Heim Blogg Side 22

Vestland overtek Fylkesleksikonet for Sogn og Fjordane

Vestland fylkeskommune tek over ansvaret for Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, som inneheld rundt 7.000 lokalhistoriske artiklar.

Fylkesleksikonet har vore ei digital formidlingsteneste sidan 2001, med NRK Sogn og Fjordane som initiativtakar. NRK drifta tenesta fram til 2015, då Allkunne tok over.

Allkunne er ei avdeling i stiftinga Nynorsk kultursentrum.

Frå i år skal Nynorsk kultursentrum samarbeide med Store norske leksikon om meir nynorsk leksikoninnhald på snl.no, og Allkunne blir avvikla. Det gjer at Vestland fylkeskommune tek over ansvaret for fylkesleksikonet.

Det lokalhistoriske arkivet er no ein del av verksemda til arkivseksjonen i avdelinga for kultur, idrett og inkludering i Vestland.

– Vi er svært glade for at Fylkesarkivet tek over Fylkesleksikonet, slik at folk framleis får tilgang til dette innhaldet, seier tidlegare Allkunne-redaktør Stina Aasen Lødemel i ei pressemelding frå Nynorsk kultursentrum.

Fylkesleksikonet inneheld artiklar om kommunar, bedrifter, stader, personar, historie, næringsliv og kulturliv, organisasjonar og mykje meir. (©NPK)

Google har ingen planar om meir nynorsk

108 ordførarar i Noreg har skrive brev til Google Norge og krev nynorskversjonar av program som er mykje i bruk i skulen. No svarar Google på oppropet.

I eit opprop frå nær ein tredjedel av alle ordførarane i Noreg, blir gigantselskapet utfordra til å sikra at dei over 90 000 nynorskelevane får møta språket sitt i alle skuleverktøya til Google.

Ikkje meir nynorsk i G Suite

Framtida.no har spurt Google Norge-sjef Tine Austvoll Jensen om kommentar på oppropet og om Google vil gjera noko for å få fleire verktøy på nynorsk, og kva tid det vil skje.

Andrea Lewis Åkerman, fungerande kommunikasjonssjef i Google Norge, skriv dette i ein epost til Framtida.no:

– Målet vårt med G Suite for utdanning er å tilby ein gratis pakke med verktøy som gjer undervisninga meir produktiv og som hjelper lærarar med å engasjera og inspirera studentar til å læra. Meir enn 140 millionar studentar og lærarar over heile verda bruker for tida desse verktøya til undervisning, læring, samhandling og deling – alt på éin stad.

– Mange lærarar over heile Noreg kan bruka og bruker dagleg plattforma vår til å undervisa på ulike tale- og skriftspråk, inkludert nynorsk. Me jobbar alltid med å forbetra og legga til fleire språk i tilbodet vårt, men når det gjeld verktøya me tilbyr som ein del av G Suite for utdanning, kan me for augneblinken ikkje auka støtta for nynorsk.

I ei undersøking Framtida.no gjennomførte i fjor, svara fire av fem lærarar ved nynorske grunnskular at klassen deira må bruka digitale ressursar på bokmål minst éin gong i veka – sjølv om dei kunne ønskt dei var på nynorsk.

Les også: Mållaget krev at nynorsken blir sikra i digitale læremiddel

Å vera eller ikkje vera for a-infinitiv – blir du med på A-laget?

SKRÅBLIKK: Samfunnet er snik-infisert av e-infinitiv. Slik vernar du deg sjølv mot å verta utsett for e-infinitiv-sjuka.

Det skjer oftare og oftare. E-infinitiv snik seg inn i tekstar, stilar, lekseplanar, avisartiklar, sakspapir, Facebook-oppdateringar og lesarbrev. Til og med i stortingsreferat blir hardingar, sunnhordlendingar, strilar og sogningar sitert med e-infinitiv. Det er nesten som eg høyrer Liv Signe Navarsete ropa ut: «Du veit ikkje kva du snakkar om!»

Bommar og feilar

Men langt verre enn at reint e-infinitiv vinn fram: I same tekst møter ein oftare og oftare både «vere» og «vera», «gjere» og «gjera» og «feile» og «bomma». I stadig fleire andre artiklar eg les, anten dei kjem inn til oss i Framtida.no eller eg les dei andre stader, så møter eg både a-infinitiv og e-infinitiv i same tekst.

Elevar, lærarar, rektorar, journalistar og tilsette i stat og kommune – mange gjer ofte denne feilen. Også her i Framtida.no hender det at me blandar e- og a-infinitiv. Men e- eller a-infinitiv er ikkje ei smakssak. Skriv du ein tekst, så skal du halda deg til éin av dei, ifølgje offisiell nynorsk rettskriving.

«Lat alle voner fara!»

Viss du har følgd godt med i norsktimane på skulen, så vil du kanskje ila til med at det er lov med kløyvd infinitiv. Det er sant. Men det er ein smal og risikofull sti å legga utpå.

Språkrådet skriv at det er tre vegar til å læra kløyvd infinitiv skikkeleg:

1) kjennskap til eit austlandsmålføre (med visse justeringar)

2) kunnskap om skrivemåten i gamalnorsk

3) ei liste med 304 verb som skal ha a-infinitiv

Skal du bruka kløyvd infinitiv og få A på eksamen, så er det berre til å setja i gang med éin gong. Då må du pugga dei 304 verba, skaffa deg inngåande kunnskap i verbbøying i gamalnorsk og/eller bli god på kjennskap til austlandsmålføre. Men pass deg for dei visse justeringane!

Som det står over porten for kløyvd infinitiv: «Lat alle voner fara de som går inn!»

Kven kjempar for a-infinitiven?

Av alle små eller store problem i verda, så er det dei færraste som kjempar den rake og reine a-infinitiven si sak. Det er så vidt eg veit ingen nasjonale institusjonar som arbeider for a-infinitiv. Nynorsk pressekontor brukte e-infinitiv om lag 12 gonger så mykje som a-infinitiv i 2020. På nettsidene til NRK brukte dei e-infinitiv på nynorsk cirka 6 gonger så mange gonger som a-infinitiv.

Ivar Aasen-tunet har innført e-infinitiv i språknorma si, sjølv om Aasen sjølv brukte a-infinitiv. I Det Norske Samlaget bruker dei e-infinitiv i nesten all omtale av bøkene dei gjev ut. Eitt av dei heiderlege unntaka frå vårkatalogen er boka med den slåande tittelen «Kunsten å irritera seg over skrivefeil» av Kristin Fridtun.

På Det Norske Teatret har dei utrydda a-infinitiven frå eigenomtalen av teaterstykke. Nokon vil kanskje seia at det er provinsielt av hovudstadsteateret – all den tid nynorskens mest verdskjende dramatikar Jon Fosse går andre vegen og no berre nyttar a-infinitiv i verka sine.

Bli med på A-laget!

I tillegg til Jon Fosse er lokalaviser som Sogn Avis, Hordaland og Sunnhordland og enkeltkommunar viktige. Mange kommunar har fastsett språkbruksplanar med a-infinitiv. Men planane må bli følgde opp. Skulane og barnehagane må gjera innbyggjarane sine trygge på eit talemålsnært skriftspråk og stoppa snik-e-infinitiviseringa i samfunnet!

For viktigast er alle dei som bruker a-infinitiv i dialekten sin. Fleirtalet av nynorskbrukarane gjer det, anten dei bur i indre Sogn, Hordaland eller Rogaland. Og heile poenget med nynorsken er jo at han er bygd på talemålet vårt. Så sogningar, hardingar, strilar, sunnhordlendingar, rogalendingar og alle andre som vil: Det er trygt og godt å vera heime i a-infinitiven!

Bli med på A-laget du òg!

Biskop Kari Veiteberg heidra med nynorskpris på 60-årsdagen

0

Biskop Kari Veiteberg har vist korleis nynorsk kan brukast til å skapa nærleik og setja ord på det viktigaste i livet, meiner Noregs Mållag som torsdag heidra Veiteberg med Målprisen. Same dagen fylte ho 60 år.

Eigentleg skulle Veiteberg fått prisen på landsmøtet til Noregs Mållag i fjor, men på grunn av koronapandemien, har prisutdelinga blitt utsett gong på gong. Med 60-årsdagen til biskopen, baud det seg endeleg eit passande høve.

I grunngjevinga blir det peikt på at Kari Veiteberg som biskop i Oslo bispedøme er godt synleg i Kyrkja – ikkje berre i Oslo, men over heile landet. Gjennom radio og TV er det mange som har lytta til bodskapen hennar og gledd seg over sunnhordlandsdialekten hennar, meiner Mållaget.

– Med den som klangbotn brukar ho røysta og språket godt, heiter det.

Set ord på livet

Mållaget trekkjer særleg fram evna Veiteberg har til å finna ord og språk som når inn til menneske i mange ulike livssituasjonar.

– Som prest og seinare biskop har Kari Veiteberg sett ord på dei viktigaste kjenslene og hendingane i livet. Om fødsel og død, om kjærleik og sorg, og om tru og håp. Ja, om livet sjølv, heiter det i grunngjevinga.

Noregs Mållag meiner at ho i dette arbeidet har vist kor mykje språket og nynorsken rommar og ber med seg.

– Ho syner oss kor nært det blir, desse møta mellom menneska og trua. At ein kan finna trøyst og få kvile i orda, og til andre tider bli løfta av bodskapen og orda, utdjupar Mållaget i grunngjevinga.

Gjennom måten Veiteberg brukar språket på, meiner juryen at ho gjer trua nærmare for dei som trur og meir levande for dei som ikkje trur.

Glad og audmjuk

Sjølv er Kari Veiteberg glad og takksam for prisen.

– Det er ei ære. Eg er svært glad for at det blir verdsett at ein leiar brukar nynorsk i det offentlege rommet. Det er viktig for meg. Eg er ei målkvinne, og som kyrkjeleiar er eg oppteken av å bruka hjartespråket.

At ho som biskop i Oslo brukar dialekt og skriv nynorsk, tek ho likevel ikkje som ei sjølvfølgje. Då ho på 1990-talet skreiv andaktar i Aftenposten, blei ho rådd til å skriva på bokmål for å få fleire lesarar. Etter å ha rådført seg med Berge Furre, valde ho å halda på nynorsken. Det har ho halde fram med også at ho blei biskop.

Positive tilbakemeldingar

– Men eg følgjer sjølvsagt reglane for det som er vedteke om at liturgiane i bispedømet skal vera på bokmål, legg ho til.

Når ho går på preikestolen og held preike, brukar ho konsekvent nynorsk og dialekt. Det same gjeld om ho skal halda talar, andaktar og appellar.

– Reaksjonane som kjem til meg har berre vore positive. Folk synest eg har så fin dialekt. Mange spør om eg er i slekt med Herborg Kråkevik. Då kan eg fortelja at det er stor forskjell på Jondal og Stord, og så blir det ofte ein god samtale.

Om ein hadde skrudd klokka tilbake ein del år, trur Veiteberg folk ville vore meir avmålte.

– Generasjonane før meg har hatt det verre. Eg står på skuldrene til folk som Berge Furre, Jon Fosse og ein stor flokk andre kjende og ukjende som har tenkt at folk har godt av å høyra at det finst ulike dialektar i landet vårt.

Flink til å knota

Språk har alltid vore viktig for Kari Veiteberg. Det same har den nynorske identiteten. Då ho skreiv doktoravhandlinga si i teologi, valde ho også å skriva på nynorsk.

– Det handlar om å utvida eit fagområde på hjartespråket. Eg mista sjølvsagt ein del lesarar som berre kan engelsk, men ved å skriva ein doktorgrad på hjartespråket mitt, synest eg at eg har gjort ei teneste for faget mitt.

I arbeidet som prest og biskop er det aller viktigaste for henne å bruka språket på ein måte som andre forstår. Det betyr at ho ikkje alltid kan tvihalda på eigne ord og uttrykk.

– Eg har jobba ein del med folk som nyleg har kome til Noreg. Då knotar eg som berre det. Men eg tek det ikkje for gitt at folk ikkje forstår nynorsk. Det er det mange som kan forstå.

Hyllar kvinneprest-pioner

På same måten som Kari Veiteberg er takksam for at andre har gjort det lettare å vera nynorskbrukar, er ho glad for at andre kvinner har bana veg for kvinnelege prestar.

– Eg tek det ikkje for gitt at det går an å vera kvinne og prest, seier ho.

Ho meiner det er all grunn til å feira at det i år er 60 år sidan Ingrid Bjerkås blei tilsett som den første kvinnelege presten i Noreg. Sjølv hugsar Veiteberg godt då ho møtte ein kvinneleg prest på ein speidarleir.

– Eg hadde ikkje sett noko slikt som var prest før. Hadde eg ikkje møtt denne kvinna, trur eg ikkje eg kunne sett det for meg. Eg tek difor aldri dette som sjølvsagt. Det at eg får lov til å vera nynorsktalande og kvinne, er noko eg takkar Gud for.

Ord til trøyst og håp

Det siste året har vore eit annleisår for kyrkja som for alle andre. Kyrkjene har blitt mindre tilgjengelege. Dei menneskelege møta færre. Kyrkja har likevel spelt ei viktig rolle, meiner Veiteberg.

På Facebook, YouTube og andre digitale flater har kyrkjer over heile landet sendt gudstenester, bedt bøner, sunge salmar, lyst velsigning og formidla ord om trøyst og håp.

– Som kyrkje veit vi at vi er nødvendige – både i samfunnet og for folk. Vi kan vera eit øyra som høyrer og eit ansikt som spør korleis det går. Vi treng kyrkja som eit fyrlys som kan vera der og ta vare på, fortelja folk at vi ber for dei eller tenner lys for dei når dei kjenner at livet er mørkt og tungt, slår biskopen fast.

Åndelege bensinstasjonar

Sjølv om Kyrkja har blitt flinke til å finna gode digitale løysingar, strekar Veiteberg under at saknet etter å møtast er stort. Mange saknar også opne kyrkjer der dei kan koma inn og vera stille, sjå, høyra og tenna lys. Åleine eller saman med nokre få andre.

Veiteberg reagerer difor sterkt på at kyrkjene i Oslo må halda stengt, medan bibliotek, vinmonopol og enkelte butikkar har fått opna igjen.

– Eg synest det umusikalsk. Vi veit at kyrkjeromma og det å få sjå nokon er heilt livsnødvendig i livet til mange, seier ho.

Biskopen meiner politikarane i hovudstaden bør læra av ordføraren i Berlin.

– Då det var snakk om kva livsnødvendige tilbod som ikkje kunne stengja, tok han med bokhandlarane. Han kalla bokhandlarar for åndelege bensinstasjonar. Det same vil eg seia om kyrkjeromma, seier Kari Veiteberg. (©NPK)

Nynorsk næringslivspris 2020 til Arne Brimi

Nynorsk næringslivspris 2020 er tildelt kokk, gründer og forretningsmannen Arne Brimi.

– Vi er svært glade for å kunne gje Nynorsk næringslivspris til Arne Brimi. Han har gjennom mange år vorte eit ikon på bruk av dialekt, anten det er på fjernsynet eller i andre medium. Og han nyttar nynorsk i marknadsføringa si med stor suksess, seier Anders Riise, juryleiar for Nynorsk næringslivspris.

Nynorsk næringslivspris vart fyrste gong delt ut i 2006. Føremålet med prisen er å fremje innsats for og bruk av nynorsk i næringsverksemd. 

– Arne Brimi er nok mest kjend som kokk, men det er ikkje godt å skjule at også den særeigne dialekta og skriftspråket er ein viktig del av merkevara Arne Brimi.

Arne Brimi driv fleire og er engasjert i endå fleire verksemder som er tufta på mykje lokal tradisjon og berekraft. Det er då godt å sjå at Arne Brimi er oppteken av reine råvarer og tradisjonelt handverk, og at nynorsken vert ein naturleg del av denne filosofien.

– Juryen håpar at nyetablerarar og andre gründerar merkar seg dette og held fast på nynorsken, og nyttar han til sin fordel i næring og marknadsføring, seier Anders Riise.

Juryen i Noregs Mållag håpar også at prisen er til inspirasjon for Arne Brimi og folka rundt, og gjev kraft til også å nytte nynorsk i det vidare arbeidet. Det trur vi vil løne seg.

Prisen vart delt ut i Vågå i dag.

Juryen for Nynorsk næringslivspris er Anders Riise, leiar, Marianne Granheim Trøyflat, Olin Johanne Henden, Kristofer Olai Ravn Stavseng og Øystein Skjæveland.

108 ordførarar krev nynorsk for skuleelevane sine på Google

108 ordførar i fylke og kommunar med nynorskelevar har skrive brev til Google og krev nynorskversjonar av program som er mykje i bruk i skulen.

Kvart år byrjar mellom 7 000 og 8 000 førsteklassingar med nynorsk som opplæringsspråk i norsk skule. Det er over 90 000 i grunnopplæringa.

– Det er viktig for oss, som ordførarar, at desse barna skal ha like høve til å bli trygge på språket sitt og digitale ferdigheiter som andre elevar i norsk skule, seier ordførar i Stad Alfred Bjørlo i pressemeldinga.

I ei undersøking Framtida.no gjennomførte i fjor, svara fire av fem lærarar ved nynorske skular at klassen deira må bruka digitale ressursar på bokmål minst éin gong i veka – sjølv om dei kunne ønskt dei var på nynorsk.

Bergen og Stavanger støttar kravet

Blant dei 108 ordførarane som støttar oppropet er ordføraren i Bergen Marte Mjøs Persen, Stavanger-ordførar Kari Nessa Nordtun og fleire andre frå språknøytrale kommunar og nynorskkommunar.

Saman krev dei at Google har eigne språkversjonar for nynorsk av programvare og appar på:

  • G Suite for utdanning, inkludert program for tekstbehandling, rekneark, presentasjonar, kalender, videomøte og e-post
  • Google Chromebook
  • Google Classroom
  • Nynorsk rettskrivingsprogram

LES OGSÅ: Elevorganisasjonen: – Viktig at kommunane torer å investere i digitale læremiddel

Ber Google om å støtta nynorskelevane

Google er éin av to store aktørar for digital infrastruktur i grunnskulen og vidaregåande opplæring.

– Dessverre tilbyr ikkje Google nynorskversjonar av program og appar eller tilfredsstillande nynorske rettskrivingsprogram. Me vil med dette brevet oppmoda Google til å gjera det mogleg for skulane å bruka tilboda som dei tilbyd, og samstundes støtta opp om nynorskelevane, seier Alfred Bjørlo.

Initiativet til brevet er teke av mållaga i Ørsta, Volda, Stranda og Ulstein. Nynorsk kultursentrum, Noregs Mållag, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har samarbeidd om å organisera oppropet.

Dei bed Google om eit samarbeid for å få nynorsk på plass i den digitale infrastukturen for skulen.


LES OGSÅ: Mållaget krev at nynorsken blir sikra i digitale læremiddel

Meir enn 200.000 kroner til nynorsk på festivalar og turnear

0

Nynorsk kultursentrum får i overkant av 200.000 kr frå Kulturdepartementet. Det vil dei bruke til å formidle nynorsk på utstililngar og arrangement.

– Dette gir oss høve til å formidle nynorsk på turnear med utstillingar og arrangement i heile landet og på festivalane våre, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum, i ei pressemelding.

Regjeringspartia delte 21. januar 2021 ut gåveforsterkingsmidlar. Nynorsk kultursentrum får desse midlane fordi Fritt Ord, Sparebank1 Søre Sunnmøre, Sparebankstiftinga Hardanger og Sparebanken Vest har gitt rause bidrag til stiftinga i 2021.

– Vi er glade for at vi har gode samarbeidspartar, både nasjonalt og lokalt, som bidreg til meir språk, kultur og kunnskap til heile landet, seier Sandsmark.

I 2021 skal Nynorsk kultursentrum arrangere Poesifestivalen i Ulvik, Litteraturdagane i Vinje og Festspela i Ørsta og Volda. Stiftinga skal òg sende ut nye utstillingar om dialekt og bibelspråk, og arrangement for både barn og vaksne, på turné til kommunar i heile landet, skriv dei i pressemeldinga.

Nytt håp for bokbåten «Epos»

0

27 kommunar på Vestlandet vil arbeide for at bokbåten «Epos» igjen skal ut på bølgjene i teneste for litteraturen.

Den tradisjonsrike bokbåten vart sett på land i fjor, til store protestar frå mange hald.

No vil kommunane teste ein desentralisert modell for eit litteraturhus på sjøen. Planen er å organisere ein litteraturfestival på den tradisjonsrike båten med formidling av litteratur, samtalar, utstillingar og utlån av litteratur.

Det er Strilabiblioteket i Alver kommune som eig pilotprosjektet, der også Kvam herad og Ullensvang kommune er med, melder Hardanger Folkeblad.

– Nedlegginga av bokbåttenesta har vore eit stort tap for kulturlivet på Vestlandet, særleg for dei små stadene langs kysten og langt inn i fjordane, skriv Strilabiblioteket i ein søknad om stønad til Fritt Ord.

Båten skal etter planen gå mellom 27. september og 25. november. Førebels har Kvam fått tildelt éin dag der båten skal liggje ved kaia i Øystese. Kommunane har sjølve ansvar for å laga program og stilla med personale.

Biblioteksjef i Kvam, Ragna Helene Soldal, seier ho er svært begeistra for prosjektet. (©NPK)

Stortingspolitikar ut mot NRK: – Trengst meir konkrete svar enn gode intensjonar

0

NRK klarte ikkje nynorskkravet for 2020. No etterlyser Tore Storehaug (KrF) og Kringkastingsringen konkret handling som sikrar auka nynorskbruk i statskanalen.

Måndag annonserte NRK at dei ikkje klarte kravet om 25 prosent nynorsk i 2020. Den endelege utrekninga synte at berre 24,2 prosent av innhaldet til NRK var på nynorsk.

Dårlegast stod det til på nett, der berre 17 prosent av innhaldet var skrive på nynorsk.

Stortingspolitikar Tore Storehaug (KrF) seier i ei pressemelding til Framtida.no at han forventar meir av statskanalen:

– Det er bra at NRK sine talspersonar seier dei tek det på alvor og vil betre seg, men her trengst det meir konkrete svar enn gode intensjonar.

– Bør sikte høgare

2019 var første – og einaste – året NRK har klart kravet, med 25,2 prosent innhald på nynorsk.

– Eg forventar meir av NRK. Tidlegare ser det ut som at ein har sikta seg inn på å klare målet hårfint. Ein bør sikte høgare enn det, seier Storehaug.

Stortingspolitikaren peikar på at NRK har sterk kompetanse på opplæring av nynorskjournalistar, mellom anna gjennom rekrutteringstiltaket Nynorsk Mediesenter i Førde, og etterlyser konkret handling:

– Når ein likevel ikkje når måla ventar eg å sjå konkrete forslag til korleis ein skal få auka nynorskbruken så ikkje denne situasjonen kjem igjen og igjen.

Kringkastingsringen: – Tilset fleire nynorskjournalistar

Kringkastingsringen meiner det er flott med krafttak, å vekkje sovande nynonorskbrukarar og å ha språkkontaktar i redaksjonane, men at desse tiltaka ikkje er nok:

Inger Johanne Ruset er leiar i Kringkastingsringen, som arbeider for språkmangfald i norske medium. Foto: Kringkastingsringen

– Det er berre éi løysing på dette: tilset fleire nynorskjournalistar, seier leiar Inger Johanne Ruset i ei pressemelding.

Ho peikar på at nynorsktala i aktualitetskanalane NRK1, P2 og P3 og på NRK.no har vore jamt låge i mange år, og at dersom NRK verkeleg vil ta grep, så er fleire nynorskjournalistar i desse kanalane den naturlege staden å starte.

Ruset registrerer at NRK-sjefen legg noko av skulda på koronaviruset, men meiner at problema stikk djupare enn som så.

– Den ekstraordinære situasjonen har heller avslørt korleis det eigentleg står til i aktualitetsprogramma og i nettredaksjonane.

Ruset peikar på at dersom det var nok nynorskjournalistar i NRK, så ville ikkje koronasituasjonen hatt så mykje å seie for nynorskprosenten, og at ein skulle tru pandemien råka språkformene nokolunde jamt.

– No ser det ut til at nynorsk er noko ein held på med på solskinsdagar og i medvind, men om det smell og buttar imot, så fell ein ned på bokmål. Eg tykkjer det er synd, seier Ruset, som lovar å ta opp problemstillinga med NRK-sjefen ved første høve.


Les også intervjuet med artist og «nynorsktalent» Synne Vo: – Eg har alltid vore den irriterande i klassen som har vore nynorskforkjempar.

Foto av Ronny Brede Aase: Gyldendal. Kollasj: Framtida.no

NRK klarte ikkje nynorskkravet i 2020: – Skuffande

0

NRK kunne juble over å ha nådd nynorskprosenten for første gong på 50 år i 2019. I 2020 svikta statskanalen igjen.

NRK annonserte måndag at dei ikkje klarte kravet om 25 prosent nynorsk i 2020.

Den endelege utrekninga syner at berre 24,2 prosent av innhaldet til NRK var på nynorsk.

– Her må vi ta rev i segla og skjerpe oss, seier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til NRK.

Kringkastingssjefen peikar på at dei mange direktesendingane knytt til koronapandemien har trekt prosenten ned, då statskanalen ikkje har nok nynorsktalande programleiarar på dei nasjonale flatene.

– Ekstra ille

Det er likevel på nett at det står dårlegast til med nynorsken hjå NRK: Berre 17 prosent av det skriftelege innhaldet til statskanalen var på nynorsk.

Det er også ein tilbakegang frå 2019, året NRK nådde det samla kravet, då nynorskdelen på nett var 18 prosent.

– Vi har gått ned frå i fjor og det er ekstra ille, seier språksjef i statskanalen, Karoline Riise Kristiansen til NRK.

Ho seier statskanalen lyt bruke meir nynorsk, og vekkje dei som har nynorskkompetanse, men ikkje er flinke nok til å bruke den.

– At vi greidde det i 2019 kan ikkje bli ståande som eit eingongstilfelle, seier Kristiansen til NRK.

Mest nynorsk er det hjå NRK 2 og NRK Super, med høvesvis 30,6 og 29,9 prosent nynorsk.

Norsk Målungdom: – Treng sjå språket sitt, også i krisetid

– Vi har forståing for at 2020 var eit heilt spesielt år, der andre ting enn språk var i fokus. Det er likevel skuffande, for nynorskbrukarane treng å sjå språket sitt, også i krisetid, seier Gunnhild Skjold, leiar i Norsk Målungdom, i ei pressemelding.

Leiar i Norsk Målungdom, Gunnhild Skjold. Foto: Frida Pernille Mikkelsen / Norsk Målungdom

Ho peikar på at det ikkje berre er i statskanalen nynorsk vart nedprioritert i fjor, og viser til at fleire universitet har nytta pandemien som ei orsaking for å ikkje gje eksamensoppgåver på nynorsk.

No forventar målungdomleiaren betring i år:

– NRK treng å ha gode nok rutinar til at dei også hugsar på nynorskansvaret sitt når det er andre ting som står i fokus. Dei rutinane håpar eg dei får på plass i 2021, seier Skjold.


Målungdommenleiar Gunnhild Skjold (t.v.), Unge Venstre-nestleiar Ane Breivik og AUF-leiar Astrid Willa Hoem er skuffa over Unge Venstre-vedtaket. Foto: Ingunn V. Steinsvåg , Unge Venstre, Bent Sønvisen/Ap

Ålesund blir medlem av LNK

Noregs største nynorskkommune har meldt seg inn i Landssamanslutninga av nynorskkommunar.

– Det er naturleg å gå inn i ein fellesskap med andre nynorskkommunar, seier Ålesund-ordførar Eva Vinje Aurdal (Ap), og legg til:

– For oss handlar det no om nynorsken sine kår for framtida, og at vi tar den kampen nasjonalt. Eg trur det vi har gjort i Ålesund kan vera eit steg vidare i den kampen.

Etter at kommunestyret i Ålesund vedtok å gjera kommunen til ein nynorskkommune, må no statlege organ skriva til kommunen på nynorsk.

Eva Vinje Aurdal håpar òg at LNK kan vera vegvisarar på både teknologifronten og når det gjeld arbeidsmetodar, og gje gode idear og motivasjon til å koma seg vidare i språkarbeidet.

Eva Vinje Aurdal (Ap) blir ordførar i den nye Ålesund kommune. Foto: Ap
Ålesund-ordførar Eva Vinje Aurdal håpar å få mykje godt ut av medlemsskapen i LNK. Foto: Ap

– Ikkje heilt smertefritt

Det har vore stor diskusjon om språket i den no litt over eitt år gamle storkommunen på Sunnmøre. Ordføraren vedgår at det ikkje har gått heilt smertefritt for seg, og nokre tilsette i den gamle bokmålskommunen Ålesund har argumentert med at det er vanskeleg å læra seg nynorsk og at folk ville slutta.

– Då er det viktig at vi har gode støttetilbod og opplæring, seier ordføraren.

Alle medlemskommunane til LNK får nynorskkurset På sakslista gratis, og Ålesund får no tilbod om dette.

Språkbruksplan

Ålesund kommunestyre har fått ros for språkbruksplanen som kommunen vedtok i desember. Eva Vinje Aurdal seier det ligg fleire tiltak enn nynorsk i planen.– Det handlar også om klarspråk og at vi skal kommunisera meir forståeleg. understrekar ho.Kommunen skal òg laga ein plan for språkopplæring i skular og barnehagar.
No framover handlar det òg å skaffa seg programvare og verktøy som skal hjelpa kommunen til å bli ein god nynorskkommune.

Vidar Høviskeland
Vidar Høviskeland er dagleg leiar i LNK.

– Velkommen

Dagleg leiar i LNK, Vidar Høviskeland, er strålande nøgd med at Ålesund kommune no melder seg i inn i organisasjonen.

– Vi helsar Ålesund kommune velkommen som medlem i LNK. Det er viktig at nynorskkommunane står samla for å skapa positive haldningar til nynorsk språk og kultur, og at vi samstundes passar på at statlege styresmakter bidreg til å gjera det lettare å vera nynorskbrukar. Med den største nynorskkommunen som medlem står vi endå sterkare.

Sjå lista over medlemmar i LNK her!

Historisk eksamenspris blir til skrivekonkurranse for ungdom

0

Fridthiov Oos’ pris har blitt delt ut i over 100 år, og går normalt til dei beste eksamenssvara i nynorsk. Men på grunn av koronaen blir prisen no erstatta av ein nasjonal skrivekonkurranse.

Elevar under 20 år over heile landet er no inviterte til å skriva om språk i den nye skrivekonkurransen i regi av Framtida.no, Magasinett og Fridthiov Oos’ legat.

Edmund Austigard er forlagsdirektør ved Det Norske Samlaget. Foto: Samlaget
Edmund Austigard er forlagsdirektør ved Det Norske Samlaget. Foto: Samlaget

– På grunn av koronaen blei det ingen norskeksamen i fjor vår på vidaregåande. Og derfor ingen eksamenssvar å juryera. No inviterer me til skrivekonkurranse og premierer dei tre beste svara i anda til Fridthiov Oos’ legat, seier direktør i Det Norske Samlaget, Edmund Austigard.

Fridthiov Oos’ legat er forvalta av Samlaget.

Prominente prisvinnarar

Mellom tidlegare vinnarar av Fridthiov Oos’ pris er tidlegare NRK-sjef Einar Førde, nobelprisvinnar og superforskar Edvard Moser og Ottar Grepstad. Mellom prisvinnarane er det også fleire forfattarar.

– Som forlag leitar me alltid etter unge som har lyst til å skriva. Heng deg med, så kan det henda at du også endar opp med å skriva bok på Samlaget. Og har du ikkje lyst til å vera med, men likevel ambisjonar om å skriva, så ver ikkje redd for å kontakta Samlaget. Det kan vera langt fram og mange år til eit ferdig manus, men ein stad må ein starta, seier Austigard.

SJÅ DEI BESTE EKSAMENSSVARA FRÅ DEI SISTE ÅRA HER!

Ønskjer debatt om språk

Dei tre vinnarane av skrivekonkurransen får 5000 kroner kvar i premie. Elevane får tre oppgåver å velja mellom.

Her kan deltakarane velja mellom å skriva om kva nynorskroboten kan ha å seia for framtida til nynorsken, kva som må gjerast for å ta vare på dei språklege rettane til mindretalet eller skriva om endringar i dialektmangfaldet.

– Framtida.no ønskjer å vera ein viktig debattarena for unge, og eg håpar mange unge blir med på skrivekonkurransen vår, seier redaktør i Framtida.no, Svein Olav B. Langåker. I fjor sette nyhende- og debattavisa for unge rekord i talet på bidrag i skrivekonkurransar og publiserte også rekordmange debattinnlegg.

Sjå oppgåvene i skrivekonkurransen her!