Heim Nyhende 110 med i kampen om å bli årets friluftskommune

110 med i kampen om å bli årets friluftskommune

Ved utgangen av Friluftslivsåret 2015 skal årets friluftskommune kårast.

 

Då fristen for å melde seg på gjekk ut 30. juni, hadde 110 kommunar fatta vedtak om å bli friluftskommune. Det inneber at kommunen forpliktar seg til å gi friluftsliv auka merksemd og dermed skape varige resultat i form av auka deltaking i friluftsliv i alle delar av befolkninga. Alle friluftskommunane er med i konkurransen når ein jury i november skal plukke ut tre finalistar og til slutt ein vinnar av tittelen Årets friluftskommune.

Nærmiljøet viktig

Dette er fjerde gongen at tittelen Årets friluftslivskommune vert delt ut. Ål kommune vann i 1997, Sandnes kommune vann i 2005, medan Sandefjord tok sigeren i 2009.

Friluftsrådenes Landsforbund og Miljødirektoratet er godt nøgde med oppslutninga:

– Tilrettelegging for friluftsliv der folk bur, er det som må til for å mobilisere fleire til å vere aktive i det daglege, seier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har dei siste fire åra gjennomført pilotprosjekt i sju byar for å få fleire folk ut på tur i nærmiljøet. Hovudformålet har vore å hente erfaringar og kunnskap om korleis kommunar og andre lokale aktørar best kan leggje til rette for at befolkninga får god tilgang til naturopplevingar og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø.

Mykje å gjere

Sjølv om mange i Noreg er aktive, er det framleis ein stor del av befolkninga som trenger å komme seg ut oftare, meiner Miljødirektoratet. Dei har summert opp erfaringane frå pilotprosjekta.

Ei viktig erfaring er at turområde bør vere i gåavstand frå der folk bur, for at dei skal bli brukt i det daglege. God informasjon, som skilt og kart, er også viktig for at områda skal bli tatt i bruk.

Områda bør også vere lagt til rette for fleire brukargrupper og for alle generasjonar. Nærområde bør kunne brukast til både fysisk aktivitet og rekreasjon, som transportåre, til leik og sosiale møteplassar. Men også til stille og ro for dei som har behov for det. (©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...