepartementet.
– Nynorskkommunane etterlyser fleire midlar til satsingar på nynorsk i budsjettet for Kunnskapsdepartementet, seier styreleiar i LNK, Sara Hamre Sekkingstad. Ho understrekar at det er stor trong for fleire digitale læremiddel og ressursar på nynorsk.
LNK er særleg uroa over framtida til Pirion, etter at støtteordninga der Pirion har fått støtte dei siste åra er føreslått fjerna i statsbudsjettet. Pirion har som formål å stimulera språk- og kulturarbeidet i barnehagane og småskulen, og blei starta i år 2000 av LNK og Noregs Mållag.
Hjelper til i språkarbeidet
I ei undersøking som LNK og Pirion gjennomførte tidlegare i år, kom det fram at det blir sunge og lese meir på bokmål enn nynorsk i nynorske barnehagar. Barnehagestyrarane svarar at noko av det viktigaste som skal til for å få meir nynorsk i barnehagane, er meir bevisstgjering.
– Pirion starta tidlegare i år ein serie med digitale kurs for å skapa meir samtale og bevisstgjering om gode tiltak for å styrka språkstimuleringa på nynorsk. Dette er etterspurt i barnehagane, og veldig synd om me misser støtta til det vidare arbeidet vårt, seier redaktør for Pirion, Svein Olav B. Langåker.
Legg om støtteordningane
I forslaget til statsbudsjett er prosjektstøtteordninga som Pirion har fått støtte frå dei siste åra endra til å berre gjelda tiltak mot mobbing, medan andre organisasjonar blir føreslått å få grunntilskot. Pirion er ikkje blant organisasjonane som får grunntilskot i forslaget til statsbudsjett.
– LNK skulle ønskt at Pirion kom inn med fast grunntilskot, seier styreleiar i LNK, Sara Hamre Sekkingstad.
Fast støtte til Magasinett, men mindre
Eit anna viktig nynorsktilbod som LNK driv, Magasinett, er mellom organisasjonane som regjeringa føreslår å gje grunntilskot.
– Det er viktig og gjev ei meir føreseieleg framtid for satsinga vår på barn og ungdom, seier Svein Olav B. Langåker, som òg er redaktør for Magasinett og leiar for dei digitale skuletilboda til LNK.
I 2021 får Magasinett over 1,2 millionar i støtte frå Utdanningsdirektoratet til to prosjekt med artikkelseriar, skrivekonkurransar og skrive- og debattkurs for elevar i grunnskulen og vidaregåande. I forslaget til statsbudsjett for 2022 får Magasinett 130.000 mindre enn i år.
– Me opplever ein stor auke i talet på lesarar våre på Magasinett, Framtidajunior.no og Framtida.no og håpar det er mogleg å få til ein auke i støtta og ikkje ein reduksjon, avsluttar Langåker.
Vedteke på landstinget til LNK på Stord, september 2021
NYNORSKKOMMUNANE (LNK) – TIL TENESTE
PRINSIPPROGRAM LNK skal leggja til rette for at medlemene kan vera aktive og stolte nynorskbrukarar og medvetne i språkspørsmål. LNK skal arbeida for å sikra nynorsk som eit jamstilt og fullgodt bruksspråk innanfor alle delar av det offentlege. LNK skal ta eit ansvar for språkutviklinga i medlemskommunane, og ta på seg informasjons- og kulturfaglege oppgåver som set nynorsk inn i nye samanhengar.
LNK skal vera ein pådrivar i høve til sentrale styresmakter og andre samarbeidspartar kommunane har, for å få dei til å ta språkjamstillinga på alvor. LNK skal vera ein konstruktiv, positiv og framoverretta samarbeidspart.
LNK skal ta opp saker på vegner av medlemene.
LNK skal vera ein medlemsorganisasjon, men samstundes leggja vekt på fellesskapet gjennom å tilnærma seg medlemene på ein måte som stimulerer til dialog og tovegskommunikasjon.
ARBEIDSPROGRAM 1. Arbeid overfor medlemene våre. LNK skal: • styrkja språkopplæringa i kommunar, fylke og stat. LNK skal gjera medlemene gode i nynorsk, slik at dei kan tilby gode tenester til innbyggjarane sine • arbeida for å setja språkspørsmål og språkpolitikk inn i ein vidare kulturell samanheng, mellom anna ved å syna samanhengar mellom språk, identitet, kultur og samfunnsutvikling • arrangera fagsamlingar og fellestilskipingar for medlemene • tilby kursa «På saklista» og «På brett og tavle» gratis til medlemene så langt økonomien tillet dette, og bruka tid på å presentera kursprogramma under rekrutteringsferder/medlemsbesøk • arbeida for at medlemene trekkjer inn språk som ein naturleg del av omdømmebygginga • arbeida for å betra kompetansen kring informasjonsarbeid i kommunane • arbeida for meir medvetne haldningar til språk og kultur i barnehagane • synleggjera nynorsk som bruksspråk innanfor alle sektorar – men arbeid med å synleggjera nynorsk på nett for barn og unge skal framleis prioriterast • vidareutvikla samarbeidet med ABC Startsiden omkring Framtida.no, Framtidajunior.no og Startsida.no • vidareutvikla samarbeidet med relevante programvareprodusentar, og arbeida for at det vert utvikla fleire digitale læremiddel, appar og meir relevant programvare på nynorsk • sikra at Framtida.no og Framtidajunior.no får ein meir føreseieleg økonomi • utvikla og driva nettstaden Pirion.no vidare, og arbeida for at stiftinga får ein føreseieleg økonomi • utvikla og driva nettstaden Magasinett.no vidare, og arbeida for at stiftinga får ein meir føreseieleg økonomi • arbeida særskilt inn mot «randsone- kommunane» som er medlemer i LNK – altså område der nynorsk står svakt og er utsett for språkpress frå områda dei grenser til • arbeida for at kommunane vedtek språkplanar og integrerer desse i kommunale planverk • arbeide for gode fellesformuleringar og politikk på anbodsfeltet, som lettar arbeidet til kommunane med å sikra at dei kjøper inn tenester og varer på nynorsk. • vidareføra LNK-fordelskortet – på nett • arbeida for at medlemene gjennom planverka sine tydeleggjer kven som har ansvar for språk i kommunane
2. Arbeid inn mot sentrale styremakter og andre samarbeidspartar LNK skal: • arbeida for at kommunane ikkje skal ha meirkostnader av di dei har valt nynorsk som administrasjonsspråk, eller av di dei har språkleg delte parallellklassar/grupper i grunnskulen • samarbeida vidare med Språkrådet og Nynorsk kultursentrum om kartlegging av haldningar til språk i kommunane • arbeida for at staten, ut frå demokratiomsyn, fører vidare satsinga på ”klarspråk” • styrkja samarbeidet med dei kommunale organisasjonane – både på arbeidsgivar- og arbeidstakarsida • arbeida for å få på plass årvisse kontaktmøte med KS – også på regionnivå • synleggjera nynorsk marknadsmakt – at LNK representerer meir ein halv million menneske som bur i nynorskkommunane, og at om lag 100 000 nynorskbrukarar er tilsette i offentleg sektor • arbeida for at fleire statlege etatar vert flytta til nynorskkommunar • arbeida for å styrkja norskfaget i grunnskule og vidaregåande skule • arbeida for å få på plass att ei ordning med språkleg godkjenning av læremiddel • arbeida for at framandspråklege får fullgode læremiddel på nynorsk. Det skal vera eit statleg ansvar å syta for at det finst tilgjengeleg læringsmateriell av god kvalitet på nynorsk for framandspråklege • arbeida for at «nynorskgruppa» i Kompetanse Noreg utviklar seg til også å bli ein fagleg pådrivar for fleire midlar til nynorsk læringsmateriell for framandspråklege. • arbeida for at arbeidsinnvandrarar frå EØS får same rett til norskopplæring som andre framandspråklege har – finansiert gjennom statlege overføringar • arbeida for å sikra nynorskbruk også innafor dei nye organisasjons- og selskapsformene som vert tekne i bruk i det offentlege • gje fråsegner om og fremja medlemene sine synspunkt og interesser i samband med språk- og kultursaker
3. Kontakt med medlemene og informasjonsarbeid LNK skal: • utvikla den digitale satsinga i organisasjonen vidare, og følgja opp bruk av teknologiske nyvinningar • føra vidare drifta av Framtida.no, Framtidajunior.no, ABC Startsida.no, Magasinett.no, Pirion.no og LNK.no innafor dei budsjettrammene som til ei kvar tid gjeld • ha aktiv kontakt med media og relevante styremakter for å få fram aktuelle saker • utvikla samarbeidet med lokalavisene vidare • setja av minimum to veker kvart år til medlemsbesøk og rekruttering • stimulera til samarbeid mellom medlemene gjennom å skipa til konferansar, fagsamlingar og kurs • arbeida vidare med strategisk nettverksbygging som kan synleggjera nynorskkulturen.
4. Økonomi/administrasjon LNK skal: • ha ein tilfredsstillande eigenkapital (om lag 20% av omsetnaden) • føra vidare dei rekrutteringsstrategiane som til ei kvar tid er vedtekne i styret • vidareføra dei økonomiske samarbeidsavtalane, og vurdera nye økonomiske samarbeidspartnarar • føra vidare den noverande, desentraliserte organisasjonsstrukturen, men vurdera alternative løysingar dersom praktiske, økonomiske eller strategiske omsyn skulle tilseia dette
Sara Hamre Sekkingstad, ordførar i Alver kommune, blei på torsdag vald som leiar av styret for LNK Nynorskkommunane då landstinget var samla på Stord. Svein Olav B. Langåker er tilsett som ny dagleg leiar frå nyttår.
Leiar av valnemnda, Siri Klokkerstuen, sa at den nye leiaren av styret representerer den nye tida.
Sara Hamre Sekkingstad takka for tilliten og sa at det er store skor å fylla etter leiaren som ikkje tok attval, Solfrid Borge. Borge har vore styreleiar i LNK dei siste 16 åra.
– Eg kjenner organisasjonen frå utsida, og eg gler meg til å bli kjent med organisasjonen som styreleiar, seier ho.
Relevant og viktig
Sara Hamre Sekkingstad opplever LNK som relevant og at det blir løfta viktige tema for kommunane og samfunnet.
– Eg gler meg til å jobba saman for å gjera LNK endå meir relevant for medlemmane våre.
LNK har i dag over 100 medlemmar.
I talen hennar til landstinget sa Alver-ordføraren at ho opplever at fleire og fleire unge frå heimkommunen går over frå nynorsk til bokmål og endrar dialekt når dei drar til Bergen eller møter bergensarar. Ho vil vera med på å sikra
– Eg er sikker på at vi med den vedtekne handlingsplanen skal løfta fram mange saker i åra som kjem. Eg gler meg til dette, sa den nyvalde leiaren.
Solfrid Borge takka av som styreleiar av LNK, medan Sara Hamre Sekkingstad tok over. Foto: Vigleik Brekke, Øygarden kommune
Ny dagleg leiar
Dagleg leiar i LNK, Vidar Høviskeland, går av med pensjon til nyttår og styret har tilsett Framtida.no-redaktør Svein Olav B. Langåker som dagleg leiar frå nyttår.
– Eg ser fram til å jobba saman med styret og andre gode samarbeidspartnarar for å utvikla nye prosjekt og satsingar som kan løfta nynorskarbeidet i barnehagar, skule, kultur, forvaltninga og andre område, seier han.
Langåker har vore tilsett i LNK som journalist og redaktør for Framtida.no i over 11 år.
– Det blir ei anna rolle eg får frå nyttår av, men eg er glad for å få lov til å leia organisasjonen og gler meg å jobba saman med dei tilsette i redaksjonen for å vidareutvikla dei digitale tilboda til LNK – både Framtida.no, Framtida Junior, Pirion og Magasinett.
Strøyma landstinget
Landstinget til LNK starta onsdag og har blitt strøymt på Facebook-sida til LNK, slik at fleire har fått høve til å sjå det undervegs eller seinare. Av mange tema på landstinget var den nye språklova. Forfattar og tidlegare direktør på Nynorsk kultursentrum, Ottar Grepstad, innleia om nye språklova som gjeld frå 1. januar 2022.
– Den nye lova slår fast eit rettsleg likeverd. Det er noko av det viktigaste med lova. Ingen kommunar kan oversjå språklova som mellom anna har ein klar samanheng mellom nynorsk og klarspråk. Språklova blir så viktig som brukaren gjer ho til. Snakk mykje og ofte om språklova, sa Grepstad.
Andre tema på landstinget var vaksenopplæringa for innvandrarar, nynorsk i næringslivet og samfunnet og den digitale framtida og nynorsken.
Teknologidirektør i Microsoft Norge, Shahzad Rana, kom med fleire utfordringar og invitasjonar til samarbeid for meir nynorsk i det digitale rommet.
– I grunnen litt absurd at det er meg, fødd i tjukkaste Punjab, som kom til Noreg som 8-åring og med urdu og punjabi som morsmål som får det kallet å rettferdiggjera nynorskens plass i det digitale rommet. Dette trur eg ikkje sjølv Ivar Aasen hadde sett koma når han samla dialektar for å skapa nynorsk. Samtidig viser det at mangfald ikkje har grenser, sa Shahzad Rana. Ved sida av jobben i Microsoft har han vore med i framtidsutvalet til Språkrådet.
Innleiing på landstinget i Landssamanslutninga av nynorskkommunar på Stord.
Medan nyttårsrakettar og naudbluss dalar og lenge før nyttårskonserten vaknar nordmenn i 2022 opp i eit Noreg med ei ny lov om språk. I denne korte invitten til å drøfte meininga med livet og lova stoppar eg fem stader.
Eg peikar på mål som blei borte, prosess med mange utkast, dei viktige paragrafane for nynorskkommunane, status for lov og språk, og tiltak frå kommunar og fylkeskommunar.
Manuskriptet var ferdig før valdagen, og synspunkta er difor uavhengige av valresultatet. Eg har tenkt å vere såpass tydeleg at poenga når fram til bakarste benk.
Mål som blei borte
I 2009 drøfta Stortinget stortingsmeldinga Mål og meining om ein heilskapleg språkpolitikk som regjeringa Stoltenberg hadde lagt fram året før. For norsk språk samla parlamentet seg då om tre hovudmål:
1. Norsk – nynorsk og bokmål – skal sikrast som det overordna fellesspråket for alle i Noreg.
2. Norsk skal vere det samfunnsberande språket i landet, brukt til administrasjon og samfunnsdebatt, som held storsamfunnet saman og gir det identitet.
3. Norsk skal vere eit mest mogleg fullverdig eller komplett språk som kan brukast på alle samfunnsområde, og som har den statusen som trengst for dette. Språklova byggjer på desse måla. I dei programma partia gjekk til val på for åra 2021–25, er dei knapt å finne 1. Ingen parti snakkar om fellesspråk, berre Arbeidarpartiet og Venstre har sett samfunnsberande på papiret, og Arbeidarpartiet er åleine om målet om to fullverdige norske språk. I den grad partia og politikarane har mål og meining i eigen språkpolitikk, skriv det seg mest frå av den velkjende innfallsmetoden.
Prosess med mange utkast
Etter språklover i 1930 og 1980 vedtok Odelstinget i mars 2021 ei tredje og utvida språklov. Under skiftande regjeringar hadde embetsverket i Kulturdepartementet då arbeidd med ei slik lov.
Eit første, komplett og ambisiøst framlegg til språklov låg føre i august 2013, men dette blei aldri behandla på noko politisk nivå i regjeringa Stoltenberg. Regjeringa Solberg tok til på arbeidet med ei ny språklov seint i 2014. Då skulle lova ikkje utløyse nye språklege rettar for innbyggjarane. Det er uklart kor langt dette arbeidet kom.
Som ny kulturminister i 2018 tok Trine Skei Grande raskt til på lovarbeidet. Alt i august 2019 var eit framlegg ute på høyring før regjeringa Solberg la fram endeleg forslag i mai 2020.
Tre ganske ulike utkast til ei ny lov under fem kulturministrar på sju år er sjeldan kost. Det vil seie at sentrale medarbeidarar i staten har tenkt mykje på saka i lang tid, medan ein del av dei politikarane som har vore involverte over tid, alt er ute or språklovsoga.
Høyringsprosessar er meir enn politisk-administrative pliktløp. Arbeidet med høyringsfråsegner kan gi mykje innsikt i eit saksfelt som ein kjenner meir eller mindre til frå før.
Dette høvet nytta altfor få nynorskkommunar. Av 113 høyringsfråsegner med merknader hausten 2019 kom 3 frå fylkeskommunar og 5 frå kommunar som er med i LNK.2 Av dei 11 kommunane og fylkeskommunane som då hadde vore kåra til Årets nynorskkommune, sende berre 4 høyringsfråsegner.3 At LNK sende fråsegn, var nok eit argument for at mange ikkje gjorde noko sjølve. Det burde det ikkje ha vore.
Dei viktige paragrafane for nynorskkommunane
Måla frå 2009 er altså utgangspunktet for den nye språklova. Det er i seg sjølv nok til at ein gjennomsnittleg ordførar i ein gjennomsnittleg kommune må kunne ta dei på strak arm.
Lova er meir detaljert enn mållova av 1980, men dekkjer også mange fleire grupper av språkbrukarar enn gamlelova. Mellom dei 22 paragrafane bør LNK-kommunane særleg merke seg fem.
For første gong er offentleg forvaltning lovpålagt å særbehandle nynorskbrukarane positivt, i § 1 omtalt som «eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket». Dette inneber også at prinsippet nynorsk er bygt inn i lova. I språkmeldinga var dette omtalt som «at omsynet til nynorsk alltid skal vurderast eksplisitt når spørsmål som vedkjem norsk språk, blir tematisert». 4
Før denne lova var nynorsk og bokmål berre formelt jamstilte språk i offentleg forvaltning og skule. Med § 4 får bruk av nynorsk ein rettsleg likeverdig status med bokmål både i det offentlege og i alle andre delar av samfunnet. Lova dekkjer all språkbruk i offentleg og privat sektor. Difor kan ingen kommune oversjå språklova.
§ 9 speglar den politiske tyngda som etter kvart er lagt i arbeidet for klart og korrekt språk. Her har kommunar og fylkeskommunar mykje ugjort. Gjennom kursa sine har LNK ganske konsekvent halde fast ved samanhengar mellom det å bruke nynorsk og det å ordleggje seg klart. Med språklova blir dette sambandet stadfesta og framheva. «Offentlege organ skal følgje den offisielle rettskrivinga for bokmål og nynorsk», heiter det i § 10. Dette gjeld både kommunar, fylkeskommunar og organ som desse eig.
Fylkeskommunane må vere klare over at kvar borgar no har ein lovfesta rett i § 15 til å få ymse brev, dokument og svar på sitt eige språk. Det gjer dette forvaltningsnivået til tospråksmiljø med krav om nok kunnskap til å skrive gode, klare dokument på korrekt nynorsk og bokmål. I fylkeskommunane med nynorsk administrasjonsspråk må ein vere veldig tydelege om kva det inneber for at nynorsk skal bli verande grunnlaget.
Etter § 16 skal kvart einaste statsorgan meistre å skrive både nynorsk og bokmål. I gamlelova var dette eit lovfesta krav til tilsette, medan krava til organa berre stod i forskrifta. No er krava til organa lovfesta, og eit statsorgan har høve til – men pliktar ikkje – å påleggje tilsette slik kompetanse. Her må kommunane følgje opp eigne krav til staten.
Forskriftene til dagens mållov blir førte vidare med mindre dei strir imot språklova. Der er ingen generell heimel for forskrift i den nye lova. Det ein ønskjer å oppnå for nynorskbrukarar, må såleis etablerast gjennom praksis. Reell status må delvis kome i staden for formell regulering.
Svein Olav B. Langåker leia samtalen med Ottar Grepstad, Hege Lothe (SV), Liv Kari Eskeland (H) og Sara Hamre Sekkingstad.
Status gjennom praksis
Kva som gjer at språk får ulik sosial og kulturell status, femner om faktorar som sjeldan kan lovfestast. Det vil likevel ikkje seie at ei lov ikkje kan påverke status. Eitt av rammevilkåra for nynorskbrukarane er korleis lova blir brukt, og kva status lova får over tid.
Ei lov i seg sjølv endrar ikkje all verda, sjølv om røykjelova har vist at det sanneleg kan skje. Språklova blir så viktig som brukarane gjer lova til. Dette var den beste språklova ein kunne få no. Då gjeld det å gjere språklova av 2021 viktigare enn mållova av 1980.
Sosialt og kulturelt har dei aller fleste nynorskbrukarane vore knytt til miljø, klassar, område med lågare status enn dei med mest sosial og økonomisk definisjonsmakt. I det meste av det 20. hundreåret var målrørsla og andre nynorskmiljø meir opptekne av å peike på brot på mållova enn å støtte dei som faktisk gjorde som Stortinget hadde føresett. Saman med presset frå bokmålsmiljø som ikkje aksepterte at dei var ein del av eit tospråkleg samfunn, svekte desse statusen for lova.
Denne fella må verken nynorskkommunar eller andre gå i etter 2021.
Oppfølging for endring
Dei direkte pliktene og rettane for kommunane er få, medan noko meir gjeld for fylkeskommunane. I oppfølginga av språklova peikar fem tiltak seg ut.
Språklova regulerer svært lite av det kommunane driv med. I det minste bør kommunane merke seg den intensjonen som ligg til grunn om språklege rettar for kvar innbyggjar i § 15. I det statlege Kontakt- og reservasjonsregisteret finn kommunane informasjon om kva språk innbyggjarane ønskjer. Staten pliktar å følgje det ønsket. Kommunane gjer klokt i å gjere det same. Det vil seie at kvar kommunane må syte for at avdelgane meistrar både nynorsk og bokmål.
Som før bestemmer kvar kommune over staten i spørsmålet om kva for eit av dei norske skriftspråka staten skal bruke til kommunen. Ordlyden i § 11 inneber at det ikkje lenger er lovfesta at det er kommunestyret som gjer slike vedtak. Her bør kvar kommune føre vidare regelen om at språkvedtak er det kommunestyret som gjer, ikkje administrasjonen. Kommunane kan på denne måten markere at så viktig er faktisk språk og språklov at kommunestyret avgjer utan delegert mynde.
§ 12–14 handlar om krav til sentrale og regionale statsorgan. Somt er velkjent, somt er nytt. Her bør nok LNK hjelpe kommunane med klare råd og retningslinjer om kva kommunane må vere merksame på.
Språkrettar kan stå på spel fleire stader enn i språklova. Det gjekk både meg og andre hus forbi at Stortinget hausten 2020 vedtok ei lov om integrering som gjeld frå 1. januar 2021.5 Der står det mykje om språklege rettar og plikter for innvandrarar, men språket norsk er uspesifisert, og dermed blir nynorsk usynleg. For kommunane er opplæringslova særleg viktig. Ut frå intensjonane i språklova gjer kommunane no klokt i å rydde kraftig opp i arbeidet med innkjøp av digitale og andre læremiddel, programvare til skular og administrasjon, og ta konsekvensen av at ordbøker og ordlister faktisk skal vere godkjende av Språkrådet.
Like frå 1892 har innbyggjarane hatt rett til å seie sitt i lokale, rådgivande folkerøystingar om opplæringsspråk i skulen. Begge dei utvala som i 1995 og 2019 la fram forslag til ny opplæringslov, ville fjerne denne retten og gi den til kommunestyret.6 Det ville også KS, men ikkje regjeringa Solberg i høyringsframlegget.7 Gå berre ut frå at spørsmålet dukkar opp att. Difor bør ein skokk LNK-kommunar i høyringa om ny opplæringslov seie tydeleg frå før høyringsfristen 20. desember 2021 om at innbyggjarane deira skal ha den same retten som før til å påverke norsk språkpolitikk nedanfrå.
Open inngang
Frå no av er det altså tre ord som både riks- og lokalpolitikarar og tilsette i offentleg forvaltning bør ta på strak arm: fellesspråk, samfunnsberande og fullverdig. Desse orda bør vere like sjølvsagde som meter, kohort og karantene er blitt. Språklova femner om så mykje at det vil ta tid for både LNK og andre å gripe tak i alt som må gjerast frå og med 2022. Det meste er ikkje gjort ved at språklova er vedteken. Tvert om, også for kommunane og fylkeskommunane er det meste ugjort. Eg ønskjer inderleg lykke til!
Kjelder:
1 Ottar Grepstad: På parti med språket? Språkpolitikk i norske partiprogram 1906–2025, Volda 2021, s. 15 ff.
2 Rogaland fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Vestland fylkeskommune, Fjell kommune, Gloppen kommune, Sveio kommune, Vinje kommune og Ålesund kommune.
3 Fjell kommune, Sveio kommune, Vinje kommune og Ålesund kommune.
4 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, Oslo 2008, s. 212.
5 Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) og Innst. 389 L (2019–2020), vedteken i Odelstinget 13.10.2020.
6 NOU 2019: 23 Ny opplæringslov, Oslo 2019, s. 384 ff.
7 Kunnskapsdepartementet: Høringsnotat. Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven, Oslo 26. august 2021, s. 89–93.
Ei ny opplæringslov må bli mykje tydelegare for å sikre nynorskelevane ein digital skulekvardag på nynorsk. Det kjem det fram i ei samrøystes fråsegn frå landstinget til LNK Nynorskkommunane.
I den nye opplæringslova som regjeringa nyleg har sendt på høyring, blir det ikkje gjort nok for å sikre ein digital kvardag på nynorsk for nynorskelevane.
I februar i år skreiv 108 ordførarar under på eit opprop med krav om å få nynorskversjon av Google si programvare som vert brukt i skulen. Førebels kan vi ikkje sjå at kravet kan bli innfridd, heiter det i fråsegna som blei fremja av Vibeke Johnsen, varaordførar i Sogndal kommune.
Ikkje stram nok
I forslaget til ny opplæringslov forsøker regjeringa å sikre tilgangen på skriveprogram som stør nynorsk, men legg inn atterhaldet om at det berre skal kjøpast inn «så langt som råd».
– Framlegget til opplæringslov strammar ikkje godt nok inn definisjonen av eit læremiddel. Dermed er framleis like mange digitale læremiddel i ei gråsone, og praksisen med å tilby bokmålsversjonar til nynorskelevar kan halde fram, heiter det i fråsegna.
Ifølgje fleire undersøkingar LNK og Framtida.no har gjennomført, er det svært stort behov for fleire digitale læremiddel og læringsressursar på nynorsk. Fleire læremiddel kjem også for seint nynorsk.
Set kommunane i vanskeleg situasjon
Det nye lovforslaget set skuleeigarane og kommunane i ein vanskeleg situasjon som innkjøparar med uklare reglar å halde seg til. Dette er det fort nynorskelevane som taper på.
– Ei ny opplæringslov må difor vere klokkeklar i kravet til læremiddel og læringsverktøyprodusentane. Skal dei få innpass i skulen, må dei levere produkt på både nynorsk og bokmål.
LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setje tydelege krav til ei ny opplæringslov i den pågåande høyringsrunden.
Noregs Mållag anslår at rundt 3.500 elevar på kvart kull av påbygg og studiespesialiserande har nynorsk som hovudmål og blir ramma av forseinkingar av pensumbøker på nynorsk.
Ein av dei er Lars Rydland Sæbø ved Kvitsund Gymnas i Vest-Telemark. For andre året på rad startar han skuleåret utan pensumbøkene han har krav på. Førebels har vidaregåandeeleven fått tre bøker på nynorsk dette semesteret.
– Det hadde vore mykje enklare å berre bruke bokmål, og å gløyme nynorsken. Men samtidig er det nynorsken eg har vakse opp med. Då har du lyst til å behalde språket likevel, seier Sæbø til NRK.
Han har aldri seriøst vurdert å gi slepp på nynorsk som skriftspråk.
Live Havro Bjørnstad i Noregs Mållag seier til kanalen at mange unge er i same situasjon som Sæbø.
– Dette er ei kjent problemstilling som vi møter kvart einaste år.
Både Mållaget og Sæbøs erfaringar står i kontrast til Opplæringslova, som seier at elevar i grunnskulen har rett på læremiddel på ønskt målform.
Kva som skal kjøpast inn av læremiddel, er opp til fylkeskommunen og skulen. Dei må passe på at opplæringslova vert følgd.
– Dersom det er riktig at eleven ikkje får læremiddel på målforma si, betyr det at det er eit brot på opplæringslova, seier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V) til NRK. Ho oppfordrar fylkeskommunane til å følgje opp dette.
Ål kommune vart under Arendalsuka utropt til Noregs kulturkommune 2021.
Kommunen vann fram i konkurranse med Bergen, Hammerfest og Kristiansund. Det er Norsk Kulturforum som deler ut prisen.
Juryen skriv i grunngivinga si at Ål har ein godt forankra, strategisk, langsiktig og systematisk kulturpolitikk.
– Økonomisk har kommunen vore villige til å satse på kultur, og planverket viser at dette òg vil skje i åra som kjem. Etter meininga til juryen er det eit svært godt og sterkt kulturliv i kommunen, skriv dei.
Dei trekkjer fram satsinga til kommunen på lokale kulturtradisjonar.
– Og dei kombinerer det på ein utmerkt måte med det ibuande ønske til unge om fornying – spesielt gjennom dans. Kommunen har til og med eit nasjonalt og internasjonalt mandat for å fremje både lokale og nasjonale dansetradisjonar, skriv juryen.
Fleire undersøkingar viser at lærarstudentar får altfor lite undervisning i nynorsk gjennom utdanninga si. No vil SV endra på dette.
– Me må sikra at lærarutdanningane gjev tilstrekkeleg kompetanse til dei som skal undervisa i nynorsk som hovudmål og sidemål, seier Hege Lothe til Framtida.no.
Ho er leiar for Vestland SV og 1. kandidat for SV i Sogn og Fjordane.
Lothe viser til fleire undersøkingar som viser at grunnskulelærarutdanninga for 1.-7. og 5.-10. klasse i tillegg til lektorutdanninga for 8.-13. klasse i liten grad førebur lærarane på å undervisa i nynorsk.
– Må gjera lærarstudentane trygge i nynorsk
Lærar og masterstudent Silje Høgelid (26) er 6. kandidat for SV i Sogn og Fjordane, og har erfaring med at nynorsk får liten plass ved lærarutdanningane i dag. Ho tar no statsvitskap ved Universitetet i Bergen, og har tidlegare gått på lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo.
– Det blir rekna med at ein kan nynorsk på førehand, sjølv om mange ikkje kan det. Derfor meiner eg det er viktig at lærarutdanningane tar ansvar for å gjera studentane trygge i nynorsk, seier Høgelid på telefon til Framtida.no.
Silje Høgelid (26) frå Høyanger er 6. kandidat for SV i Sogn og Fjordane og lærar og mastergradstudent. Foto: Privat
Ho understrekar at lærarstudentane treng å læra nynorsk over tid.
– Om ein tar 180 studiepoeng i norsk, så nyttar det ikkje at nynorsk er ein liten del av eit fag på 10 studiepoeng. Skal du læra nynorsk godt, krevst det meir enn berre grammatikkundervisning, understrekar ho.
Hege Lothe er førstekandidat for SV i Sogn og Fjordane. Foto: Jo Straube / Sosialistisk Venstreparti
Nynorsk i fleire fag
Høgelid og Lothe ønskjer at lærarstudentane bør bruka nynorsk i fleire fag enn norsk for å bli skikkeleg gode i språket.
– Ein lærarstudent må få opplæring i korleis ein gjev god sidemålsundervisning og hovudmålsundervisning i nynorsk. Og lærarstudentane må læra om og ha forståing for kvifor me har to offisielle norske språk, og kvifor alle elevane i Noreg skal ha ei skikkeleg opplæring i begge språka, seier Hege Lothe.
SV føreslår at norskfaggruppa ved Høgskulen på Vestland i Sogndal bør få eit oppdrag og midlar til å utvikla ein «nynorsk i lærarutdanninga-pilot» med undervisning og testing for å sikra lærarstudentane kompetanse i å undervisa nynorsk som hovudmål og sidemål.
– Målet med pilotprosjektet er at det blir rulla ut på alle lærarutdanningane i Noreg, seier Hege Lothe.
Festspelpublikummet i Ørsta og Volda fekk høyre og sjå programpostar med både Hallstein Bronskimlet, bibelspråk, konspirasjonsteoriar, frisk popmusikk og eksperimentell tango.
Trass færre arrangement har festivalen halde på breidda i innhald og uttrykk.
– Det har vore spennande å planleggje festival medan det framleis er pandemi, men vi er godt nøgde med gjennomføringa, seier arenaleiar Olav Øyehaug Opsvik om Festspela 2021, som gjekk av stabelen 10.–13. juni.
– Det førebelse publikumstalet er 1880, og innanfor dei gjeldande rammene er vi godt nøgde med dei tala. Der var få ledige sete på dei fleste arrangementa, seier Opsvik i ei pressemelding.
Diktvandring: Festspeldiktar Sigmund Løvåsen og diktar Anna Kleiva tok med seg publikum på diktvandring i Romedalen. Foto: Nynorsk kultursentrum
Festspeldiktar Sigmund Løvåsen har formidla ei stor breidde av sin eigen forfattarskap gjennom sceneframføringar, samtalar og lesingar – mellom anna ei spenstig økt i friskt vêr i Romedalen.
– Det har vore ei stor ære og ein fest å vere festspeldiktar, og eg vil takke alle frivillige, tilsette ved Aasentunet, dei som kokte kaffi, dei som spritvaska stolar, eit interessert, lyttande og lesande publikum, dei som køyrde oss hit og dit, og dei som gav oss lyd og mat. Takk! Proft gjennomført, godt program. Gode minne for livet, seier festspeldiktar Løvåsen.
På Studenthuset Rokken skapte Sunnmøre Baarelag og Synne Vo vill jubel, og på Ørsta kulturhus blei det sterke opplevingar med mellom anna teater og tingingsverk av festspeldiktaren.
– På grunn av restriksjonane har vi hatt endå meir samarbeid med desse scenene enn tidlegare år, og vi set stor pris på det vi har fått til saman, seier Opsvik.
Mange gjester trekte fram at det var godt å endeleg få møtast igjen og få påfyll gjennom spennande litterære og musikalske opplevingar, danseframsyningar, kunstutstilling og kveldar som blei runda av på Målbar ved «festivalhotellet» Møre folkehøgskule.
På avslutningsdagen kunne publikum mellom anna lære meir om bibelomsetjing i høve hundreårsjubileet til den første nynorskbibelen. Under Ivar Aasen-stemnet inviterte arenaleiar Opsvik tilbake til ny festival 9.–12. juni 2022, og Festspela kjem snart med meir informasjon om neste års festspeldiktar.
Med berre nevane: Festspeldiktar Sigmund Løvåsen og forfattar Siri Helle i samtale med Anders Totland om kroppsarbeid og jordbruk, med utgangspunkt i både dikting og sakprosa. Foto: Nynorsk kultursentrum
Etter ni år med førespurnader om korrespondanse på nynorsk, rann begeret over for heimevernsoldat Erlend Trones (40).
Då innkallinga til heimevernsøving i februar i år igjen blei send til han på bokmål, svarte Erlend Trones med sivil ulydnad – han droppa å svare. Soldatar i Heimevernet er pliktige til å svare og møte når dei blir innkalla.
Trones fortel til VG, som omtalte saka først, at han på dette tidspunktet i ein niårsperiode hadde prøvd alt frå høflege brev, klagar og involvering av Spåkrådet.
– Eg synest det er veldig rart å måtte gå så langt, for eg er vanlegvis ein som respekterer lova, så det følest veldig framand å ikkje gjere det eg får beskjed om, men det har ikkje dei gjort heller, sier han til avisa.
Privatpersonar har ifølgje mållova rett til å krevje føretrekt målform i kommunikasjonen med statsorgan, og Forsvaret fell under denne kategorien. I tillegg skal skjema vere tilgjengelege på begge målformer.
Til VG viser Trones òg til at statsorgan som vender seg til et avgrensa område, skal nytte målforma til fleirtalet. Bergenshus heimeverndistrikt, som soldaten frå Ullensvang høyrer til, dekkjer i stor grad Vestland fylke, der nynorsk er dominerande.
«Vi tek svært alvorlig på denne saka. Vi ser ingen vilje til endring hjå Forsvaret eller Forsvarsdepartementet, snarare det motsette,» skriv direktør i Språkrådet Åse Wetås i eit brev til Forsvarsdepartementet som VG har fått innsyn i.
– Her har Forsvaret brukt ti år på ei sak som dei har plikt til å løyse raskt og som dei kunne løyst raskt viss dei hadde vilje til det. Vi ser ikke vilje til å følgje lova her, seier språkdirektøren til avisa.
Språkdirektør Åse Wetås meiner Forsvarsdepartementet eller Forsvaret ikkje praktiserer den språkpolitikken som er vedteken av Stortinget. Foto: Språkrådet
Forsvaret arbeider med ei løysing
Forsvaret erkjenner at Trones har rett, og at mållova gjeld også i Forsvaret.
Oberstløytnant Per Gunnar Grosberghaugen, kommunikasjonssjef i Heimevernet, uttalar til VG at dei tekniske løysingane i Forsvaret ikkje støttar innkallingsskriv i begge målformer. Forsvarsdepartementet opplyser til avisa at dei arbeider med ei løysing, slik at mållova vert etterlevd også i forsvarssektoren.
For Erlend Trones enda det med at han i slutten av april blei ringt opp av Militærpolitiet, med beskjed om at han måtte svare.
Det gjorde han til slutt ved å sende dei ein e-post, sjølvsagt på nynorsk, om at han ville møte.
Tore Renberg får Nynorsk litteraturpris 2020 for romanen «Tollak til Ingeborg».
– Det har vore forløysande for meg å vera ein tospråkleg forfattar. Utan nynorsk hadde truleg ikkje Tollak til Ingeborg blitt til, sa prisvinnaren under utdelinga på Garborgsenteret på Bryne tysdag 1. juni.
Omslag: Cappelen Damm
Nynorsk litteraturpris er på 30.000 kroner, og har vore delt ut sidan 1982 av Noregs Mållag, Det Norske Teatret og Samlaget. Det er fyrste gong Tore Renberg, som har skrive dei fleste av romanane sine på bokmål, får prisen.
Juryen skriv at boka «er ei sterk historie som også kan få lesarane i den nye tida til å elske litteratur». Heming Helland Gujord, Carl Morten Amundsen og Marta Norheim har vore jury i år.
Me bruker cookies og andre tekniske løysingar for å forbetra opplevinga di av nettstaden vår, analysera bruksmønster og levera relevante annonser. I den oppdaterte personvernerklæringa vår kan du lesa meir om kva for informasjon me samlar inn og korleis denne blir brukt.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
